Medisin?

[AnonymBruker]

Hei dere

Jeg er ei jente på snart 23 som tar allmenn påbygg ved Sonans først nå grunnet problemer i fortiden.

Jeg har yrkesfaglig bakgrunn og dermed ingen realfag.

Valg for videre utdanning stod mellom Økonomi og Juss. Kommer forøvrig ikke inn på Jussen i norge selv om jeg får toppkarakterer i fagene mine nå til våren.

Alltid syns at medisin også er spennende, men har ikke latt tanken streife meg engang pga høye inntakskrav.

Men har nå funnet ut at man kan ta dette i utlandet, f.eks Polen, hvor snittet ligger på 4.

Jeg har alltid hatt lyst til dette siden jeg var liten, men har vært litt redd for å i det hele tatt tenke på det pga snittet mitt.

Jeg vil isåfall ta et ekstra år hvor jeg tar realfag og lærer meg disse skikkelig. (Eks på Privatskole). Skal tross alt ha ansvar for andre, og vil ha det beste grunnlaget som mulig.

Syns dere at dette ville være verdt det, eller er jeg for 'gammel' til å utsette høyere utdannelse enda et år? Jeg er også litt redd for blod, barnslig nok, men mange sider dette vil gå over?

Jeg er klar over at man må være 100% innstilt for å studere dette, men jeg har som sagt vært litt redd for å i det hele tatt tenke på det, lot meg gjøre det først idag. Dermed er det litt nytt for meg.

Tar gjerne imot tips og innspill

Takk!

[Lammelåret]

Selv om det kan være lettere å komme inn på et studium i utlandet må du ikke forveksle det med at studiet i seg selv er enklere å gjennomføre.

Jeg synes ikke du er for gammel, nei. Absolutt ikke.

[AnonymBruker]

Selv om det kan være lettere å komme inn på et studium i utlandet må du ikke forveksle det med at studiet i seg selv er enklere å gjennomføre.

Jeg synes ikke du er for gammel, nei. Absolutt ikke.

Absolutt ikke!

Derfor jeg eventuellt skal ta et år med realfag (Ikke bare de jeg trenger for å komme inn), for å være medt mulig forberedt.

[Lammelåret]

Absolutt ikke!

Derfor jeg eventuellt skal ta et år med realfag (Ikke bare de jeg trenger for å komme inn), for å være medt mulig forberedt.

Så bra! Lykke til!

[sequin]

Jeg har "lekt" med samme tanker som deg, jeg er også redd for alderen min også tenker jeg på dette med blod og slike ting, men med medisinstudiet kan man gå så mange grener etterpå og man kan jo velge spesialisering som har med andre ting enn blod/innvolder å gjøre.

Jeg håper du finner ut av hva du vil, og at du følger magefølelsen din når det kommer til studier

[Pannekakehore]

Medisin er galskap.

- Det har blitt vanligere å studere medisin i utlandet.

- Medisin er et statusyrke

- Det er flest leger per snute i Norge.

-- Alt dette peker på at tilbudet av leger er høyt.

Å opprettholde gode arbeidsbetingelser, lønn, tid, vakter osv vil bare bli progressivt vanskeligere etterhvert som legetilbudet øker.

Nå forsvinner turnustjenesten, så nå er du ikke garantert en prøvetid på sykehus hos en arbeidsgiver. Det var for vanskelig for Hdir å administrere, da ventelistene hopet seg opp. Det var lukrativt for legeforeningene å kvitte seg med turnustjenesten, fordi man da så at man kunne lage en barriere for utenlandsstudentene, og motvirke overbefolkningen av leger.

Summa summarum vil du

- slite med å få deg jobb (norske studenter foretrekkes, i rekkefølgen oslo,ntnu,tromsø-bergen.

