Har et barn som sliter

[Gjest Mamma]

Vi er en familie på 4. Har et lite barn i barnehagealder og et barn som snart starter i tredje klasse.

Vi er i starten av 30 årene begge foreldrene.

Helt fra jeg ble sammen med mannen min for 11 år siden har jeg gradvis merket at han har et veldig sinne.

Han blir fryktelig sint, kaster ting, smeller i dører, skriker og kan virke truende.

Han har ved et par anledninger gitt meg noen småfiker, men aldri slått meg.

Jeg er en ganske rolig person, det skal ganske mye til før jeg blir sint. Og jeg krangler IKKE foran barna mine.

Men det gjør mannen min. Han kjefter, kaller meg stygge ting etc. foran barna.

Eldste barnet har flere ganger grått for å få han til å stoppe.

Jeg har så vondt i hjertet mitt ovenfor barna mine! Dette er det verste jeg kan tenke meg at de skal måtte oppleve!

Jeg har forsøkt få han til å gå på sinnemestringskurs, psykolog etc. for å få hjelp til sinnet sitt, men han nekter og blir bare enda mer sint når jeg foreslår det!

Jeg har truet med å gå ifra han, men han lar seg ikke affektere av det heller.

Jeg vil virkelig få familien vår til å fungere!

Eldste barnet klikket helt på faren sin i dag. Sparket og slo han. Skrek at han hater faren sin. Og det har skjedd før.

Han er også veldig engstelig av seg, selv om han er et aktiv og velfungerende barn. Både i fritiden og på skolen.

Så kommer spørsmålet; hvor kan jeg få hjelp til gutten min? Kan jeg ta direkte kontakt med BUP? Må jeg gjennom lege/helsesøster? Lærer? For hjelp skal han ha, ingen barn skal ha slike bekymtinger!

Det jeg håper på er at faren skjønner ALVORET og at han tar grep selv når han ser at sønnen sliter på grunn av han!

[Gjesten]

Jeg tenker mer på hva du kan gjøre med hjemmesituasjonen. Du lar barna dine se deg godta å bli behandlet slik som du blir. At sønnen din er sint, er helt forståelig. Det vil gå over når hjemmemiljøet gir mening for ham.

[Gjest Hanne]

Hvorfor klikket han på far? Fordi han ikke fikk lov til noe, eller fordi far var frekk og sint?

Det trenger da ikke være noe feil Pga at han klikket, søle barn kan da gjøre det?

Det virker litt voldsomt å involvere bup ol for dette, med mindre barnet i flere sammenhenger gir uttrykk for at det strever...

Dessuten er jo barnet bare symptomer på det virkelige problemer: nemlig far.... Om barnet blir sendt til 'behandling' og far fortsetter vil jo barnet tro det er han som er problemet i familien, når det egentlig er far.

[Gjest Hanne]

Damn autocorrect....

[Gjest mamma]

Takk for svar, "Gjesten".

Ja, jeg skjønner hva du mener. Jeg har ofte forsøkt svare tilbake, gi beskjed om at jeg ikke godtar etc. Men da akselerer sinnet hans enda mer, og da går det hvertfall utover sønnen føler jeg.

[AnonymBruker]

jeg vet du ikke spørr om det.men jeg synes du burde forlate han.når barna dine ser hvordan han behandler deg.kommer de til å oppsøke det i sitt eget liv når dem blir eldre og. jenter finner seg da en mann som behandler dem dårlig og guttene behandler sine damer dårlig. selvfølgelig finnes unntak noen blir helt motsatt men hvorfor ta den sjansen..og du kan umulig mene det er godt for deg å bli behandlet slik ?

[Pinkee]

Mener du det er greit å fortsette å bo under slike forhold med to barn? Når ene barnet tydelig viser at det har problemer med forholdene?

Hva tror du egentlig BUP kan gjøre, dem har faktisk ikke myndighet til å tvangsbehandle faren.

Men, for å svare på spørsmålet, du må gå gjennom fastlege for å få henvisning til BUP, har ungen problemer med skolen, kan du få skolen til å kontakte PPT. men etter hva jeg forstår så er det kun psykiske problemer pga voldelig far? Da er fastlege rette plassen å begynne.

[sequin]

Du kan ta han med til familievernkontoret,de er veldig flinke til å takle slike situasjoner.

Jeg kjenner en far og en sønn som slet med mye av det samme, sønnen adopterte farens måte å takle på og forholdet mellom dem raknet, sønnen gikk annenhver uke til familievernkontoret, med og uten foreldre. Etterhvert fikk de jobbet opp et godt bånd, faren og sønnen altså, det tok litt tid, men det funket god for dem

[Gjest Gjest]

Hvorfor vil du leve med en slik mann?

