Deling av passord

[AnonymBruker]

Jeg leser med litt forundring en artikkel i VG i dag, der en familierådgiver påstår følgende:

"Tillit er basisen i hele parforholdet. Jeg synes den beste måten å vise at du er tro mot partneren din, er ikke å holde passord hemmelige"

og

"Hvis du prøver å holde passordet hemmelig, kan det skape grunnlag for mistenksomhet. Min erfaring er at når den ene parten begynner å mistenke at den andre holder på med noe annet, så stemmer det ganske ofte"

Hva i all verden er dette for noe tull? For meg betyr tillit i forholdet at jeg ikke trenger passordet hans. Må jeg inn og sjekke meldingene hans for å vite det, så har jeg jo null tillit i utgangspunktet. Og hvis han forlanger å få mine passord så har han ingen tillit til meg. Og dessuten er mailer og meldinger privat, ikke bare fra mottakers side, men også avsender. Når jeg mailer noen eller chatter med noen på facebook, så er meldingene tiltenkt den personen, ikke hans ektefelle. Dette selv om meldingene verken er suspekte eller heftig cybersex.

Andre påstander fra artikkelen:

"Det er sært å nekte å låne ut mobilen til en kjæreste som bare skal sjekke noe."

og

"Facebook: Når dere flytter sammen. Ikke fordi kjæresten trenger det til noe. Men fordi samboerskapet krever den tilliten."

Og nesten den verste:

"Virker det risikabelt å gi partneren tilgang til lønnskontoen, er det antagelig heller ingen god idé å stifte familie med vedkommende."

Å gi bort koder til nettbank er faktisk å anse som brudd på vilkårene jeg godtok da jeg opprettet nettbankkonto. Og det virker som om de som har skrevet artikkelen ikke har hørt om at det finnes folk som ikke praktiserer felles økonomi selv i ekteskap. Nettbankkoder og pinkoder deler jeg ikke med noen.

Summa summarum så ville jeg ikke vært i et forhold med noen som har så lite tillit til meg at de krever alle mine passord, eller ber meg bryte avtalen min til banken ved å gi bort pin-koden min. Hva mener dere?

Hele artikkelen

[Ego]

Helt enig med deg!

Det jeg likevel festet meg mest ved (kanskje fordi jeg er singel?) er tanken om den stakkars tredjeparten som kan bli blandet inn i dette. Om jeg sender e-post til noen så er den da overhodet ikke ment for noen andre enn mottaker! Om jeg visste at personens partner hadde tilgang på e-post kontoen ville jeg i stor grad sluttet å sende mail.

[AnonymBruker]

Helt enig med deg!

Det jeg likevel festet meg mest ved (kanskje fordi jeg er singel?) er tanken om den stakkars tredjeparten som kan bli blandet inn i dette. Om jeg sender e-post til noen så er den da overhodet ikke ment for noen andre enn mottaker! Om jeg visste at personens partner hadde tilgang på e-post kontoen ville jeg i stor grad sluttet å sende mail.

Det eneste "unntaket" som visstnok godtas ifølge den artikkelen er jobbmail. Det skulle jamen mangle, man har jo ikke lov å gi bort det passordet. Og hva i alle dager skal en partner inne på jobbmailen å gjøre? Sjekke at man ikke sender snuskete meldinger til sjefen? Jeg har merket meg at enkelte sier "vi har ingen hemmeligheter for hverandre". Og liksom antyder at alle vi andre må ha mye å skjule hvis vi ikke deler på alt. Jeg har da aldri bedt om passordet til noens facebook, hva skal jeg med det? Lese profilen til folk som bare ønsker å dele den med de på vennelista? Det er egentlig en tankevekker at når man deler noe med "kun venner", så kan det fort bety "kun venner og deres sjalu samboere".

[Cata]

Jeg reagerte på det samme. Ikke pokker om en samboer ville fått noen av mine passord. Vel, OK, muligens til KG og et par andre ufarlige steder da.

Grunnlaget i all datasikkerhet er jo at "passord deler man ikke med andre". Sånn er det bare.

Kunne gjerne hatt ham som venn med fullt innsyn på FB, for jeg skriver ikke noe skummelt der likevel, men som nevnt før i tråden så er det brudd på reglene å gi vekk passord til nettbank, og det å gi full adgang til mailen min ville jeg ikke gjort av hensyn til venner som skriver til meg. Det de skriver til meg, er som regel ment for meg og ikke for evt. samboere.

