Mann med angst

[AnonymBruker]

Mannen min lider av angst. Vi fant det nylig ut (1 år siden), før det trodde vi bare at han var litt "rar". Han vil ikke dra til legen, da det er en del av angsten hans. Men jeg har sagt at han MÅ. Angsten påvirker hele vår hverdag, og jeg er i ferd med å miste alt av følelser for han. Han er så vanskelig å leve sammen med.

Han sier at han er svært redd for å komme seg til psykolog, fordi han frykter at det ikke hjelper, og da er han dømt til å ha det slik resten av livet.

Jeg prøver innimellom å hjelpe han, men begynner å miste motet selv.

Han er skeptisk til å ta legemidler mot dette også...

Vet ikke hva jeg ønsker med dette innlegget. Kanskje høre erfaringer fra andre som er i lignende situasjoner? Eller noen som har blitt kvitt angst.

Han har nok hatt angst siden han var rundt 17 år. Det er mye angst i familien hans. Og han har svært dårlig selvtillit. Han er veldig dømmende mot andre, og tror at andre dømmer han for alt. Han bruker ekstremt mye energi bare på å komme seg gjennom dagen, og orker svært lite.

Han får angst av småting som at jeg ombestemmer meg når han er på vei ut døra, for å dra på butikken, og sier at han skal kjøpe to melkakartonger istedenfor tre. Da blir han helt paralysert, og står lenge og ser bare dumt på meg. Han får hjertebank, får angst, og vet ikke hvordan han skal håndtere endringen i planen hans.

Det er stygt av meg, men jeg blir voldsomt irritert.

Jeg føler at jeg har havnet inn i noe jeg ikke visste om på forhånd. Føler meg litt lurt. Jeg ønsker ikke å leve et slikt liv. Men i gode og onde dager osv....

[Gjest Gjest]

Les litt om asperges syndrom.

Sier ikke at det er det, men "rar", rigid tankegang, angst, og at "det ligger til familien" er gjør at det ringer en liten bjelle her.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Tanken har slått meg!