- bære med deg et stigma om at du er mindre verdt enn kollegaene dine

- måtte tåle forferdelige arbeidstider med mye vaktbelastning og uregistrert overtid for å få jobb, dette vil etterhvert også gjelde revmatologi og nevrologi. (Det er for mange damer som ønsker easy way out, så da blir det krangel også her).

Motivasjonen din for å lære realfag skjønner jeg ikke helt. Så fort du er igjennom fysiologien og farmakokinetikk, så trenger du ikke kunne en dritt om matte. Du kan være dum som et brød.

Jeg tenker bare en ting når jeg leser hva du skriver: Skylapper.

[AnonymBruker]

Kjør på, du er ikke for gammel! Og det som skrives over her er heller ikke den hele sanneheten, så ikke tenk på det. Kan utdype mer senere, for liten tid nå.

[cornflake_girl]

Ikke for gammel, men kjære deg: Er du virkelig, virkelig interessert i å sudere medisin, hvorfor ikke heller ta opp fag og få gode nok karakterer til å komme inn i Norge...? Er ikke å anbefale å dra til Polen f.eks.! Er som nevnt over her nye regler hva gjelder turnus f.eks., det kommer til å bli harde tider for medisinstudenter fra utlandet fremover nå.

[AnonymBruker]

Ikke for gammel, men kjære deg: Er du virkelig, virkelig interessert i å sudere medisin, hvorfor ikke heller ta opp fag og få gode nok karakterer til å komme inn i Norge...? Er ikke å anbefale å dra til Polen f.eks.! Er som nevnt over her nye regler hva gjelder turnus f.eks., det kommer til å bli harde tider for medisinstudenter fra utlandet fremover nå.

Takk for svar alle.

Fordi at jeg kommer til å utsette utdannelsen med minst 2 år da. Kanskje til og med 3. Er så høye krav. Jeg har yrkesfag fra reform 94 som ikke kan forbedres :/

Er det virkelig så umulig å få seg jobb med medisinutdannelse fra utlandet?

[Pannekakehore]

Er det virkelig så umulig å få seg jobb med medisinutdannelse fra utlandet?

Umulig å kvantifisere. Det vesentlige er to ting: omlegging av struktur, og dermed et system som minner om det de har i USA, der får de som studerer i utlandet og er fra USA opprinnelig omtrent ikke komme tilbake til USA. De kaster bort hundretusener av dollar i karibien, og står på bar bakke. Nr.2: det er en stor mengde studenter som nå interesserer seg for medisin. Hvis du leser intervjuet med Spetalen på e24 som var for noen dager siden, så forteller han om hvilke aksjer du IKKE skal satse på, og det er de yrkene hvor det er mest studentinteresse i øyeblikket.

Et annet ganske vesentlig problem med det å være i utlandet, er at dersom du skal jobbe med pasienter (klinisk) og du skal inn i nybegynnerstilling som da blir ortopedi, bløtdelskirurgi og indremedisin, dersom det skal være det samme som i dag, da må alt du lærer av sykdom til syvende og sist resultere i at du vet hvilke undersøkelser du må ta, og hva slags behandling du må igangsette, på hva slags type sykehistorie og funn. Og her er en utenlandsmedisiner som fisk på tørt land. Du kan ikke vite alt. Men siden du ikke har studert i Norge, kan du heller ikke ha noen feeling for hva du BURDE kunne, og hva det er GREIT at du ikke kan! Dette innebærer en uungåelig kafka-følelse, du må kikke deg over ryggen konstant, til du langsomt har opparbeidet deg forståelse for NORSKE algoritmer. Spesielt gjelder dette antibiotika og bruk av CT.

De jeg har sett av polen-medisinere, de har jobbet i Norge som turnuslegevikarer. Når du gjør det, så kommer du inn i systemet. De begynner gjerne å jobbe uten at de kan så mye, du kan rett og slett ikke lese deg vekk fra usikkerheten allikevel. Og det er nok din eneste sjanse på å få jobb, prøve om igjen og om igjen over hele landet på å få en vikarstilling for en syk nybegynnerlege, eller gravid nybegynnerlege, og så satse på at du kan få noen måneder fri fra studiet, eller ta et år på nytt, for å få jobbet litt på et sykehus som da kanskje vil ansette deg. Det er faktisk SÅ svart på legearbeidsmarkedet nå.

