Depresjon og nav - frustrasjon

19. mars 2012

Vel, det er ikke damen i telefonen sin skyld, så isteden for å rope det til henne i telefonen så skriver jeg det her.

Hvordan i all verden er det mulig at jeg skal bli frisk fra depresjon når jeg ikke har fått penger på kontoen siden 10. januar?

Å vente på sykepengene begynner å bli temmelig frustrerende. Jeg er smart nok til å ha bufferkonto, men ingen kan fortelle meg hvor mye jeg kommer til å få eller når jeg skal få det, og da kan jeg ikke akkurat "slå meg løs" og bruke penger på mer enn akkurat det jeg trenger. Jeg skal drive med "positive aktiviteter" og helst gjenoppta kontakt med gamle venner fordi jeg ikke har noe sosialt nettverk å lene meg på, men det er ikke så lett når jeg føler at jeg ikke har penger til å ta en lunsj på cafe eller ta toget til noen som bor i nabofylket, fordi jeg er nødt til å ha penger til mat og husleie iallefall for denne måneden og neste. Vet at mange har sånne problemer til daglig fordi de har dårlig økonomi av en eller annen grunn, så sånn sett er jeg heldigere enn dem fordi jeg har mulighet til å gjøre sånne ting til vanlig, det er jeg veldig klar over. Men det er så utrolig frustrerende å bare vente, vente og vente. Ringer og får beskjed om en ting, ringer en annen gang og får beskjed om en annen ting. Første gangen ville det "ta en ukes tid" for det var saksbehandlingstiden da, så skulle det ta tre uker, og nå får jeg beskjed om at "om vi krisemaksimerer så tar det fem uker", vel, jeg har allerede ventet i så mange uker at jeg krisemaksimerer litt ekstra og gjør det til ti uker, for nå stoler jeg ikke på dem lenger.

Ah, deilig å få det ut. Det er ikke særlig synd på meg, men frustrasjonsbegeret begynner å bli ganske fullt. Og når både legen og psykologen stadig vekk sier at jeg må kose meg litt hvis jeg skal få det bedre, så føler jeg at jeg ikke har så mye mer å gå på. Vet at mye er både gratis og billig, men akkurat nå unner jeg meg ikke å bake en kake en gang fordi det kan bety at alle middager i april blir til knekkebrød. Hurra!

Nå har jeg sagt det, så da kan jeg klistre på meg smilet og gå ut en tur.