1 eller 2 barn?

[AnonymBruker]

Vi har nå fått en fantastisk datter. Jeg er sammen med en mann som har to barn fra før og disse seg jeg selvsagt på som min datters søsken. Det er 12 og 16 år mellom dem, men jeg føler ikke at de er noe mindre søsken selv om de ikke er tett oppå hverandre.

Jeg har alltid drømt om 1 barn. Aldri hatt behov noen flere. Er selv vokst opp med en halvbror som jeg ikke har hatt noen særlig kontakt med og har derfor ikke merket noe til det å ha et søsken tett oppå meg og har heller ikke savnet det.

Når jeg sier til mine veninner at jeg ønsker meg bare et barn så får jeg sterke reaksjoner.

Hun blir bortskjemt

Så egoistisk du er

Tenk når hun blir mobbet

Tenk om hun ikke får venner osv osv osv

Jeg tenker slik at det er ikke ALLE som ønsker seg et søsken.

Jeg vil kunne gi ALL min kjærlighet til mitt vidunderbarn og ikke måtte tenke på at om 10 min så skal den andre få.

Det er enklere å dra på ferie med 1 barn og ikke 2. Det blir billigere med tanke mat,klær idrett etc.

Jeg håper dere ser tegningen.

Jeg vil gjener høre deres synspunkter.

TS

[AnonymBruker]

Du behøver ikke å "forsvare" ditt liv for andre. De har ingenting med dette å gjøre. Du behøver rett og slett ikke å si noe som helst om dere noen gang kommer inn på temaet. Det er rett og slett en privatsak.

Hilsen en annen som kun har et barn, og som ikke skal ha flere.

[AnonymBruker]

Hun blir bortskjemt

Tenk når hun blir mobbet

Det er opplest og vedtatt at hun blir bortskjemt og at hun blir mobbet altså? Bare et spørsmål om tid før mobbinga starter?

Må være fantastisk å kunne se fremtiden så krystallklart. Kan du be dine "venninner" gi meg neste ukes lottorekke?

Hev deg over det de sier. Du trenger ikke deres tillatelse til å leve livet som du ønsker med det antallet barn du ønsker.

[AnonymBruker]

Det er opplest og vedtatt at hun blir bortskjemt og at hun blir mobbet altså? Bare et spørsmål om tid før mobbinga starter?

Må være fantastisk å kunne se fremtiden så krystallklart. Kan du be dine "venninner" gi meg neste ukes lottorekke?

Hev deg over det de sier. Du trenger ikke deres tillatelse til å leve livet som du ønsker med det antallet barn du ønsker.

ÅÅÅ herlig svar. Fikk meg til å smile

[Gjest Spinell]

Det første du skal tenke på er at alle andre ikke har noe med dine valg med hensyn til antall barn. Det er akkurat like egoistisk å velge å få fire, tre, to eller ingen barn som ett.

Bortskjemt velger man selv om barnet skal bli. Det handler om oppdragelse, ikke om søsken. Etter min mening er oppdragelse like viktig uansett hvor mange barn man har.

Mobbet kan man også bli uavhengig av antall søsken, og man er ikke garantert å bli venner med søsknene sine, heller.

Ingen av motargumentene er dermed særlig gode.

Det man imidlertid skal tenke på når man velger å få kun ett barn, er at "sosialisering" med andre barn er viktig. Dette går stort sett helt automatisk i dag, siden så å si alle barn går i barnehage.

Feriereiser er en annen ting som man bør tenke på. Det kan faktisk være litt kjedelig å alltid reise alene sammen med foreldrene sine på tur. Hvis mulig: la barnet av og til få muligheten til å ta med seg en venninne på f.eks hytteturer.

Jeg er selv enebarn, og jeg har ikke savnet søsken. Noen enebarn savner søsken, andre gjør det ikke. På samme måte finner man også folk fra større barneflokker som skulle ønske de ikke hadde søsken.

Som enebarn fikk jeg mye voksenkontakt, lærte meg tidlig å kommunisere verbalt (og sikkert veslevoksent), og fikk mye og god oppfølging hjemmefra. Det samme er selvsagt mulig om man har flere barn, men klart det krever sitt.

