Hvilke spisestuestoler ønsker du deg?

[Rosenrød]

Jeg har hvite Tolix-stoler rundt spisebordet. Har saueskinnsputer oppi dem. Veldig gode å sitte i!

[AnonymBruker]

Regner med at det er Bruno Mathsson du mener - som, selvom han var svensk, ikke designet så ulike møbler som de du selv omtaler som drepende kjedelige. Stilen hans var iallefall et utspring av modernismen/funksjonalismen, noe mange av de som omtales som klassisk dansk også er.

Jeg liker også Tivoli-stolen, det er derfor jeg ønsker meg den. I tillegg til at jeg synes den ser fin ut og passer der jeg planlegger å ha den. At den også kan brukes ute, er viktig for meg.

Ja, det kom en r for mye der Og jeg sa ikke at møblene var drepende kjedelige, jeg sa at de ikke var min smak og at jeg synes det er gørrkjedelig når alle har de samme møblene. Det er noe helt annet Og bare for å understreke at jeg ikke setter meg til doms over andres valg: Folk kan selvsagt kjøpe nøyaktig hvilke stoler og bord og sofaer de bare vil, det er ikke min sak.

Du har rett i det du sier om stilinspirasjon, men det er fortsatt forskjell på hva slags uttrykk dette får. Mange av de danske klassikerne (ikke nødvendigvis spisestuestoler, og ikke alle - mye Wegner har laget er for eksempel i eik) bruker langt mørkere tre og andre materialer enn jeg foretrekker. Jeg har forøvrig bodd mange år i Danmark, hvor de samme designklassikerene er enda mer utbredt enn de er i denne tråden, så jeg har nok eksponering mot dem til å kunne si at det ikke er min smak.

[AnonymBruker]

Sant nok.

Men en ting jeg lurer på - og som stadig går igjen som kritikk mot stilen hvor danske klassikere gjør seg gjeldende - og det er at man mener at det er så kjedelig at alle har de samme møblene.

Mye mulig at jeg ikke har så fancy omgangskrets, altså, men de færreste har vel egentlig huset fullt av danske klassikere? Kjenner ganske mange mennesker, og kun to familier har "design"stoler. (Skriver det i gåsetegn siden jeg synes det er et upresist og nokså rart ord. Stolene det er snakk om er Scandia-stolen og Syveren.)

[Grønt blad]

Det utsagnet får meg til å tro at du ikke en gang har sett stolen. Hvordan du kan føle at du sitter på en spiss stein når du sitter på en sånn er for meg helt besynderlig.

Det er noen av de mest behagelige spisestuestolene/hagestolene du kan få tak i. Vil sammenligne det som å sitte i løse luften, jeg har aldri sittet bedre enn i en av dem.

Nå skrev vel ikke AB at Tivoli-stolen var som en spiss stein, men at den var god å sitte i sammenlignet med en spiss stein.

Jeg synes selv at den er helt grei å sitte i. Jeg har sittet bedre, men jeg har også sittet verre.

[Grønt blad]

Sant nok.

Men en ting jeg lurer på - og som stadig går igjen som kritikk mot stilen hvor danske klassikere gjør seg gjeldende - og det er at man mener at det er så kjedelig at alle har de samme møblene.

Mye mulig at jeg ikke har så fancy omgangskrets, altså, men de færreste har vel egentlig huset fullt av danske klassikere? Kjenner ganske mange mennesker, og kun to familier har "design"stoler. (Skriver det i gåsetegn siden jeg synes det er et upresist og nokså rart ord. Stolene det er snakk om er Scandia-stolen og Syveren.)

Jeg har samme type omgangskrets som deg, ingen som har huset fullt av designklassikere. De fleste har hummer og kanari med alt fra Ikea til Bohus og Skeidar. Noen har designmøbler, men da er da snakk om noen få møbler, og ikke huset fullt.

Om alle mine venner hadde hatt syvern som spisestuestoler, så hadde jeg ikke brydd meg. Det viktigste er da at man liker møblene selv, uten å tenke på at også "alle andre" har dem.

[Gjest norah]

Sant nok.

Men en ting jeg lurer på - og som stadig går igjen som kritikk mot stilen hvor danske klassikere gjør seg gjeldende - og det er at man mener at det er så kjedelig at alle har de samme møblene.

