Anonymitet på internett

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for oss mennesker å være anonyme på internett? Selv kunne jeg for eksempel aldri funnet på å poste et bilde av meg selv på KG, eller på andre måter røpet identiteten min. Men jeg forstår likevel ikke helt hvorfor det er sånn. Jeg vil jo tro at de fleste er den samme personen på nettet som de er i virkeligheten, så hvorfor skal det ha noe å si om noen man kjenner finner brukeren din på KG? Selv hadde jeg syntes det hadde vært kjempeflaut, men jeg vet egentlig ikke hvorfor. Kanskje det er fordi jeg av og til kan finne på å dele ting om meg selv på internett som jeg vanligvis ikke snakker om IRL? Eller kanskje det har noe med den friheten å gjøre, av å vite at uansett hva du sier eller hvem du snakker om så er det ingen du kjenner som kommer til å se det. Litt som din egen verdenm, på en måte. Selv er jeg medlem av flere "internettsamfunn" eller hva jeg skal kalle det, og har aldri postet bilde av meg eller delt noe avslørende på noen av dem.

Let's narrow it down:

Hvorfor er det så skummelt å poste bilde av seg selv/røpe hvem man er på internett?

Hvorfor er det så farlig om kjente finner brukeren din?

Hvorfor føler vi et behov for å gjemme oss under AB, sånn som jeg gjør nå?

Hva er det som gjør at man føler et behov for å holde identiteten sin hemmelig på nett?

Synspunkt?

[Cata]

Let's narrow it down:

Hvorfor er det så skummelt å poste bilde av seg selv/røpe hvem man er på internett?

Hvorfor er det så farlig om kjente finner brukeren din?

Hvorfor føler vi et behov for å gjemme oss under AB, sånn som jeg gjør nå?

Hva er det som gjør at man føler et behov for å holde identiteten sin hemmelig på nett?

Synspunkt?

Enkelt! Svaret er "Google+info=too much".

Om en eller to eller ti av mine venner leser KG og gjennomskuer at Cata egentlig er Petronella Nilsen som er 36 år gammel og bor i Karasjok (håper virkelig det ikke bor noen ved det navnet der... ) , så plager det meg minimalt. Det meste jeg skriver her er ting som mine venner vil vite uansett - fordi jeg har fortalt dem det på et eller annet tidspunkt.

Om jeg derimot hadde skrevet som den samme Petronella Nilsen så ville evt. fremtidige arbeidsgivere kunne google fram alt jeg noensinne har skrevet, fra det faktum at jeg kjøpte småblomstret sengetøy på torsdag (ufarlig) til at jeg led av depresjoner for 8 år siden (muligens litt mer skummelti jobbsøkeøyemed). Kort sagt, google gjør at hele livet ditt samles i en bøtte hvis du skriver under ditt rette navn.

Det blir "too much".

Skriver man med nick så kan mange faktisk gjennomskue en, noen vil ane noe og majoriteten har ikke peiling, men for at alle disse skal være helt sikre i sin sak så må de rett og slett spørre: "Er det du som er Cata på KG?" Ikke mange vil våge å gjøre det.

[AnonymBruker]

Å ikke være anonym på nettet kan nesten samenlignes med at noen tok opp alt du du sa i virkeligheten.

[AnonymBruker]

Om en eller to eller ti av mine venner leser KG og gjennomskuer at Cata egentlig er Petronella Nilsen som er 36 år gammel og bor i Karasjok (håper virkelig det ikke bor noen ved det navnet der... ) , så plager det meg minimalt.

Neida. Hun har flyttet.

http://no.netlog.com/petronellanilsen

[AnonymBruker]

På nett er jeg fri til å si hva jeg mener uten å tenke på konsekvenser. Ikke på den måten at jeg er slem eller trakasserer noen, men det at ting jeg mener ikke kan brukes mot meg.