[Gjest Søgni]

Det er for det første veldig frekt å legge seg borti hvor mange barn andre velger å få. Jeg regner med at de fleste familier er i stand til å vurdere selv hvor mange barn de ønsker og har kapasitet til. Hvorfor skulle deres valg være mindre reflektert og gjennomtenkt enn valgene til folk med flere barn?

I den grad det skulle finnes fordeler med søsken, så sier det ingenting om oppveksten ditt barn vil få som enebarn. Dessuten er vel barndom og oppvekst osv. litt mer sammensatt enn at antall søsken/ingen søsken avgjør hvordan ditt barn vil bli.

Folk burde slutte å validere egne verdier og valg ved å blande seg borti at andre gjør det annerledes/sammenligne slik.

[Gjest solbærpiken]

Jeg ville være så glad om jeg bare kunne få ett.

Er det noe jeg har skjønt så er det at folk blander seg borti de meatvprivate ting, som jeg ikke skjønner de har noe med;

Er du singel, maser de om du skal få deg kjæreste, eller om du kanskje er homofil (ja, jeg har fått den)

Har du kjæreste maser de om å flytte sammen

Har du samboer er det stadig spm om dere ikke skal gifte dere

Er du gift og uten barn er det spm om dere ikke skal bli en til snart

Har man ett barn er det spm om man ikke snart skal få en til, slik at det første ikke blir alene og det ikke blir for stor aldersforskjell...

Jeg er så lei av at kollegaer og naboer og foreldre og venner av foreldre og egne venner til stadighet ikke er fornøyd med hvor jeg er i livet

[#Mj#]

om jeg får barn noen gang vil jeg ha mer enn ett. litt fordi de da kan vokse opp sammen, at de hvertfall har ett annet barn rundt å feks ferier. men og fordi jeg synest det er veldig fint å ha søsken i voksen alder, spessielt når man begynner å bli gammel.

men det er jo ingen garantier, ting kommer garantert ikke til å skje sånn som jeg forestiller meg det.

det er ingen som har noe med hvor mange barn du vil ha! det må nesten du og mannen finne ut. det er veldig mangen mennesker som tydeligvis ikke skjønner at mennesker er forskjellige og kan være veldig fornøyde med å gjøre andre valg i livet.

[Hedda-78]

Jeg ville aldri ha gjort samme valg som du, men likevel synes jeg at det er helt feil av dine veninner å mene noe som helst om ditt privatliv. Skulle du liksom la de presse til å få et barn du ikke ønsker? Det er jo like frekt uansett om man har ett barn fra før av, eller om man har fem barn fra før av. Dette er ditt og din manns avgjørelse, og det er jo dere som må ta konsekvensene av deres valg, uansett om dere velger ett eller flere barn. Det er ingen som har noe med å blande seg opp i andres familieliv.

[AnonymBruker]

Som andre har svart er det jo privat hvor mange barn man velger å få, og det kunne ikke falle meg inn å spørre folk om hvorfor de ikke vil ha en til, med mindre det var nære venner kanskje... Men jeg har en mor som var enebarn og som aldri har trivdes med det. Har selv en søster som er 2-3 år yngre, og vi har et godt forhold.

Kjenner også enebarn som er fornøyd med å være enebarn, men har inntrykk av at de fleste helst skulle ønske de hadde et søsken. En venninne av meg som er enebarn opplever at alle forventningene fra foreldrene er tunge å bære, har du søsken har du andre som kan hjelpe deg å leve opp til alt foreldrene ser for seg... Ikke at man bare skal please foreldrene sine, men det kan jo være tungt å ikke gi dem det de ønsker seg likevel...

Tror for eksempel min yngre søster har vært glad for at jeg er eldst sånn at hun slipper unna mas om barnebarn

Men dette er mitt syn da, og at andre helst vil ha et enebarn må man selvfølgelig respektere

[Elibo]

Det er ditt liv, din kropp og ditt valg hvor mange barn du vil ha.

Jeg for min del har 5. Og det er noe jeg selv har valgt ikke mine venner/familie.

[CathFoto]

Jeg er enebarn og har ikke savnet søsken i oppveksten. Pga at jeg var eneste barn(utgift)så reiste jeg mer enn vennene mine, og da jeg var liten var jeg litt bortskjemt. Mobbet ble jeg aldri og har(og hadde)masse venner. Som enebarn lærer du fort å bli kjent med andre for å ha noen å leke med, det jo heller ikke gitt at søsken er venner? Om barnet blir bortskjemt styrer kun foreldrene, ingen andre.