Mye mulig at jeg ikke har så fancy omgangskrets, altså, men de færreste har vel egentlig huset fullt av danske klassikere? Kjenner ganske mange mennesker, og kun to familier har "design"stoler. (Skriver det i gåsetegn siden jeg synes det er et upresist og nokså rart ord. Stolene det er snakk om er Scandia-stolen og Syveren.)

Helt sant.

De færreste har slike møbler - og de færreste har slik smak. Og enda færre enn det har økonomisk mulighet til det.

Jeg tror helt ærlig(meg selv inkludert i perioder) blir mye mer påvirket av diverse interiørmagasiner enn man tror, og innbiller seg at det handler om "kvalitet".

Men ofte handler det jo om å vise verden at man har "det riktige hjemmet". For noen er det syver stolen i et funkishus, for andre er det chabby chic hvor alt er hvitt i en giga sveitservilla.

Sannheten er at de fleste har en god blanding av Ikea og Skeidar i en leilighet.

Jeg lurer forøvrig på Jytte, om det finnes ett designmøbel eller "kvalitets"merke du ikke synes er helt fortreffelig?

Den røde stolen så helt grusom ut å sitte i, og etter å ha prøvd den endret ikke opplevelsen seg særlig heller.

Jeg tror kanskje jeg har en sart kropp

[Gjest Badabing]

Jeg har ikke så mange designting selv, og de jeg har er slik at de aller færreste egentlig ville gjettet at det var design. De er ikke fra de kjente merkene. For min del er det slik at jeg ikke blir lei den tidløsheten denne typen ting gjerne har. Jeg får ikke lyst til å bytte dem ut hele tiden, og derfor vil jeg heller bruke litt mer penger på en ting, slik at jeg ikke bytter det ut om tre år.. Dessuten er jeg veldig glad i gamle ting, og de fleste av tingene mine er faktisk arvegods. Noe i 60-talls stil, og derfor passer en del av blant annet det typiske danske designet inn. Jeg bor i et typisk hus fra 60-tallet også Det er bare når jeg kjøper noe nytt at jeg liker at det er design. Har aldri angret mer på et kjøp enn da jeg kjøpte en dyr spisestue fra Living som jeg ble lei av etter to år. Det var bortkastede penger, det.

[AnonymBruker]

You and me both, norah!

Og poeng til Grønt blad for å kunne lese hva jeg faktisk skrev: At Tivoli-stolen var behagelig i forhold til en spiss stein. Og selvfølgelig er en polstret stol mer behagelg - hvis man nå er opptatt av sånt (feks hvis man er glad i å servere middager med mange retter og sitte mange timer til bords).

Og ja - jeg har faktisk vært på middag der jeg har sittet og vridd meg i smerte på en for hard stol. Til noen venner som jeg vet har for harde stoler pleier jeg å ha med meg en myk pute å sitte på for å kunne holde ut en hel kveld (de kjenner meg godt og blir heldigvis ikke fornærmet). Så det er faktisk fullstendig mulig å ødelegge kvelden helt for gjestene sine om man har valgt en stilig spisestuestol framfor en ubehagelig. Alt handler om prioriteringer!

[AnonymBruker]

Helt sant.

De færreste har slike møbler - og de færreste har slik smak. Og enda færre enn det har økonomisk mulighet til det.

Jeg tror helt ærlig(meg selv inkludert i perioder) blir mye mer påvirket av diverse interiørmagasiner enn man tror, og innbiller seg at det handler om "kvalitet".

Men ofte handler det jo om å vise verden at man har "det riktige hjemmet". For noen er det syver stolen i et funkishus, for andre er det chabby chic hvor alt er hvitt i en giga sveitservilla.

Sannheten er at de fleste har en god blanding av Ikea og Skeidar i en leilighet.

Jeg lurer forøvrig på Jytte, om det finnes ett designmøbel eller "kvalitets"merke du ikke synes er helt fortreffelig?

Den røde stolen så helt grusom ut å sitte i, og etter å ha prøvd den endret ikke opplevelsen seg særlig heller.

