Antidepprsiva

[AnonymBruker]

Snakket med legen, og jeg skulle tenke over til neste uke om jeg ville begynne på antideppresiva.

Jeg har lest og hørt så mye dritt om det.

Noen ser "flat" ut, noen er trette hele tiden osv.

jeg kjenner ikke til dette middelet,men jeg trenger ikke noe som sløver meg ned, da dagene er tunge nok som de er.

jeg orker ikke noe.

Virker de slik at jeg får et 2spark" bak, og at dagene blir lettere?

[AnonymBruker]

Det fungerer for noen, det kan gjøre ting verre for andre. Jeg ville ha forsøkt, du kan slutte dersom du ikke merker effekt/får plagsomme bivirkninger.

[AnonymBruker]

Snakket med legen, og jeg skulle tenke over til neste uke om jeg ville begynne på antideppresiva.

Jeg har lest og hørt så mye dritt om det.

Noen ser "flat" ut, noen er trette hele tiden osv.

jeg kjenner ikke til dette middelet,men jeg trenger ikke noe som sløver meg ned, da dagene er tunge nok som de er.

jeg orker ikke noe.

Virker de slik at jeg får et 2spark" bak, og at dagene blir lettere?

Hvilket medikament er det du snakker om, da? Det finnes mange ulike typer antidepressiva.

[AnonymBruker]

Hvilket medikament er det du snakker om, da? Det finnes mange ulike typer antidepressiva.

Det vet jeg ikke enda,men legen vil vel snakke om flere sorter?

er bare ute å vite om andres sin erfaring med antideppresiva.

[Cata]

Virker de slik at jeg får et 2spark" bak, og at dagene blir lettere?

De kan gjøre det, men det er ingen automatikk i det. Selv opplevde jeg det slik. Fra å ha vært helt på bunnen med regelmessige gråteanfall, søvnproblemer i månedsvis, folkeskyhet som følge av depresjonen og til dels selvmordstanker, så opplevde jeg at jeg i løpet av 2-3 uker ble jeg tilnærmet "normal" igjen. Humøret ble jevnt og stabilt, nattesøvnen kom igjen og gråteanfallene forsvant som dugg for varm vårsol. Klart, jeg ble ikke supersprudlende, men det er jeg heller ikke som frisk .

Livet ble rett og slett verdt å leve igjen.

Jeg gikk på antidepressiva i et halvt år før jeg prøvde å seponere første gang. Det gikk skeis. Dvs. det gikk fint å slutte på pillene, men etter 3 pillefrie uker så kjente jeg depresjonssymptomene begynte å komme tilbake igjen. Gråting, nedstemthet, dårligere nattesøvn.... Så jeg gikk til legen og sa fra at dette går ikke, jeg må tilbake på medisiner. Legen hørte etter og skrev ut ny resept.

1,5 år etter det igjen, begynte jeg oftere og oftere å glemme å ta medisinen, så jeg tok det som et tegn på at jeg nå kanskje ikke trengte dem mer. Dermed begynte ny runde med seponering.

Nå har jeg vært pillefri og frisk i over 3 år.

[Gjest Skaret]

Selv begynte jeg på antidepressiva for ca to måneder siden, og jeg vil påstå at de hjelper til en viss grad. Jeg klarer generelt å føle meg mer likegyldig til ting og det er fantastisk å slippe å reagere på hver eneste lille ting som foregår rundt meg og i meg! Jeg forstår ikke alle disse som er skeptiske til antidepressiva pga denne "flatheten". Jeg er bare kjempeglad for å slippe alle "dalene", toppene har ikke vært der på mange måneder uansett, så de har jo ikke tatt vekk glede, de bare gir meg en sjanse til å slappe av. Visstnok kan man også få mer energi av å bruke disse medisinene, min lege ble i alle fall overraska over at jeg fortsatt er like fysisk sliten som før.

Man vet aldri helt hvordan enkeltindivider vil reagere på medisiner, hverken bivirkninger eller virkninger, så det er fint at legen vil snakke om de forskjellige med deg. Det er f.eks. noen som har høy sannsynlighet for økt eller nedsatt matlyst, osv... Personlig er jeg veldig glad for at medisinene mine ikke gjør at jeg legger på meg og dermed blir sint på det..

Lykke til!