[AnonymBruker]

Jeg reagerte på det samme. Ikke pokker om en samboer ville fått noen av mine passord. Vel, OK, muligens til KG og et par andre ufarlige steder da.

Spørsmålet er jo hvorfor han skulle trengt passordet til KG selv om det er "ufarlig"? Skrive innlegg i ditt nick?

Jeg kunne godt ha skrevet en artikkel med helt motsatt vinkling av den i VG. I et forhold basert på tillit trenger man ikke hverandres passord.

[Cata]

Spørsmålet er jo hvorfor han skulle trengt passordet til KG selv om det er "ufarlig"? Skrive innlegg i ditt nick?

Jepp, har litt vondt for å se at den ville kommet til anvendelse i praksis.

[Gjest Raindrops]

En av de mest idiotiske artiklene jeg har sett på en stund. "Samboerskapet krever den tilliten"? Passord til nettbanken?

I call bullshit.

[Gjest Tirkes]

Her deles ikke passord, men ingen av oss logger ut noe sted. Han vimser ut for å skru på en bil i garasjen, men autologin på facebook og et par mailkontoer. Jeg gjør det samme.

Jeg kan be ham skrive en melding for meg om jeg kjører bil og jeg spiller noen teite spill på hans i blant (Større skjerm enn min).

Jeg foretrekker å gi ham kodebrikken og passordet til nettbanken min over å betale regninger selv, for jeg er hysterisk opptatt av at KID blir riktige, og bruker sju ganger så lang tid som en normal person på å betale en regning. Vi er gift, med felles huslån og økonomi. Jeg forventer at han informerer meg over evt større utgifter eller problemer, samtidig forteller jeg ham om det samme.

Jeg er enig i endel av det artikkelen sier - åpenhet hjelper tilliten. Jeg har aldri lest hans facebookmeldinger og tror ikke han har lest mine. Jeg har aldri lest hans meldinger, bortsett fra ved to tilfeller der han har bedt meg lese en ny en høyt. Det at tilgangen er der gjør at jeg ikke har noe behov for å trampe på hans privatliv.

Men jeg er helt uenig i at de oppfordrer til passordsdeling. En ting er å gå fra FB ferdig innlogga, en annen ting er å gi en annen person tilgang til å logge inn for å "sjekke" deg når dere er på forskjellig kant av landet osv. Det er jo nærmest overvåkning - og overvåkning hjelper paranoia, ikke tillit.

[rosenkål]

Her deles ikke passord, men ingen av oss logger ut noe sted. Han vimser ut for å skru på en bil i garasjen, men autologin på facebook og et par mailkontoer. Jeg gjør det samme.

Jeg kan be ham skrive en melding for meg om jeg kjører bil og jeg spiller noen teite spill på hans i blant (Større skjerm enn min).

Jeg foretrekker å gi ham kodebrikken og passordet til nettbanken min over å betale regninger selv, for jeg er hysterisk opptatt av at KID blir riktige, og bruker sju ganger så lang tid som en normal person på å betale en regning. Vi er gift, med felles huslån og økonomi. Jeg forventer at han informerer meg over evt større utgifter eller problemer, samtidig forteller jeg ham om det samme.

Jeg er enig i endel av det artikkelen sier - åpenhet hjelper tilliten. Jeg har aldri lest hans facebookmeldinger og tror ikke han har lest mine. Jeg har aldri lest hans meldinger, bortsett fra ved to tilfeller der han har bedt meg lese en ny en høyt. Det at tilgangen er der gjør at jeg ikke har noe behov for å trampe på hans privatliv.

Men jeg er helt uenig i at de oppfordrer til passordsdeling. En ting er å gå fra FB ferdig innlogga, en annen ting er å gi en annen person tilgang til å logge inn for å "sjekke" deg når dere er på forskjellig kant av landet osv. Det er jo nærmest overvåkning - og overvåkning hjelper paranoia, ikke tillit.

Vi har det også slikt, vi er begge innlogget epostkontoene våres. Det betyr ikke at jeg leser eposten hans eller sjekker noe der. Jeg er ofte innlogget på facebook(han har ikke konto) men det er ikke helt den store interessen hans å lese på

Når det kommer til nettbank logger jeg aldri inn på hans konto, jeg har ingenting der å gjøre men det er ikke som om han skjuler kodebrikken eller noe slikt for meg.

