Jeg er for følsom

[Gjest gjest]

Jeg er så følsom at det er slitsomt. Jeg tar inn på meg alle mennsker sinnsstemning, og det sliter sånn. Jeg gråter og får faktisk fysisk vondt inni meg når jeg ser andre har det vondt. Det skjer om jeg leser, ser tv eller venner. Det virker som om jeg tar til meg andre sine sinnstemninger som om de var mine egne. Jeg kan bli så rørt og glad at jeg gråter, jeg kan føle fantstisk glede og jeg kan føle bunnløs sorg - alt ut fra hva jeg "tar imot".

andre som har det sånn? Eller vet hva jeg kan gjøre? Det er slitsomt, og jeg skulle ønske jeg kunne styre det mer....

[AnonymBruker]

Har du ADD eller noe sånt?

[AnonymBruker]

Jaaaa jeg har det sånn også! Det er slitsomt, idag gråt jeg, lo masse og hoppet opp og ned mens jeg så på The Voice liksom. Har ikke merket noe fysisk som du nevner men det skal ikke mer enn 3 sekund av en Redd Barma reklame før jeg må bytte kanal eller risikere å være lei meg resten av dagen.

[Gjest Følelselsfull]

Ja jeg har det slik. Men jeg kan ikke ta til meg glede. Jeg blir så dratt ned av alt rundt meg og all den påkjenningen det er å være slik en "antenne", at jeg holder på å bli gal. Utmattet er stikkordet.

[riosoto]

Kjenner meg veldig igjen! Google hypersensitive person og empath, to ulike "tilstander" som du kanskje føler stemmer for deg?

[Gjest TS her]

Tusen takk for svar:) Jeg skal google dette!

Jeg klarer gudsjelov ta til meg glede, jeg kan bli hoppende glad eller uendelig trist, alt etter personen jeg "tar inn".

[AnonymBruker]

Har du ADD eller noe sånt?

Jeg har det også sånn som TS beskriver. Ufattelig slitsomt!!! Men hvorfor spør du om hun har ADD?? Er det noen sammenheng??

[Lammelåret]

Har du alltid hatt det slik eller er det noe som har oppstått den senere tid? Er du gravid?

[Cata]

Jeg var slik som barn, men i voksen alder har jeg lært meg å "skru av antennefunksjonen" slik at jeg nå kan registrere andre menneskers følelser uten at det i særlig grad går inn på meg personlig.

[Gjest Brea]

Jeg var slik som barn, men i voksen alder har jeg lært meg å "skru av antennefunksjonen" slik at jeg nå kan registrere andre menneskers følelser uten at det i særlig grad går inn på meg personlig.

Hvordan gjør du det?? Skrur av antennefunksjonen? Jeg skulle anske jeg klarte det. Jeg merker veldig for endringer i oppførsel, tonefall, sinnstemninger hos andre og kobler det til at det må være noe med meg... det er ufattelig slitsomt.

[PepsiMax]

Jeg har lagd en tråd om det å være høysensitiv - HSP. Se om noe av det som står der kan hjelpe deg og forstå?

Det står også ganske mye her: http://www.moeberg.dk/saerligt-sensitive-mennesker.html

[Cata]

Hvordan gjør du det?? Skrur av antennefunksjonen? Jeg skulle anske jeg klarte det. Jeg merker veldig for endringer i oppførsel, tonefall, sinnstemninger hos andre og kobler det til at det må være noe med meg... det er ufattelig slitsomt.

Jeg er faktisk ikke lenger sikker, det er så mange år siden jeg begynte å skru av. Tror jeg begynte å gjøre det ved å rett og slett kople ut hjernen ved å bevisst tenke på noe annet enn omgivelsene hvis jeg var på steder med mye folk tett innpå meg (bil, tog, buss). En form for dagdrømming egentlig. Etterhvert ble det lettere å distansere seg fra alle andres følelser. Jeg måtte rett og slett bestemme meg for at "den tristheten jeg føler nå, er egentlig ikke min så jeg vil ikke kjenne etter". Jeg merker dem fortsatt, men gjør dem ikke lenger til mine. Vet ikke om det gir noen mening, men jeg har rett og slett lært meg til å skille bedre mellom hva som er mine egne følelser og hva som er sinnsstemninger jeg oppfatter fra andre.