Jeg har vært fostermor og den biologiske familien til fosterbarnet la meg for hat. De lette etter feil hos meg, og leter man grundig så finner man alltids noe å klage på. Jeg gjorde ikke noe de kunne ta meg for, men den minste lille bagatell ble blåst opp til uante dimensjoner. Hvis det ble observert at jeg spiste en sjokolade på en onsdag så representerte jeg et dårlig kosthold for barnet og barnet kom til å ende opp som overvektig og syk. Om jeg var mot innvandring var jeg høyreekstrem rasist, om jeg var for innvandring var jeg kommunist som støttet Stalin, om jeg stilte meg nøytral til innvandringsspørsmålet var jeg uengasjert og kunnskapsløs. Dette er bare eksempler, men illustrerer ganske greit hvordan hver minste lille bevegelse jeg gjorde ble kilde til kritisk granskning og svertekampanjer fra de biologiske foreldrene og storesøsknene til barnet.

Denne opplevelsen sitter hardt i meg, selv flere år etterpå. Og selv nå, lenge etter at fosterbarnet har flyttet fra oss, blir jeg stilt til veggs av denne familien om jeg treffer på dem. Jeg vil ikke under noen omstendigheter gi dem mer "skyts" å bruke mot meg, så jeg vil ikke at noe jeg skriver skal kunne kobles til meg som person.

Man kan argumentere med at jeg burde overse disse menneskene og kjøre mitt eget løp uten å la dem holde meg tilbake, men jeg har nå gjort mitt valg og står fast ved det. Det føles egentlig veldig greit.

[Cata]

Neida. Hun har flyttet.

http://no.netlog.com/petronellanilsen

Hjelpes, jeg trodde jeg fant såpass usannsynlig navn at det ikke kunne finnes. (Burde googlet ) Godt hun hadde flytta da .

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for oss mennesker å være anonyme på internett? Selv kunne jeg for eksempel aldri funnet på å poste et bilde av meg selv på KG, eller på andre måter røpet identiteten min. Men jeg forstår likevel ikke helt hvorfor det er sånn. Jeg vil jo tro at de fleste er den samme personen på nettet som de er i virkeligheten, så hvorfor skal det ha noe å si om noen man kjenner finner brukeren din på KG? Selv hadde jeg syntes det hadde vært kjempeflaut, men jeg vet egentlig ikke hvorfor. Kanskje det er fordi jeg av og til kan finne på å dele ting om meg selv på internett som jeg vanligvis ikke snakker om IRL? Eller kanskje det har noe med den friheten å gjøre, av å vite at uansett hva du sier eller hvem du snakker om så er det ingen du kjenner som kommer til å se det. Litt som din egen verdenm, på en måte. Selv er jeg medlem av flere "internettsamfunn" eller hva jeg skal kalle det, og har aldri postet bilde av meg eller delt noe avslørende på noen av dem.

Let's narrow it down:

Hvorfor er det så skummelt å poste bilde av seg selv/røpe hvem man er på internett?

Hvorfor er det så farlig om kjente finner brukeren din?

Hvorfor føler vi et behov for å gjemme oss under AB, sånn som jeg gjør nå?

Hva er det som gjør at man føler et behov for å holde identiteten sin hemmelig på nett?

Synspunkt?

Fordi informasjon kan bli misbrukt.

Det finnes websider som er ute etter å få selge din informasjon videre. Websider som har mengder av emailer opplistet slik at andre kan få tilgang til de.

Websider som gjerne gjerne tar dine bilder og legger annonser på slik at i tilfelle noen vil se så tjener de litt penger.

Da tenker jeg spesielt om det er bikinibilder eller bilder av pene kvinner.

Så la oss si at du legger ut din identitet her, med navn og bilde. Om du kommer i klammeri med noen, eller om noen får lyst til å være en skikkelig drittsekk, så tar de å lager en webside hvor det står feks at du selger sex for penger.

[Gjest Tirkes]

Jeg går ut fra KG her.

