Vil hjem...

[AnonymBruker]

I det siste tenker jeg bare på at jeg vil hjem og starte på nytt. Jeg flyttet hjemmefra i høst for å studere noe jeg synes er veldig spennende, men allikevel tenker jeg nå på å slutte. Det er flere grunner til at jeg tenker dette:

- Den første grunnen er at studiet mitt er et typisk humanist-studie som du ikke blir noen ting av, og jobbmulighetene etterpå er minimale. Dette gnager i bakhodet på meg hele tiden. Helt ærlig føler jeg at hele greia bare er et luftslott. I forelesningene lærer vi om emner som er så perifere og unyttige at jeg rett og slett har vanskelig for å ta undervisningen seriøst lenger. Jeg føler meg som en vits som tar opp studielån for å lære om disse tingene som ikke kommer noen til nytte og som jeg liksågodt kunne hatt som en hobby på fritida.

- Den andre er at jeg ikke har fått noen venner og er stort sett (les:alltid) alene. Dette tar naturligvis vekk mye av gleden ved å studere. Jeg er veldig sjenert og usikker som person, så har vel ikke taklet alt det nye så bra. De fleste andre medstudentene mine har for lengst blitt godt kjent og funnet sin plass, og det gjør det ekstra vanskelig for meg å bli kjent med noen nå som miljøet er så satt. Er redd for at de neste to årene vil bli en gjentagelse av dette på den sosiale fronten.

- Den siste grunnen er at jeg savner familien min og å, ja, bo hjemme... Da kunne jeg sluppet studielånet og i tillegg slippe å være konstant alene. Akkurat nå frister det så å flytte hjem, spare penger, og begynne på et eller annet på universitet som er det og som jeg faktisk kan få en jobb av å ha studert.

Det som gjør at jeg er i tvil er at jeg hele tiden har gitt foreldrene mine inntrykk av at jeg har det helt topp, har fått flere gode venner og er sosial hele tiden. Jeg ville ikke at de skulle bekymre seg for om jeg var ensom, alene i helgene osv. Jeg vet at de ville gått rundt og bekymret seg for meg hvis de visste hvordan det egentlig var, og enda mer når de ikke kunne gjøre noe for meg, så derfor løy jeg. Så hvis jeg nå plutselig sier at jeg vil slutte kommer de jo ikke til å skjønne noen ting. Synes det er veldig leit hvis de får vite at jeg har løyet hele tiden og mister tilliten til meg.

Jeg er også ikke helt sikker på om det er mye det at gresset virker grønnere på den andre siden. Akkurat nå frister et karriere-rettet, stabilt studie desidert mest, men før har jeg alltid følt motvilje mot den trygge, "kjedelige" veien. Så er det jo det at det vil føles litt som et tilbakesteg og personlig nederlag å flytte hjem igjen, og jeg kjenner ingen andre som har gjort det. Jeg har i tillegg avbrutt et studie før, dog bare et årsstudium, så føler at nå bør jeg fullføre noe, både for å komme meg fremover og for foreldrene mine sin skyld som kanskje vil bli skuffet. Jeg vet rett og slett ikke lenger, bare at det eneste jeg ser frem til for tida er neste ferie for da jeg kan dra hjem. Faget i seg selv synes jeg som sagt er gøy og spennende, men alle disse forholdene omkring det som jeg har beskrevet gjør at faget i seg selv ikke er nok.

Det ble litt langt innlegg, men jeg håper noen har noen råd om hva jeg burde gjøre. Kanskje det er noen med erfaringer som ser litt klarere enn meg hva som er lurt?

Jeg er forresten 20.

[Lovealii]

Er 20 selv, har avsluttet studier selv for å flytte hjem. Har søkt skole i Oslo, slike at jeg kan bo hjemme. Ser ingen nederlag i det. Å flytte hjem var det beste jeg gjorde.