Jeg tror kanskje jeg har en sart kropp

Jeg synes du har gode poeng her, det er klart at også "klassikere" handler mye om trend. For ti-femten år siden var mange av møblene alle skal ha i dag ting ingen ville ha og som man kunne finne for en femmer på loppemarked. Om ti år igjen er det noe annet som alle plutselig "forstår" er klassikere og sånn fortsetter det. Det er rikmannsvarianten av "nå finner vi ting på Fretex, da får man noe unikt OG er miljøvennlig!", som er minst like trendbasert.

Jeg vil dog gjerne utvide setningen din litt: de fleste har en god blanding av Ikea, Skeidar og litt dyrere ting, ihvertfall i min omgangskrets. De færreste av oss har mulighet til å bruke 70 000 på en lenestol (jeg har det ihvertfall ikke), men til gjengjeld er det mye som er priset slik at mange har råd til det. En PH-lampe får man for eksempel til under fem tusen, og vips har du designkred. Syverstoler får du ned i 2500 kroner avhengig av materialet, og kopier er jo enda billigere. Overraskende mange kan spare opp til et sett på noen måneder. Og gidder du ikke det heller kan du kjøpe en lysestake fra Georg Jensen til 500 kroner og ha den som designalibi. Det er rett og slett en del ting som ligger i et prisnivå mange kan være med på, og da blir det de tingene "alle" har. En spisestuestol er bare mye billigere enn en sofa, og siden de færreste har huset fullt av slike møbler, er det det man velger. Derav "kjedelig".

Jeg tror det krever mye mer enn vi tror å tenke selv, også når det gjelder møbler. Vi tror jo alle at vi liker ting på helt selvstendig grunnlag, men det er nok mye annet i spill også.

[AnonymBruker]

You and me both, norah!

Og poeng til Grønt blad for å kunne lese hva jeg faktisk skrev: At Tivoli-stolen var behagelig i forhold til en spiss stein. Og selvfølgelig er en polstret stol mer behagelg - hvis man nå er opptatt av sånt (feks hvis man er glad i å servere middager med mange retter og sitte mange timer til bords).

Og ja - jeg har faktisk vært på middag der jeg har sittet og vridd meg i smerte på en for hard stol. Til noen venner som jeg vet har for harde stoler pleier jeg å ha med meg en myk pute å sitte på for å kunne holde ut en hel kveld (de kjenner meg godt og blir heldigvis ikke fornærmet). Så det er faktisk fullstendig mulig å ødelegge kvelden helt for gjestene sine om man har valgt en stilig spisestuestol framfor en ubehagelig. Alt handler om prioriteringer!

*en behagelig spisestuestol framfor en behagelig, skulle det selvsagt være.

[AnonymBruker]

*en behagelig spisestuestol framfor en behagelig, skulle det selvsagt være.

Nei, en STILIG framfor en behagelig!!

*gir opp*

[AnonymBruker]

Nei, en STILIG framfor en behagelig!!

*gir opp*

No chair for you!

[Gjest Jytte]

Helt sant.

De færreste har slike møbler - og de færreste har slik smak. Og enda færre enn det har økonomisk mulighet til det.

Jeg tror helt ærlig(meg selv inkludert i perioder) blir mye mer påvirket av diverse interiørmagasiner enn man tror, og innbiller seg at det handler om "kvalitet".

Men ofte handler det jo om å vise verden at man har "det riktige hjemmet". For noen er det syver stolen i et funkishus, for andre er det chabby chic hvor alt er hvitt i en giga sveitservilla.

Sannheten er at de fleste har en god blanding av Ikea og Skeidar i en leilighet.

Jeg lurer forøvrig på Jytte, om det finnes ett designmøbel eller "kvalitets"merke du ikke synes er helt fortreffelig?

Den røde stolen så helt grusom ut å sitte i, og etter å ha prøvd den endret ikke opplevelsen seg særlig heller.

Jeg tror kanskje jeg har en sart kropp

Jeg begynner etterhvert å bli vant til den kvasse og vemmelige tonen du tar overfor meg, så det spiller ingen rolle - skal svare deg høflig og sivilisert uansett.

Vet ikke hvor du tar det fra - at jeg elsker alt bare det er dyrt og av riktig designer?

For meg er hjemmet mitt viktig, innredningen er viktig og tingene jeg omgir meg med er viktige for meg enten det er møbler eller kunst.