Om jeg røper hvem jeg er, så risikerer jeg at storkunder/arbeidsgiver kan søke opp postene mine her inne, og lese hva jeg mener politisk, at jeg himler med øynene på enkelte sexualitetstråder her inne, samt små irritasjoner om kollegaer i dagboken min her inne. Det er ikke fristende.

Jeg tror nok at min beste venninne, søstra mi eller kanskje mamma og ene broren min kunne kjent meg igjen her, om de leste 70% eller mer av det jeg poster. Alle mine eVenner, folk jeg kjenner gjennom gaming etc, ville kjent meg igjen ut fra 4% av postene mine her inne, for det er DEN personligheten jeg slipper løs her inne. Men de er engelsktalende alle mann og finner neppe Kvinneguiden.

Så lenge jeg er sikker på at Tirkes er kun på KG og ingen vil konfrontere meg med ting jeg har sagt eller gjort her inne (Feks skrive i en tråd at jeg kjeder meg hjemme når jeg har informert en venninne om at nei, jeg kan ikke sitte barnevakt i kveld), så hadde jeg følt meg veldig begrenset i hva jeg kan skrive om.

Så anonynimiteten er for meg viktig for at jeg skal kunne senke skuldrene og slippe meg selv løs. Det er litt godt å få sære ting ut av systemet i blant.

AB bruker jeg sjelden, men oftest når jeg skriver ting som folk ville kjent igjen "den virkelige" meg på. Jeg vet ikke hvorfor folk bruker det, jeg kan gjette på at det er merkevare-effekten. Navnet er et merkevare, selv et brukernavn. La oss si at bruker Tøffing kun poster på sex forumet, og kun poster at menn er tøffe og kvinner er svake. Så svarer han i en tråd om utroskap, noen trøstende ord og en smiley-klem. Også huker han for AB, litt fordi han ikke vil TS skal tro han er sarkastisk, og litt fordi han ikke vil ødelegge det tøffe ryktet han tror han innehar.

[hulaboer]

Alt du skriver på nettet lagres teoretisk sett for alltid. Så hvis du skriver noe som du senere er ekstremt flau over, så ligger det der da.

[AnonymBruker]

TS her. Interessante svar, jeg kjenner meg igjen i mye av det Tirkes skrev.

Men jeg mente ikke å bruke hele navnet, noe sånt ville aldri falt meg inn. Men hvis man poster bilder av seg selv på feks KG, og bruker sitt ekte fornavn, kan jo ingen google deg med mindre de VET at du har en KG-konto. Det jeg egentlig mente var hvorfor alt man gjør på internett skal være så hemmelig og anonymt selv om det teknisk sett er offentlig, og hvorfor det er så farlig om folk IRL "finner deg" på nettet. Det er lite jeg deler på forumer som KG under mitt ekte brukernavn som er veldig personlig, men likevel ville jeg fått panikk hvis noen hadde funnet kontoen min, fordi de da kunne gått tilbake og lest hva jeg mener og sier om ditt og datt... og selv om jeg fremdeles står for alt jeg har sagt, så synes jeg bare det er en veldig ekkel og rar tanke.

[hulaboer]

Det jeg egentlig mente var hvorfor alt man gjør på internett skal være så hemmelig og anonymt selv om det teknisk sett er offentlig, og hvorfor det er så farlig om folk IRL "finner deg" på nettet.

Fordi det er mange tullinger på nettet. For eksempel er nok omtrent alle kreasjonister og klimanekter er rene psykopater, og jeg siden jeg stadig diskuterer med slike er jeg redd for at de skal gå fysisk til verks for å tvinge meg til taushet. De skyr ingen midler.

