Tror jeg har mistet meg selv.

[AnonymBruker]

Jeg slet lenge veldig psykisk, men en person fikk meg til å bli meg selv igjen. Dette er en person som betyr så utrolig mye for meg. Vedkommende er grunnen til at jeg har to bein på jorda i dag. Men relasjonen til denne personen tok brått slutt, og jeg forstod aldri helt hvorfor det skjedde, og har heller aldri fått svar på dette. Plutselig stod jeg igjen alene, som meg selv- et menneske jeg hadde blitt på grunn av denne personen. Alt ved meg selv minnet om personen. Sakte men sikkert prøvde jeg forandre meg, fordi jeg ikke klarte bli minnet på hvem det var som formet meg til den jeg var blitt. Nå har det gått så langt at jeg ikke kjenner meg selv igjen. Jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg ser meg i speilet, men kjenner ikke igjen jenta jeg stirrer inn i øynene- til tross for at hun ser likedan ut som hun alltid har gjort. Jeg kjenner ikke følelsene mine igjen, kjenner ikke tankene mine igjen. Hvordan skal jeg finne tilbake til den jeg var, jeg innser at det var idiotisk å prøve og kvitte meg med megselv- til tross for påminnelsene det gir.

[Gjest Gjest]

Jeg slet lenge veldig psykisk, men en person fikk meg til å bli meg selv igjen. Dette er en person som betyr så utrolig mye for meg. Vedkommende er grunnen til at jeg har to bein på jorda i dag. Men relasjonen til denne personen tok brått slutt, og jeg forstod aldri helt hvorfor det skjedde, og har heller aldri fått svar på dette. Plutselig stod jeg igjen alene, som meg selv- et menneske jeg hadde blitt på grunn av denne personen. Alt ved meg selv minnet om personen. Sakte men sikkert prøvde jeg forandre meg, fordi jeg ikke klarte bli minnet på hvem det var som formet meg til den jeg var blitt. Nå har det gått så langt at jeg ikke kjenner meg selv igjen. Jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg ser meg i speilet, men kjenner ikke igjen jenta jeg stirrer inn i øynene- til tross for at hun ser likedan ut som hun alltid har gjort. Jeg kjenner ikke følelsene mine igjen, kjenner ikke tankene mine igjen. Hvordan skal jeg finne tilbake til den jeg var, jeg innser at det var idiotisk å prøve og kvitte meg med megselv- til tross for påminnelsene det gir.

Kan d tenkes at hele situasjonen etterhvert ble for vanskelig å takle for den som hjalp deg? D er ikke alltid så enkelt for venner/familie å takle sykdom om d blir for mye sykdomsprat. Av og til må hjelpen være gjensidig!