Jeg skal innrømme at jeg hadde blitt litt mistenksom om han plutselig ble veldig hemmelighetsfull og begynte å logge ut av epostkontoene sine og slikt.

For en horribel artikkel å skrive, paranoia delux!

[AnonymBruker]

Ser ikke helt problemet med at jeg kan passordene til min mann og at han kan mine. Det er jo ikke dermed sagt at vi bruker de selv om de kan de. (og for meg er det veldig greit at min mann kan passordene mine, for har jeg glemt passordet ett sted så er det bare å få han til å ramse opp de jeg vanligvis bruker, så bruker det som regel å "klaffe" på ett av de )

Vi kan også PINkodene på bankkortene til hverandre, og bruker kortene om hverandre. For meg spiller det ingen rolle om han bruker mitt eller sitt eget kort når han skal handle, eller om jeg bruker mitt eller hans kort. Pengene går ut fra samme potten uansett.

Nettbankene til hverandre har vi foreløbig ikke tilgang til, men vi har tenkt å opprette felles kontoer og felles nettbank, slik at alle pengene kommer inn på samme konto og går ut fra samme konto. Bare for å gjøre det litt lettere for oss i hverdagen (selvfølgelig ha to kort til kontoen da).

Tenker at hvert enkelt par legger opp ting slik det passer de best og så lenge begge to er fornøyde med "opplegget" så er det det som er viktigst, ikke hva andre mener eller hva som står i artikler.

[Gjest Solsmil]

synes artikkelen var helt idiotisk, og reagerte egentlig på det samme. Greit nok hvis noen deler passord, men det høres jo ut som det er en av de grunnleggende tingene man må gjøre for tillit i et forhold. Og det er det absolutt ikke.

Jeg hadde ikke gitt alle mine passord til samboeren min, bare sånn helt uten videre. Ikke fordi jeg har noe å skjule, noe jeg ikke vil han skal se, men fordi det virker bare totalt unødvendig. Jeg har min mobil, han har hans egen. Jeg har min mail-konto, han har egen. Jeg har egen konto på nettbanken, han har en egen. Hvorfor skal han ha tilgang på mine slike ting, bare for å ha muligheten til å sjekke hva jeg holder på med? Hvis man ikke stoler så mye på hverandre, så er det kanskje noe som ikke er som det burde være. Dessuten, hvis han kan logge inn på mailen eller facebooken min, så er ikke det noe problem for meg personlig, men det kan være et problem for andre som har sendt meg mail/meldinger på facebook, som kanskje var ment for meg og ingen andre.

[Zzyzx]

Å oppfordre til å gi ut passord på den måten er helt og fullstendig uakseptabelt. Vi har et felles passord som brukes til ting som anses å være felles. Å be om innloggingsinfo til nettbanken er tillitsbrudd i min bok. Det er ingenting der han trenger å vite og siden vi har felleskonti i mitt kundeforhold så har han disposisjonsrett på de konti det gjelder og får dem opp i sin nettbank. Skulle han be om noe mer enn det så er det fandenmeg kroken på døra.

Jeg vedder en femmer på at denne familierådgiveren Solveig Vennestad er bruker på KG. Synes jeg har lest det der før, nemlig.

Vi har et forhold basert på tillit, og den tilliten innebærer at det er helt unødvendig å be om slike ting.

[AnonymBruker]

Jeg vedder en femmer på at denne familierådgiveren Solveig Vennestad er bruker på KG. Synes jeg har lest det der før, nemlig.

Det skulle ikke forundre meg.

[Gjest Tirkes]

Det at man MÅ dele alle passord, blir feil på samme måte som å radiomerke en samboer.

Det å logge ut av alt, gjemme selvangivelser og holde alt eget helt privat og utenfor rekkevidde - er litt som at samboeren tar nøklene for å gå ut og svarer "Det er ikke din sak" når du spør hvor h*n har tenkt seg hen.

Det finnes en gylden middelvei. Å være avslappet og åpen uten å avlegge rapport, å si "Ut og handle litt" uten å spesifisere hva eller hvor.