[otilie]

i virkeligheten omgås man sin omgangskrets, som hos de fleste ikke er så sykt stor. Legger man ut all info om seg selv på nettet, så blir "omgangskretsen" større... flere folk vet hvem du er, og om deg... og tilogmed utenfor internett bør man jo være forsiktig med alt man legger ut om seg selv... og det er enda skumlere på internett... jeg kan gjerne fortelle mine nærmeste venninner om intime ting, men det blir litt annerledes om jeg hadde skrevet det samme på en blogg fks, eller her inne med fullt navn, bilde og adresse....

og internett er jo fin til å diskutere ting man gjerne ikke ville tatt opp med andre, kun fordi man kan være anonym, og man da ikke får noen tilbakemeldinger basert på hvem du er som person...

og ja, det er mange tullinger på internett, hvorfor de flyr rundt der inne og bare ønsker å skape kvalm vet jeg ikke.. men de er jo også en grunn til å være anonym, så man ikke får dem på nakken. Jeg har jo tilogmed fått "stalkers" her inne, selv om jeg er ganske anonym.. og jeg vet ikke hva om hadde skjedd om jeg hadde opptredt med fullt navn og adresse hos de. Jeg ønsker ikke å få plagsomme fjortisser på døra....

[AnonymBruker]

For min del ligger forskjellen mellom Internett og hverdagen for øvrig i at det som skrives på nettet, blir værende. Og denne varigheten er fundamentalt forskjellig fra vanlige samtaler og møter, som jo er fanget i øyeblikket og kun blir værende igjen som et spor hukommelsen til de som er til stede.

Tenk på alt tøvet du sier i løpet av en dag. Og tenk på om noen gikk etter deg og filmet alt tøvet du sa. Det er ganske dramatisk å få alt samlet, dokumentert og foreviget når det stort sett er hverdagssnakk som er mest egnet til å blåse bort med øyeblikket.

Den muligheten mister jeg når jeg skriver på nettet. Jeg vil gjerne være med i samtaler her også, men den temporale strukturen er en annen her. Det har ikke så mye å gjøre med at jeg ikke, for å si det med x antall realitydeltakere, "står for den jeg er", men den jeg er, er en flyktig skapning. Jeg vil ikke at noen skal ta opp de dårlige vitsene jeg kommer med i kantina på skolen og høre på dem fem dager senere, og jeg vil heller ikke ha en permanent identitet her som for alltid farges på godt og på vondt av mine midlertidige tanker. Jeg vil ikke arkiveres.

Derfor.

[AnonymBruker]

Det handler om personvern, enkelt og greit. Jeg står for alt jeg mener og sier på nettet, men jeg velger å være anonym pga at det finnes syke mennesker der ute. Kanskje de misliker mine meninger og holdninger, og derfor vil gjøre livet surt for meg? Sjansen er større for at de får det til dersom de vet hvordan jeg ser ut, hva jeg heter og hvor jeg bor.

[Arlea]

Rett og slett fordi jeg ikke stoler på alle som eventuelt i fremtiden kan finne på å google meg. Ikke at jeg eeegentlig innbiller meg at jeg er verdens mest spennende person å google, men man vet jo at det skjer ganske ofte. Ting man har skrevet på nettet kan virke helt feil når det blir tatt ut av kontekst, og i tillegg har en veldig lite kontroll over ting når en først har lagt det ut. Hvem vet om disse trådene fortsatt er oppe og ruller om flere år? Jeg er i såfall lite interessert i at folk skal kunne koble mitt navn mot noe jeg har skrevet her, både fordi noe er personlig (kanskje ikke superpersonlig, men likevel, bare sånne tråder som "hvordan trives du på jobben?" og "hvor mange seksualpartnere har du hatt?"). Når jeg skriver med et nick uten at dere vet hvem jeg er, er informasjonen ufarlig, men har lite lyst til å knytte navn til disse tingene.

Jeg har også hatt dårlig erfaring med en sjalu kjæreste som uten mitt vitende overvåket databruken min. Jeg hadde ikke noe å skjule for han mens vi var sammen, men da det ble slutt ble det slitsomt.

[Larsern]

Kan man ikke bare innføre et frivillig register hvor de som ikke ser noen problemet med å identifisere seg og sin kommunikasjon kan gjøre dette, og samtidig la de som ikke ønsker det få slippe?