Synes du barnet ditt er pent/vakkert?

[Gjest Trådstarter]

Er det virkelig sånn at alle foreldre synes sitt barn er det vakreste i verden -på innsiden og utsiden? Og når det gjelder barnets utseende, klarer man som forelder å i det hele tatt se objektivt på det (jo,skjønnhet er subjektivt, men ikke verre enn at de fleste vil synes kate winslet ser bedre ut enn moskva marit)?

[AnonymBruker]

Babyer ser da alle ganske lik ut? I mine øyner er bortimot alle like skjønne ihvertfall. Har bare sett en bokstavligtalt stygg baby i mitt liv.

[AnonymBruker]

Nei, har sett mange barn som er mye penere ett mitt. Men jeg elsker det da fullt like høyt.

[Nerine_]

Jeg syns mine barn er finest i verden Men syns de aller fleste andre barn er veldig fine også.

Men jeg er absolutt ikke enig med AB over her som syns alle babyer ser omtrent like ut

[Gjest Marmot]

Jeg synes sønnen min er den fineste gutten som finnes!

Men samtidig ser jeg at det finnes barn som ved en objektiv vurdering ville blitt sett på som penere.

[AnonymBruker]

Både jeg og søsteren min var hjerteknusere med blonde krøller, store blå øyne, og generelt harmoniske vesener. Veldig utadvendte! Folk likte visstnok å ha oss på fanget. :D Jeg var et veldig lite skeptisk barn og likte alle. Var veldig smilende, og smiler fortsatt en del i dag. :-D

[O'hara]

Hva er pent?

Det er vel ingen som har den fasiten, og det vil være en forholdsvis umulig oppgave å vurdere alle ulike babyene objektivt?

Og, før jeg fikk unger selv, så synes også jeg at "alle så like ut", men det synes jeg ikke lengre. Nå ser jeg i større grad de ulikhetene til forskjellige babyer.

Frøkna vår er, objektivt sett, en normalt pen jente, men hun har noen fordeler med at hun har mye hår og er stort sett i bare godt humør. Jeg har venner som har barn jeg synes er mindre pen, men som er pene grunnet de har en utrolig fin sjarm.

Synes ikke utseende er det alene som er avgjørende for om en unge er pen eller ei.

Ei "prinsessefin" jente som furter, sutrer og bare er vanskelig, vel hun er ikke pen lengre i mine øyne.

Men, i mine øyne så er jenta vår den vakreste i hele verden. Jeg blir aldri lei av å se på henne, og jeg føler meg ufattelig heldig som fikk akkurat henne

[Sophie-Ann]

Ingen av mine barn er vakre, i bokstavelig forstand. Men de er utrolig sjarmerende og har nydelig utstråling, og det syns jeg teller mer enn å være vakker.

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en storby, men bodd på landet i mange år nå og oppdaget at det er mange barn her rundt omkring med sånn typisk bondeaktig utseende.

Det er liksom at du ser dem med indre øyne sitte på traktor`n og melke kua om noen år...

Mine barn er heldig med utseendet de er veldig pene begge to, foreløpig også væremåten er ikke noe å klage på.

Så får vi no se når ungdomstiden kommer med drikking og dørsmelling

[Frk Lakrispipe]

Ja,det syns jeg. De er pene, men ikke vakrest i verden. Det er fordi det er så mye som er pent og alle barn er pene på sin egen måte. Jeg syns de er pene fordi jenta ligner på meg og gutten på pappan.

[AnonymBruker]

Mitt barn var veldig pent, i allefall det første året. Fin og rund hodeform, og rene trekk, smilende. Hun fikk alltid mye oppmerksomhet, også fra helt fremmede som stoppet oss på gata og sa jeg var heldig som hadde et så pent barn (!).

Nå er hun ca to, og nå ser jeg at de andre barna rundt oss, i barselgruppa osv, har tatt igjen. Nå synes jeg selvsagt datteren min er veldig sjarmerende, men skiller seg ikke ut som spesielt pen blant andre, bare helt vanlig.

For min del kunne hun gjerne ha ventet med å bli pen til litt uti tenårene. Tror det er bedre å være en "late bloomer" enn å bruke opp penheten i sitt første leveår. Men, men...

[lillehval]

Jeg synes gutten min er utrolig skjønn <3 men jeg kan også se at andre barn er vakre men i mine øyne er barn vakre når de er likefram og ærlige! Og det er jo de fleste barn

[AnonymBruker]

Døtrene mine er faktisk veldig vakre. Lange, slanke og muskuløse. Som små gasellebarn. De har begge langt, blondt hår og vakre ansikt. Den ene har blå øyne, den andre grønne.

Mener jeg klarer å være objektiv når jeg sier det.

Til opplysning har de ikke arvet så mye fra meg, deres mor.

[AnonymBruker]

Jeg syns mitt barn er veldig vakkert, men jeg har sett ET barn jeg syns var vakrere, sånn å se på. Men jeg elsker jo sånn ca. alt med min egen datter så hun vinner jo uansett.

[Jens]

Ingen av mine barn er vakre, i bokstavelig forstand. Men de er utrolig sjarmerende og har nydelig utstråling, og det syns jeg teller mer enn å være vakker.

Sønnen min er veldig pen. Høy, mørk med veldig glimt i øyet. Datteren min er mere søt og sjarmerende. Har sett maaange barn som er vakrere enn mine, men mener at mine har kulere personligheter.

Endret 13. mars 2012 av Jens

[Gjest frøken am]

"Skjønnhet kommer innenfra".

Mer riktig blir det vel egentlig ikke.

Nå er melsekken her hjemme bare 11 uker, og hun har ikke den store personligheten enda, men vi synes hun er det vakreste i verden! Og også fordi hun er den hun er. Bare hun smiler på den måten. Bare hun lager akkurat DE godlydene. Bare hennes skrik høres sånn ut. Bare hennes armer strekker seg på den måten. Bare hennes ben dunker i gulvet på den måten

Man elsker vel barna sine fordi de er ens barn. Enten de ser sånn eller slik ut eller er midt i verste trassen.

Sånn har jo naturen utstyrt oss - hadde stått dårlig til med menneskerasen hvis vi skulle være selektive ovenfor ungene våre

[Lyra]

Jeg syns jenta mi var en veldig vakker baby, var aldri "skviset" som mange nyfødte er. Nå er hun 14 måneder og ei søt lita jente som stort sett alltid er smilende og blid, noe som sikkert bidrar til alle "å, så søt"-kommentarene. Hun er dessverre like fotogen som sin far da, de har begge en egen evne til å ha halvlukkede øyne på bilder

[Gjest Tine]

Jeg synes sønnen min er verdens peneste.

[Arkana]

Jeg har ennå ikke sett noen jeg synes var penere enn mine barn, de er vakrest i verden for meg.

[Harlekin]

Jeg synes faktisk hun er veldig pen, lyst hår og med lange, mørke øyenvipper (som hun dessverre ikke har arvet fra meg). Men hvor objektivt dette er, vet jeg ikke. Uansett er det ikke det som teller, for meg er hun det beste barnet i verden!