Jeg har vært samboer i over ti år med samme mann, aldri kunnet hans passord (dog noen kan jeg, samt pin til bankkortet hans. Og omvendt) og aldri savnet det. Full tillit. Hadde han eller jeg krevd å få alle passord opp og frem i dagen for tillitens skyld, så hadde det faktisk slått skår i tilliten.

Håpløs artikkel. Jeg synes synd på samboeren hennes.

[Gjest Linaria]

Jeg er helt enig med deg! Tillit er å kunne stole på hverandre uten å behøve å vite hverandres passord!

[Store My]

Det jeg likevel festet meg mest ved (kanskje fordi jeg er singel?) er tanken om den stakkars tredjeparten som kan bli blandet inn i dette. Om jeg sender e-post til noen så er den da overhodet ikke ment for noen andre enn mottaker! Om jeg visste at personens partner hadde tilgang på e-post kontoen ville jeg i stor grad sluttet å sende mail.

Jeg opplevde det en gang; jeg sendte melding til ei venninne og fortalte henne om noe som jeg syntes var vondt og vanskelig på den tiden, og som jeg ikke ville fortelle til noen andre. Så viste det seg at kjæresten hennes hadde lest meldingene hennes og dermed visste alt. Jeg ble så lei meg.

[challenger]

Deler ALDRI mine passord med noen, man vet aldri hva som kan skje.. Uansett hvor mye man stoler på den personen.

Det eneste passordet jeg har delt med folk er til bankkortet mitt, for akkurat det er det liksom ikke så farlig med:p

[AnonymBruker]

Vi kan hverandres passord de aller fleste steder. Selv om vi KAN dem, betyr ikke det at vi bruker dem. Jeg har aldri spurt kjæresten min om å få passordet hans sånn at jeg kan sjekke hva han gjør, for det har jeg ikke noe behov for. Det har bare blitt sånn at vi kan dem, uten at det har noe med dårlig tillit å gjøre. Jeg bruker aldri hans passord selv om jeg kan dem, og jeg tror heller ikke at han bruker mine. Vi stoler på hverandre, selv om vi kan hverandres passord.

[AnonymBruker]

Her deles ikke passord, men ingen av oss logger ut noe sted. Han vimser ut for å skru på en bil i garasjen, men autologin på facebook og et par mailkontoer. Jeg gjør det samme.

Jeg kan be ham skrive en melding for meg om jeg kjører bil og jeg spiller noen teite spill på hans i blant (Større skjerm enn min).

Jeg foretrekker å gi ham kodebrikken og passordet til nettbanken min over å betale regninger selv, for jeg er hysterisk opptatt av at KID blir riktige, og bruker sju ganger så lang tid som en normal person på å betale en regning. Vi er gift, med felles huslån og økonomi. Jeg forventer at han informerer meg over evt større utgifter eller problemer, samtidig forteller jeg ham om det samme.

Jeg er enig i endel av det artikkelen sier - åpenhet hjelper tilliten. Jeg har aldri lest hans facebookmeldinger og tror ikke han har lest mine. Jeg har aldri lest hans meldinger, bortsett fra ved to tilfeller der han har bedt meg lese en ny en høyt. Det at tilgangen er der gjør at jeg ikke har noe behov for å trampe på hans privatliv.

Men jeg er helt uenig i at de oppfordrer til passordsdeling. En ting er å gå fra FB ferdig innlogga, en annen ting er å gi en annen person tilgang til å logge inn for å "sjekke" deg når dere er på forskjellig kant av landet osv. Det er jo nærmest overvåkning - og overvåkning hjelper paranoia, ikke tillit.

Vi har det som dere, Facebook og andre passordbaserte nettsteder står gjerne åpen mens vi går til og fra, mobilen ligger alltid in the open, vil han vite hva jeg har på konto så får han svar. Vi har ikke hverandres passord, vi har hver vår bankkonto. Vi er ikke gift, samboere gjennom flere år.

[Jade]

Mannen min vet ikke passordet mitt. Men han har aldri spurt heller. Men ønsker han å gå inn på min Facebook-konto, så kan han bare gå inn på min PC (eller mobilen), da jeg har haket av for at nettleseren skal huske passordene Han ville ikke funnet noe interessant der. Men jeg hadde nok blitt sur hvis han hadde vært inne og snoket i mine personlige samtaler med venner og familie. Ting som han har noe interesse av å vite forteller jeg han uansett.