Synes du barnet ditt er pent/vakkert?

[AnonymBruker]

Wow, så mange politisk korrekte svar det var her!...

Så klart, smak varierer, men det ER enkelte trekk som oppfattes som pene/mindre pene, både med hensyn til barn og voksne...

Jeg har 3 barn i nær familie som dessverre er "litt mindre pene", ikke stygge, men de har fått de verste ansiktstrekkene fra begge foreldrene... Det betyr ikke at det ikke er noe de kan vokse seg litt av... Særlig for jenter kan mye endres i tenårene med napping av buskete øyenbryn, oppbacking av selvtillit, litt sminke...en grå andunge kan bli en svane... :-)

Og, nei, det kunne ikke falt meg inn å si hva jeg syns om utseendet deres til deres foreldre etc, såpass "politisk korrekt" må man være.

På en annen side gidder jeg ikke å si "ahhh, så vakker" etc dersom jeg hilser på noen med en ny "mindre pen" baby, men jeg roser alltid likevel, f.eks "så nydelig hårfarge hun har", "så lange øyenvipper", for stort sett har alle barn og alle voksne har NOE pent ved seg som man kan trekke frem uten å lyve.

[GammelKaktus]

Jeg synes gutten min er den fineste i hele verden

Noe jeg er sikker på enhver mor føler om sitt barn

[Mamma1]

Jeg kommer fra en storby, men bodd på landet i mange år nå og oppdaget at det er mange barn her rundt omkring med sånn typisk bondeaktig utseende.

Det er liksom at du ser dem med indre øyne sitte på traktor`n og melke kua om noen år...

Mine barn er heldig med utseendet de er veldig pene begge to, foreløpig også væremåten er ikke noe å klage på.

Så får vi no se når ungdomstiden kommer med drikking og dørsmelling

Hva i alle dager? Syns ærlig talt du er nedlatende her nå.. Hva mener du med et bondeaktig utseende? Det blir jo som at jeg skulle si at jeg bor i Oslo og syns barna der ser ut som noen typiske byklyser. Ser de for meg om noen år, der de står på plata og dealer og snakker kebabnorsk...

[Silfen]

Mine barn er normalt pene alle sammen, skiller seg ikke ut verken negativt eller som det man kaller vakkert. Men det er jo klart at jeg syns de er fine, men at andre er penere enn dem har jeg ingen problemer med å se.

[Calypso]

Jeg kommer fra en storby, men bodd på landet i mange år nå og oppdaget at det er mange barn her rundt omkring med sånn typisk bondeaktig utseende.

Det er liksom at du ser dem med indre øyne sitte på traktor`n og melke kua om noen år...

Wow...

[Gjest imli]

Eg tykkjer begge ungane mine er pene, finnest sikkert mange som objektivt sett er penare, men dei er i alle fall ikkje mindre pene, for folk utan noko spesielt forhold til dei kommenterar og at det er pene ungar.

Eg er sjølvsagt like glad i begge to, men skal eg vera ærleg, ser eg at den eldste er penare enn den yngste. Dei er ganske like, men eldstemann har liksom litt penare trekk - større auge og penare forma munn. Minsten var derimot veldig pen som heilt nyfødd - han hadde masse hår og såg liksom ikkje sånn "skalla og samanklemt" ut. Men etterkvar mista han alt håret og vart kanskje meir ordinær... Og så vart han penare igjen rundt 2-årsalderen. Eldstemann fekk ein "dårleg start" - tatt med vakuum, påfølgande merkeleg hovudform... Men vart penare då han var 4-5 mnd og har eigentleg berre vorte penare og penare synast eg.

[AnonymBruker]

Wow, så mange politisk korrekte svar det var her!...

Så klart, smak varierer, men det ER enkelte trekk som oppfattes som pene/mindre pene, både med hensyn til barn og voksne...

Jeg har 3 barn i nær familie som dessverre er "litt mindre pene", ikke stygge, men de har fått de verste ansiktstrekkene fra begge foreldrene... Det betyr ikke at det ikke er noe de kan vokse seg litt av... Særlig for jenter kan mye endres i tenårene med napping av buskete øyenbryn, oppbacking av selvtillit, litt sminke...en grå andunge kan bli en svane... :-)

Og, nei, det kunne ikke falt meg inn å si hva jeg syns om utseendet deres til deres foreldre etc, såpass "politisk korrekt" må man være.

På en annen side gidder jeg ikke å si "ahhh, så vakker" etc dersom jeg hilser på noen med en ny "mindre pen" baby, men jeg roser alltid likevel, f.eks "så nydelig hårfarge hun har", "så lange øyenvipper", for stort sett har alle barn og alle voksne har NOE pent ved seg som man kan trekke frem uten å lyve.

Viss jeg hadde kommet med en liten baby og noen hadde sakt "så fin hårfarge hun har" tror jeg at jeg hadde stusset litt syns personen var rar. Hvem sier det om en baby liksom?

[Edie]

Akkurat her har jeg måttet bite i meg egne ord. Før jeg fikk barn kunne jeg ikke skjønne foreldre som ikke så lenger enn sin egen nesetipp og oppriktig mente at deres barn var penest.

Jeg ser på meg selv som et normalt intelligent, oppegående menneske. Objektivt sett ser jeg lett at andre barn er gode, søte eller har mindre attraktive trekk. Allikevel så mener jeg at vår sønn er verdens nydeligste barn.

[Joe]

Jeg synes at min datter er det absolutt vakreste barnet jeg har sett.

Jeg har lurt litt på det, om hun faktisk er så nydelig som jeg tror, eller om det bare er noe hjernen min er programmert til å synes uansett, fordi hun er min datter.