Syverstolene mine er mange år - elsker dem, blir aldri lei av de - det er noe med den lette, skandinaviske stilen som tiltaler meg. At det er bra design og tidløst - samtidig som det er komfortabelt og vakkert er viktige momenter når jeg velger møbler.

Tivolistolene har jeg elsket fra jeg kom over dem første gang på uterestauranten på Det kongelige teater i København. De er nydelige å sitte i og flotte og se på ... og passer supert i min hagestue.

Ellers liker jeg endel norsk design. For tiden holder jeg på å spare til en Peel stol.

Men hjemmet mitt er en salig blanding av designmøbler, Ikea og oldemors skatoll.

[Gjest norah]

Jeg begynner etterhvert å bli vant til den kvasse og vemmelige tonen du tar overfor meg, så det spiller ingen rolle - skal svare deg høflig og sivilisert uansett.

Vet ikke hvor du tar det fra - at jeg elsker alt bare det er dyrt og av riktig designer?

For meg er hjemmet mitt viktig, innredningen er viktig og tingene jeg omgir meg med er viktige for meg enten det er møbler eller kunst.

Syverstolene mine er mange år - elsker dem, blir aldri lei av de - det er noe med den lette, skandinaviske stilen som tiltaler meg. At det er bra design og tidløst - samtidig som det er komfortabelt og vakkert er viktige momenter når jeg velger møbler.

Tivolistolene har jeg elsket fra jeg kom over dem første gang på uterestauranten på Det kongelige teater i København. De er nydelige å sitte i og flotte og se på ... og passer supert i min hagestue.

Ellers liker jeg endel norsk design. For tiden holder jeg på å spare til en Peel stol.

Men hjemmet mitt er en salig blanding av designmøbler, Ikea og oldemors skatoll.

Jeg tror du forveksler meg med noen andre i den derre kunsttråden, for av alle de krasse innleggene der mot deg var jeg den eneste som påpekte at du fikk for uforholdsmessig mye pes av flere andre brukere.

Jeg siktet vel mer til at du ifølge innleggene dine i denne tråden var i overkant positiv til absolutt alle stoler uansett - og du velger selv å tolke det til at du visstnok kun skal elske alt som er dyrt.

Det er nok ikke mine ord.

Men du skal få lov til å betegne meg som kvass, vemmelig og usivilisert om du ønsker det.

Endret 11. mars 2012 av norah

[AnonymBruker]

Tilbake til trådens tema, jeg synes også spisestuestolene til Børge Mogensen er utrolig fine. Både med og uten armlene.

http://www.lauritz.com/Item/Item.aspx?LanguageId=5&ItemId=1273646

Hilsen AB som både ønsker seg Y-stolen og Tivloli-stolen, og som har syveren hjemme. Men som likevel ikke er noe særlig glad i mange andre "design"stoler, som for eksempel ghost chair, plastic chair og Stokkes date-stol (som er fullstendig overhypa, synes jeg).

[AnonymBruker]

Er det noen her som har sittet i en y-stol en hel kveld og kan si noe om komforten?

[Sails]

Ellers liker jeg endel norsk design. For tiden holder jeg på å spare til en Peel stol.

Vi hadde den stolen en liten stund før vi byttet den ut. Den er virkelig ikke særlig behagelig å sitte i, og vil fraråde deg fra å kjøpe den. Kul er den jo - den første uken. Etter det fremstår den som et krampeaktig forsøk på å være en designerstol. Nei, takke seg til Egget. Perfekt balanse mellom komfort og design.

For å svare på trådens tema så hadde jeg ikke hatt noe imot å bytte ut de stolene vi har nå med noen syverstoler.

[Gjest Jytte]

Jeg har sittet i Peel og jeg elsket den. Gyngefunksjonen gjorde stolen helt ekstraordinær.

[AnonymBruker]

Har anskaffet stolene som stod på min ønskeliste: Date fra Varier. Har bekken- og korsryggplager, og denne stolen er en av de få jeg kan sitte lenge på uten å få smerter.

[AnonymBruker]

Jeg har sittet i Peel og jeg elsket den. Gyngefunksjonen gjorde stolen helt ekstraordinær.

Vi har hatt en i mange år, og skriver under på dette.