Savner besteveninna mi...

[AnonymBruker]

Nå har jeg gått 4 laaaange måneder uten særlig kontakt med besteveninna mi. Vi har ikke hatt så masse kontakt fordi jeg har vært ute å reist backpacker mestparten av tiden. For meg har dette vært krevende måneder med masse inntrykk av hvordan folk lever i andre deler av verden. Og få disse inntrykkene og ikke kunne dele de med noen jeg virkelig er glad i, var veldig hardt for meg.

Flere ganger siden jeg kom hjem fra den store reisen, har jeg grått sårt fordi savnet er så stort. Vi har snakket masse på facebook. Har ikke hatt mulighet til å snakke på mobil da jeg mistet den på turen. *typisk meg* Nå holder jeg på å gå på veggene fordi jeg ikke har sett henne siden jul, og da holdt vi ikke på så masse en gang fordi det var så tettpakket program hele jula.

Er det noen som har vært i samme situasjon før, som har noen råd til hvordan jeg kan vokse fra meg dette store savnet.

[Glynis]

Hvis du er SÅ desperat så låner du en telefon og ringer henne, Skyper med henne så mye du kan og besøker henne? Savn etter en venninne trenger ikke akkurat bearbeidet som en vond kjærlighetssorg, du må heller bare pleie vennskapet med å faktisk være med henne og snakke med henne.

[Gjest Nuppdupp]

mhm be henne laste ned skype.. så kan dere se og snakke med hverandre. dessuten kan du ringe fra en telefonkiosk eller kjøpe en billig mobil

Endret 16. mars 2012 av Nuppdupp

[Gjest Badabing]

Skjønte ikke dette. Du skriver at du har kommet hjem. Kan du ikke bare ringe henne?

Ellers er det ikke uvanlig at man blir veldig emosjonell og nesten får kultursjokk etter en sånn tur.

[AnonymBruker]

Det må da vær mulig for deg å skaffe deg en telefon selvom du mistet den du hadde når du var på tur?

Kan dere ikke avtale et møte via facebook da? Du kan vel fortelle henne om følelsene dine?