Jeg ser jo at mange andre barn også er utrolig nydelige, og noen er ikke bemerkelsesverdig nydelige, men likevel søte på sin måte. Jeg har så langt ikke sett et stygt barn.

Da er det heller pga personlighet, oppførsel, tonefall, ansiktsuttrykk som gjør at de oppleves mindre pene.

Endret 13. mars 2012 av Joe

[Gjest Misteltein]

Ja. Det syns jeg.

Jeg syns han har flotte ansiktstrekk, pene øyne, og en søt nese. Det peneste på hele han syns jeg er håret hans. Han har nydelig, mørkt og fyldig hår. Det gjør seg godt på det lille hodet hans!

[Gjest Shake-shake]

JA! Jeg synes babyen min er vakker.

[Niennas]

"Skjønnhet kommer innenfra".

Mer riktig blir det vel egentlig ikke.

Nå er melsekken her hjemme bare 11 uker, og hun har ikke den store personligheten enda, men vi synes hun er det vakreste i verden! Og også fordi hun er den hun er. Bare hun smiler på den måten. Bare hun lager akkurat DE godlydene. Bare hennes skrik høres sånn ut. Bare hennes armer strekker seg på den måten. Bare hennes ben dunker i gulvet på den måten

Man elsker vel barna sine fordi de er ens barn. Enten de ser sånn eller slik ut eller er midt i verste trassen.

Sånn har jo naturen utstyrt oss - hadde stått dårlig til med menneskerasen hvis vi skulle være selektive ovenfor ungene våre

Nå har det seg sånn at jeg har møtt melsekken din - og vil påstå at hun er et fysisk nydelig barn!

__

Jeg synes mitt barn er over gjennomsnittet pent. Spesielt med lue på, da hun har utstående ører. Neida, jeg synes virkelig hun er veldig pen, at hun har nydelige trekk!

[ViljaH]

Ja! Han er nydelig. Han har veldig pent ansikt, og nydelige øyne. Selve håret er fint, men hårfestet er litt snålt enn så lenge. Jeg er objektiv her, jeg er veldig glad og imponert over hvor vakker han er. Det subjektive kommer inn når jeg ser andre barn, eller bilder av dem, og tenker "jeg liker min sønns føtter bedre enn de der".

Forøvrig er det mange andre som også bemerker at han er pen. Ikke til han, og ikke alltid til meg, men via via får jeg høre de har sagt det.

Jeg håper bare nestemann også er heldig med utseendet, kjedelig om det er stor forskjell på søsken der.. Jeg ser uskjønne barn overalt.

[AnonymBruker]

Stor forskjell på unger. Det finnes selvsagt de som ikke er så pene sånn etter "standarder", men det vil alltid være noe fint ved barn, nettopp fordi de er barn. Jeg ville aldri sagt at et barn er stygt.

Min datter er ikke typisk "prinsesse-pen", men hun har veldig søte, rampete trekk. Hun har et skikeklig lurt smil, og et glimt i øyet som sjarmerer de fleste. Så hun er uansett verdens flotteste for meg. At andre ikke syns det samme, det spiller vel ingen trille?

[Gjest Madelene1]

Er det virkelig sånn at alle foreldre synes sitt barn er det vakreste i verden -på innsiden og utsiden? Og når det gjelder barnets utseende, klarer man som forelder å i det hele tatt se objektivt på det (jo,skjønnhet er subjektivt, men ikke verre enn at de fleste vil synes kate winslet ser bedre ut enn moskva marit)?

Jeg har aldri sett et penere/søtere/godere baby enn mi ega.

Hun er helt fantastisk. :rodmer: :rodmer:

[AnonymBruker]

Jeg synes at min datter er det absolutt vakreste barnet jeg har sett.

Jeg har lurt litt på det, om hun faktisk er så nydelig som jeg tror, eller om det bare er noe hjernen min er programmert til å synes uansett, fordi hun er min datter.

Jeg ser jo at mange andre barn også er utrolig nydelige, og noen er ikke bemerkelsesverdig nydelige, men likevel søte på sin måte. Jeg har så langt ikke sett et stygt barn.

Da er det heller pga personlighet, oppførsel, tonefall, ansiktsuttrykk som gjør at de oppleves mindre pene.

Du har nok et, objektivt sett, veldig vakkert barn!

Jeg var innom bloggen din for en tid tilbake, og ble helt tussete av bildene av barnet ditt. Veldig pent (og med en pen mamma også, det hjelper nok!).

[Silfen]

Veldig mange barn er forøvrig langt vakrere i 1-2-3 årsalderen enn de ender opp som. Jeg lurer på om det har med beskyttelsesinstinktet de skal trigge fra naturens side, med store øyne, butte neser, runde kinn etc.

[Gjest imli]

Veldig mange barn er forøvrig langt vakrere i 1-2-3 årsalderen enn de ender opp som. Jeg lurer på om det har med beskyttelsesinstinktet de skal trigge fra naturens side, med store øyne, butte neser, runde kinn etc.

Det er sant, dei fleste småungar er i verste fall gjennomsnittleg søte, og mange er veldig pene, medan det ikkje er heilt slik med vaksne

[AnonymBruker]

Det er jammen fantastisk at vi er skrudd sammen slik at "alle" syns sine egne barn er vakrest i hele verden

Mine barn er veldig søte og nydelige, men ikke de mest billedskjønne i verden. De hadde ikke vunnet i en modellkonkurranse for å si det sånn. Men heldigvis er de for meg de beste i verden.

[AnonymBruker]

Jeg synes barnet mitt er verdens fineste!

Men jeg at jeg ser det objektivt likevel. Min sønn på snart 3 har et nydelig ansikt, som et "dukkefjes".