Svartmaling til side, de legene som har vært i utlandet, men jobbet ved norske sykehus før, de har fått jobben gjort like greit som de som var i Norge. Flinkeste legen, mest kunnskapsrike jeg vet om, hun hadde studert i et annet nordisk land. Jeg vet om 1 flink en fra ungarn, og en flink en fra polen. Du kan bli god. Men du skal slite for å bli valgt foran en fra NTNU.

[AnonymBruker]

Jeg studerer i Polen og går 5. året. Har ikke bare vært en dans på roser. Det er tøft å bo i et fremmed land så pass mange år, borte fra familie venner og kjæreste. I noen byer i Polen så er det mange som ender opp med å repetere noen år pga enkelte fag. På et av kullene var det 25% som måtte repetere året. Lærerene her nede kan være litt mer konservative enn det man er vant til i Norge. Det er obligatorisk oppmøte i så å si alle fagene. I Norge er det jo mer sånn ansvar for egen læring, og er ditt eget problem om du ikke kommer i timene osv. Så kan bli en liten kultursjokk. De fleste som er motiverte og leser klarer jo seg. Mye prøver i de første årene av studiet og man føler man blir litt "utlest", men nå i 5. klasse så har det vært veldig rolig for engangs skyld! Nå har vi sånne blokkfag, litt mer interessant.

Ellers er det jo ganske mange norske som er her nede, så man blir en godt sammensveiset liten gjeng. Det er jo koselig på en måte, at alle kjenner alle. Og det er billig å bo her. Polen er liksom ikke så ille som jeg hadde trodd først. Så for meg meg et skikkelig U-land.

Har forstått at det er noen endringer av lover og regler med tanke på jobb i Norge etter endt utdanning. De har tenkt å ta bort turnustjenesten, og det blir da vanskeligere for folk som studerer i utlandet å få autorisasjo. Men litt usikkert på hvordan det blir tilslutt. Du bør sjekke opp i det.

Studiet her nede er jo også på englesk, så blir jo en fordel om man har lyst til å jobbe i utlandet og spesielt i engelsk-talende land. Jeg tenker litt på å studere i et annet europeisk land, men får se hvordan det blir:)

[Gjest norah]

Beklager så utrolig mye for en total O.T her - men Pannekakehore er det sykeste brukernavnet jeg har sett her noengang

Regner med du er glad i pannekaker, i den grad at du er villig til å hore deg for å få det.

Nok om det - fortsett debatt.

[AnonymBruker]

http://www.ansa.no/Fag_og_Land/Fag/Medisin/

Fremdeles mulig. En tar en risiko med de fleste utdannelser, man må på et punkt bare stole på seg selv og hoppe i det.

[Eriks]

Om du enda ikke har begynt på utdannelsen ville jeg droppet det.

Å gi seg ut på en dyr, 6-årig utdannelse som ender med dårlige arbeidsforhold er ikke et godt valg, og slik vil det bli om ikke staten begrenser antallet norske studenter i utlandet.

Resultatet blir at man vil få færre muligheter til å spesialisere seg, må jobbe på steder de fleste ikke vil bo, i ubekvemme vikariater, til lavere lønn.

Kjenner jeg deg rett har du allerede bestemt deg, og du er absolutt ikke for gammel. Selv ville jeg valgt økonomi, dersom det er snakk om master.

Endret 11. mars 2012 av Eriks

[AnonymBruker]

Det største problemet med å studere i utlandet vil være at de som får nyansattstillingene på norske sykehus vil få dem på vennskap, kjennskap og trynefaktor. Mange medisinerstudenter jobber på sykehus i studiebyen sin under studiet, og bli kjent med de som ansetter der. Dermed vil de (om de gir et greit inntrykk) bli valgt forran en man ikke vet noe om fra et annet sted.