Skilsmisse!!

[Gjest mamma]

Takk for svar, "Hanne".

Han klikker på faren sin fordi han går meg i forsvar. Og "fordi pappa er så mye sint" som han sier.

Og han sliter mye med magevondt.

Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor han. Det må virkelig skje noe her hjemme. Jeg aner bare ikke hvor jeg bør starte.

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke barnet ditt som trenger hjelp, men du. Det er helt tydelig at barnet er redd for at noe skal skje deg og ønsker å beskytte deg. Det er totalt urimelig og uakseptabelt at ditt lille barn skal gå rundt og føle at det må beskytte moren sin mot faren sin.

Skjønner ikke mannen din at han ødelegger barnet sitt, så er det du som må gjøre noe: Går fra samboeren din. Barna dine har rett til å føle seg trygge på at ingenting vondt skjer med verken de eller mor.

[AnonymBruker]

Takk for svar, "Hanne".

Han klikker på faren sin fordi han går meg i forsvar. Og "fordi pappa er så mye sint" som han sier.

Og han sliter mye med magevondt.

Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor han. Det må virkelig skje noe her hjemme. Jeg aner bare ikke hvor jeg bør starte.

Du må begynne med å innse at de ikke er barnet ditt som er problemet her. Kan ikke far forandre seg så må du gå fra han.

[Gjest mamma]

Jeg skjønner så godt dere lurer på hvorfor jeg blir. Det lurer jeg på selv også. Men jeg tror han kan bli den pappa'n han egentlig bør være om han innser alvoret i dette....

[AnonymBruker]

Jeg skjønner så godt dere lurer på hvorfor jeg blir. Det lurer jeg på selv også. Men jeg tror han kan bli den pappa'n han egentlig bør være om han innser alvoret i dette....

Nei han kan ikke det. Du snur nesten skylden og problemet over på din sønn, og det er ikke han som er problemet her. Du må åpne øynene dine! Sett deg i respekt.

Krev at din mann går i sinneterapi, og gi beskjed om at dersom han går over grensen en gang til så flytter du fra han.

Det er dere som foreldre her som er problemet, ikke barne. Du, fordi du velger å bo med en sint barn som gjør barna sine redd for både seg selv og moren. Og selvfølgelig far fordi han faktisk er konemishandler.

[Gjest Marmot]

Det du beskriver ER vold. Psykisk og latent. Så enkelt er det bare. Om han ikke vil gjøre noe med adferden sin, må du rett og slett gå, ungene dine fortjener ikke å vokse opp slik.

[Gjest mamma]

Takk for alle svar.

Jeg skjønner at jeg er den som må gjøre noe.

[Sulosi]

Om ikke fysisk vold så er dette iallefall psykisk vold mot dine barn og deg, selv om du kanskje ikke føler det slik selv. Hjelp barna dine NÅ, om ikke så lenge til kan det være for sent.

[AnonymBruker]

jeg tror ikke han innser alvoret før DU tar med deg barna og flytter..for i utgangs punktet har han det fint nå han...hvorfor forandre på noe som fungerer for han!

har en kamerat som hadde en far lik denne.. og den dag i dag vil han verken ha kontakt med faren eller morra pga hans oppførsel og moren hans ble der...det er trist at det ble sånn men det kan skje om ingenting blir gjort.

lykke til

[Gjest Hanne]

[quote name='mamma' timestamp='1332187354' post='1066176

Men da tenker jeg fremdeles det er far som må gjøre noe med seg selv, og ikke barnet som i utgangspunktet er et normalt barn med normale reaksjoner. Det blir jo helt feil at han skal 'behandles' når han er den friske....

På meg virker det som om dere lever et dysfunksjonelt familieliv som nå gir utslag på barna. Det er din oppgave som mor å skjerme barna mot dette. Beklager å være tydelig- men om ikke din mann ser dette selv så er det veldig trist...... Og igjen, ditt ansvar som mamma å beskytte barna, ikke omvendt.

Takk for svar, "Hanne".

Han klikker på faren sin fordi han går meg i forsvar. Og "fordi pappa er så mye sint" som han sier.

Og han sliter mye med magevondt.

Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor han. Det må virkelig skje noe her hjemme. Jeg aner bare ikke hvor jeg bør starte.

[Gjesten]

Takk for svar, "Gjesten".

Ja, jeg skjønner hva du mener. Jeg har ofte forsøkt svare tilbake, gi beskjed om at jeg ikke godtar etc. Men da akselerer sinnet hans enda mer, og da går det hvertfall utover sønnen føler jeg.

Da burde du gå fra ham. Du burde ikke finne deg i sånt, for din egen skyld så vel som barnas.