Jeg tenker at det viktigste med å få barn er å ha tid til de. Noen har tid til fem, mens andre synes det holder med ett. Barnet ditt vil jo heller ikke være enebarn mtp at det har to halvsøsken.

[SummerJoy]

Du gjør akkurat som du vil.

Det er STOR forskjell på å ha 1 og 2 barn og man bør være motivert og klar for det, for livet blir snudd på hodet i forhold til det å ha 1 barn. Ser du fordelene med 1 barn så skal du holde på de, og ikke bry deg om hva andre mener.

Det er ikke utelukkende positivt med søsken alltid heller. Har ofte dårlig samvittighet for eldste min, for lillebror er en krevende liten type.

[Wit1]

Vi har bare ett barn, og kan ikke få flere heller. Hun er ikke mer bortskjemt enn andre barn, og hun har mange venner.

Selvsagt har det fordeler innimellom å ha søsken, men hun har mange andre fordeler som ikke de med søsken har.

I tillegg er hun en våken og oppvakt jente som ligger forut i skolearbeid og evne til å bedrive samspill og samarbeid med andre.

Det er DU som velger.

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon, TS. Synes vi må slutte å høre på hva "folk" sier og mener.

Da jeg ikke hadde barn, var det galt. Nå som vi har ett, er det galt å ikke ha to. Man kan aldri tilfredsstille dem. Lev ditt eget liv!

[Gjest Misteltein]

Folk skal blande seg opp i alt.

"Hvorfor har du ikke barn?"

"Er det ikke på tide å få barn snart?"

"Er du kvalm? Jaså, er du gravid nå?!"

"Ja, har dere fått bare ett barn.....?"

"Skal dere bare ha ett barn..?"

"Syns du ikke at det er egoistisk å få bare ett barn?"

"Hvordan skal dere bare ha ett barn?"

"Unner dere ikke barnet deres å få oppleve gleden med søsken?"

"Ja, har dere fått bare to barn.....?"

"Skal dere bare ha to barn...?"

"Ja, har dere fått bare tre barn....?"

"Skal dere bare ha tre barn...?"

Ja.. Skjønner du hvor jeg vil hend?

Folk blander seg opp i alt. Det er alltid noen som kommer til å si noe på hva du velger. Pust ut, og velg hva dere syns passer best for dere. Det er nemlig det som teller!

Jeg får sikkert høre det etter hvert, jeg også. Jeg har bare ett barn ennå, men har ikke funnet mannen i mitt liv. Jeg må se hva som skjer i framtiden, men velger å ikke stresse det. Foreldrene mine er tilfreds med det ene barnebarnet nå.

Endret 17. mars 2012 av Misteltein

[AnonymBruker]

Jeg synes de som velger å få et barn ikke tenker nok på barnet. Hva når det er voksent og du/dere faller bort? Da har dette ene barnet ingen andre.

[Ciara]

Jeg synes de som velger å få et barn ikke tenker nok på barnet. Hva når det er voksent og du/dere faller bort? Da har dette ene barnet ingen andre.

Det er vel å overdrive, selv om man ikke har søsken kan man da fint å ha mange mennesker rundt seg. Jeg er enebarn, men er gift og har barn, og har i tillegg en ganske stor omgangskrets.

[Gjest Misteltein]

Jeg synes de som velger å få et barn ikke tenker nok på barnet. Hva når det er voksent og du/dere faller bort? Da har dette ene barnet ingen andre.

Hvis jeg faller bort så har min sønn fortsatt far, farmor, farfar, mormor, morfar, tanter og onkler. Dette er bare i den nærmeste omgangskretsen for han har en stor slekt.

(Nå skal det sies at jeg ønsker meg flere barn, men jeg har ikke funnet mannen i mitt liv ennå. Om jeg treffer han så blir det kanskje flere barn om det går.

En venn av meg har et barn fra før av. Hun og mannen prøvde å få barn i 12 år uten at det gikk.)

[AnonymBruker]

Samboeren min har et rasshøl av en bror! De hadde nok glede av hverandre i oppveksten, men de siste årene har broren kun vært en pest og plage. Han har oppført seg veldig dårlig. Lurt samboeren min trill rundt og svindlet han for et stort beløp penger pluss en rekke andre ting.

Ikke alle søsken er til det gode...