[AnonymBruker]

Umulig å kvantifisere. Det vesentlige er to ting: omlegging av struktur, og dermed et system som minner om det de har i USA, der får de som studerer i utlandet og er fra USA opprinnelig omtrent ikke komme tilbake til USA. De kaster bort hundretusener av dollar i karibien, og står på bar bakke. Nr.2: det er en stor mengde studenter som nå interesserer seg for medisin. Hvis du leser intervjuet med Spetalen på e24 som var for noen dager siden, så forteller han om hvilke aksjer du IKKE skal satse på, og det er de yrkene hvor det er mest studentinteresse i øyeblikket.

Et annet ganske vesentlig problem med det å være i utlandet, er at dersom du skal jobbe med pasienter (klinisk) og du skal inn i nybegynnerstilling som da blir ortopedi, bløtdelskirurgi og indremedisin, dersom det skal være det samme som i dag, da må alt du lærer av sykdom til syvende og sist resultere i at du vet hvilke undersøkelser du må ta, og hva slags behandling du må igangsette, på hva slags type sykehistorie og funn. Og her er en utenlandsmedisiner som fisk på tørt land. Du kan ikke vite alt. Men siden du ikke har studert i Norge, kan du heller ikke ha noen feeling for hva du BURDE kunne, og hva det er GREIT at du ikke kan! Dette innebærer en uungåelig kafka-følelse, du må kikke deg over ryggen konstant, til du langsomt har opparbeidet deg forståelse for NORSKE algoritmer. Spesielt gjelder dette antibiotika og bruk av CT.

De jeg har sett av polen-medisinere, de har jobbet i Norge som turnuslegevikarer. Når du gjør det, så kommer du inn i systemet. De begynner gjerne å jobbe uten at de kan så mye, du kan rett og slett ikke lese deg vekk fra usikkerheten allikevel. Og det er nok din eneste sjanse på å få jobb, prøve om igjen og om igjen over hele landet på å få en vikarstilling for en syk nybegynnerlege, eller gravid nybegynnerlege, og så satse på at du kan få noen måneder fri fra studiet, eller ta et år på nytt, for å få jobbet litt på et sykehus som da kanskje vil ansette deg. Det er faktisk SÅ svart på legearbeidsmarkedet nå.

Svartmaling til side, de legene som har vært i utlandet, men jobbet ved norske sykehus før, de har fått jobben gjort like greit som de som var i Norge. Flinkeste legen, mest kunnskapsrike jeg vet om, hun hadde studert i et annet nordisk land. Jeg vet om 1 flink en fra ungarn, og en flink en fra polen. Du kan bli god. Men du skal slite for å bli valgt foran en fra NTNU.

Hehe Regner med du har studert ved NTNU. Mye sant i det du sier (selv om det ikke er så svart som du vil ha det til), men en ting er sikkert: ingen med vettet i behold ansetter en fra NTNU ovenfor en fra et annet universitet i Norge ved å bare se på studiested. Det finnes ingen rangering av universiteter i Norge, det er i så fall kun noe du ønsker.

Jeg har ansatt mange ass.leger (LIS nå) i mitt liv, og studiested har ikke vært særlig relevant for ansettelsen, for å si det mildt...

[AnonymBruker]

Alle som har studert i land som krever turnustjeneste må søke om turnusplass i Norge på lik linje med de som er utdannet i Norge. Det blir altså en søknadsbasert ordning i stedet for ordningen med loddtrekning , som tidligere. Dette gjelder bl. a. for de som uteksamineres fra Warszawa.

For de som studerer i Slovakia, Tsjekkia og Latvia er praksisen integrert i studiet. Derfor krever disse landene ikke noen turnus. Med andre ord er du ferdig utdannet med lisens til å praktisere. Norge vil derfor ikke kreve noen turnus for de som er uteksaminert fra disse landene. Trolig blir det heller ingen mulighet til å søke om turnus dersom man måtte ønske dette. Mye er fortsatt uklart, men det ligger an til at man etablerer et system med nybegynnerstillinger i helsevesenet for disse nyutdannede legene

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal gjøre det om det virkelig er det du brenner for. Selv håper jeg på å komme inn neste år!

[AnonymBruker]

Medisin er galskap.

- Det har blitt vanligere å studere medisin i utlandet.

- Medisin er et statusyrke

- Det er flest leger per snute i Norge.

-- Alt dette peker på at tilbudet av leger er høyt.

Å opprettholde gode arbeidsbetingelser, lønn, tid, vakter osv vil bare bli progressivt vanskeligere etterhvert som legetilbudet øker.

Nå forsvinner turnustjenesten, så nå er du ikke garantert en prøvetid på sykehus hos en arbeidsgiver. Det var for vanskelig for Hdir å administrere, da ventelistene hopet seg opp. Det var lukrativt for legeforeningene å kvitte seg med turnustjenesten, fordi man da så at man kunne lage en barriere for utenlandsstudentene, og motvirke overbefolkningen av leger.

Summa summarum vil du

- slite med å få deg jobb (norske studenter foretrekkes, i rekkefølgen oslo,ntnu,tromsø-bergen.

- bære med deg et stigma om at du er mindre verdt enn kollegaene dine

- måtte tåle forferdelige arbeidstider med mye vaktbelastning og uregistrert overtid for å få jobb, dette vil etterhvert også gjelde revmatologi og nevrologi. (Det er for mange damer som ønsker easy way out, så da blir det krangel også her).

Motivasjonen din for å lære realfag skjønner jeg ikke helt. Så fort du er igjennom fysiologien og farmakokinetikk, så trenger du ikke kunne en dritt om matte. Du kan være dum som et brød.

Jeg tenker bare en ting når jeg leser hva du skriver: Skylapper.

7 norske medisinstudenter likes this.

[Meridian]

Takk for svar alle.

Fordi at jeg kommer til å utsette utdannelsen med minst 2 år da. Kanskje til og med 3. Er så høye krav. Jeg har yrkesfag fra reform 94 som ikke kan forbedres :/

Er det virkelig så umulig å få seg jobb med medisinutdannelse fra utlandet?

Siden du blir 23 iår, hvorfor gjør du ikke som meg? Tar fag etter 23/5-regelen? Da trenger du bare ta de 6 obligatoriske fagene + realfag. Da slipper du å bekymre deg for de fagene du ikke kan forbedre, og du slipper å ta opp igjen hele vitnemålet.

Husk at du kun kan gjøre dette om du har studert og/eller jobbet i 5 år. Jeg har f.eks 3 år fra vgs, 1 år fra fhs og har jobbet 100% 1 år. Du kan også ha jobbet 100% 5 år, eller 2 år vgs og 3 år jobbing. Eller 5 år studier på høyskole/universitet.

Det er egentlig mye bedre å ha noen år på baken når man begynner å studere medisin. Tenk på de som begynner på medisin rett etter vgs og er ferdig det året de fyller 25. De har ingen erfaring, og det kan være vanskelig å være så ung og ha forståelse for livet når man skal hjelpe pasienter. Det er sikkert mange som er såpass unge som er flinke leger, men man har ikke fått den erfaringer alderen fører med seg.

Selv vet jeg om mange som har jobbet noen år og tatt opp igjen fag og har begynt på medisin når de var mellom 23-33. Helt normalt å være i den alderen. Vet om noen som begynte på medisin som var 40 og 50 år, så det er aldri for sent.

Selv er jeg 30 og skal søke på medisin fra høsten av, om jeg nå får bra nok karakterer til våren