Jeg klarer ikke

[AnonymBruker]

Har prøvd å slanke meg helt siden 1. januar i år, det går bare ikke

Jeg har laget mange tråder her inne på KG for tips og råd. Jeg får gode tips og råd, men klarer ikke følge dem. jeg gir opp, jeg eier ikke viljestyrke eller selvdisiplin.

Jeg vil så gjerne bli slank. Føler meg så ekkel og mislykket når jeg er tjukk.

Hva skal jeg gjøre? Hver gang det skjer noe negativt i livet mitt, trøstespiser jeg, og orker ikke trene.

Jeg føler ikke at tiden strekker til. Jeg blir så sliten av skolearbeid, og har ingen krefter igjen til slanking.

Jeg har hele tiden sagt "det er nå eller aldri", men ingenting blir annerledes. Jeg sprekker etter noen dager uansett.

Jeg er så lei! Hvordan klarer folk det? Jeg klarer å komme i gang, men klarer ikke å fortsette.

[pingelill]

Helt ærlig? Om du virkelig har prøvd, gitt opp, prøvd, gitt opp, og så prøvd igjen, for så å gi opp? Du må rett og slett bare skjerpe deg, om du virkelig vil ned i vekt. Ingen andre kan gjøre det for deg. Uansett hva som blir sagt her inne, hvilke råd som blir gitt, så hjelper det ingenting dersom du ikke følger dem!

Litt strengt, men sånn er det!

Men, jeg er ganske sikker på at du er et vakkert menneske med eller uten de ekstra kiloene du mener å måtte ha, og det å miste noen kilo gjør deg ikke automatisk vellykket eller glad.

Men, det å bli i bedre form, og øke selvtilliten gjennom trening, se at kroppen fungerer, og være snill med den, DET får deg til å føle deg bedre! Sunn mat gjør deg glad, men sunn mat innebærer ikke å nekte seg det man har lyst på en gang i blandt.

Du har sikkert fått mange gode råd i de tidligere trådene dine, så jeg foreslår at du leser gjennom dem, og skriver ned dem du synes er best Så setter du opp en kostholdsplan for hver dag i uken, med sunne karbohydrater, sunt fett og protein. Spis grønnsaker, frukt, bær når du føler deg fysen.

Så kan du med god samvittighet glede deg til lørdag, og lørdagsgodt /dessert /etc.

Tror du rett og slett må ha litt tro på deg selv! Hva har du gjort i andre situasjoner du har lykkes i? Tenk etter, og bruk ressursene dine:)

[Oliven]

Du er tydeligvis i en skikkelig dårlig sirkel og er bare nødt til å bryte ut av den.

Orker ikke trene... Trening gir overskudd det. Press deg ut, 20-30 min annahver dag, få opp pulsen og gå i dusjen, fortsett skolearbeidet etterpå. Det er en god følelse så prøver du å ta med deg den følelsen neste gang du sliter...

Og så kommer det ann på hva slankeopplegget ditt er da. Kan du ikke bare bruke vanlig mat, det gjør alt litt lettere ihvertfall.

[Grønt blad]

Jeg tror du er for streng med deg selv. Hvis du hele tiden sprekker, så gjør du noe feil. Sett deg heller opp mål du klarer å nå. Dersom du har et stort inntak av brus eller godteri kan målet for hver dag være å halvere forbruket.

Når det gjelder mat, så skal du heller ikke sulte. Spis når du er sulten, men spis sakte og kjen etter metthetsfølelsen. Når den kommer stopper du å spise. Spis også grovt brød med mye fiber slik at du holder deg mett lenge. Dersom søtbehovet kommer og det ikke hjelper med en brødskive (ofte kommer behovet fordi man egentlig er sulten), så spis en skyr, en frukt, litt tørket frukt (helst ikke det som er rullet i sukker) eller noe annet med søtsmak, som ikke er altfor usunt.

Dersom du sprekker, nyt godteriet/kaka/brusen/snacksen og kos deg med det. Stopp etter den ene tingen du sprekker med.

Kvitt deg med alt snop i huset. Det gjør alt mye vanskeligere.

Du KAN klare det! Sett deg mål, det kan være dagsmål, ukesmål eller månedsmål. Da mener jeg ikke når det gjelder vekt, men ting du skal gjøre + kosthold. Dette klarer du!

[Gjest NozMonster]

jeg skjønner hva du mener ts! jeg gidder selv ikke prøve på ting så lenge jeg ikke er 100% motivert for å virkelig gå inn for å klare det. for nederlaget er så stort om jeg skuffer meg selv.

er du 100% motivert?

det er viktig å fokusere på det du klarer, IKKE det du IKKE klarer!

fokuser på det du KAN spise, IKKE det du IKKE KAN spise! da er det nemlig bare det du har lyst på!

nå sier du ingenting om hva du veier, men om du virkelig trenger å slanke deg, så finnes det gode muligheter for hjelp! du trenger kanskje hjelp til å få en slutt på denne trøstespisingen også?

Endret 7. mars 2012 av NozMonster

[Grønt blad]

Når det gjelder motivasjon til å trene. Avtal trening med ei venninne. Da er det veldig mye vanskeligere å trekke seg. Dersom dere går på gruppetime er det også enklere å bli motivert

[Gjest Survival]

Vel, du sitter jo tydeligvis med nøklene til å åpne døra til et sunt, nytt liv. Du bare klarer ikke motivere deg til å vri den om i nøkkelhullet. Du snakker om pågangsmot og viljestyrke, og det er vel akkurat det slanking går ut på. Endring av atferd, holdninger og livsstil er aldri enkelt. Man må ofre for å vinne. I dette tilfellet ofrer du god mat og fritid for sunn mat, trening som igjen vil gi deg kroppen du ønsker deg.

How much do you want it? Hva betyr det? Hvor mye er det verdt for deg?

Du må finne noe motivasjon, noe å strekke deg mot. Bilder, filmer, idoler, noe som kan gi deg den styrken du trenger til å komme deg over dørstokken og ut!

[Store My]

Jeg klarte ikke å begynne å slanke meg før jeg hadde fått orden på resten av livet mitt og tankene mine. Gikk til en veldig dyktig psykolog som hjalp meg til å slutte å være så streng mot meg selv. For jeg så alltid på hver eneste lille tilbakefall som et bevis på at jeg ikke klarte, og dermed kunne jeg jo bare gi opp hele greia... Nå tillater jeg meg tilbakefall og begynner heller på igjen neste dag.

Små "banale" ting som å skrive liste over alle positive ting man har fått til den dagen (å skrive ned de negative er ikke lov), kan også hjelpe.

[AnonymBruker]

enig med grønt blads innlegg.

høres ut som du setter for høye krav, mulig det er "feil" krav også.

for at jeg skulle klare å bli sunnere måtte jeg gjennom ganske mye prøving og feiling, nettopp forde jeg har elendig selvdisiplin.

det eneste som jeg har klart å holde meg til når det kommer til kosthold er minimum 60% grønt og frukt og hvert måltid må inneholde noe frukt/grønt. grunnen til at jeg har klart å holde meg til det er at det ikke var så lang fra hvordan jeg spiste før. har forresten hvert halvår etter dette kommet med flere babysteps regler.

trening derimot har vært et hælvete frem og tilbake, få ting jeg har ikke har prøvd, men likevel feilet alt.

til slutt har jeg godtatt at noe er bedre enn ingenting så lenge jeg klarer å gjennomføre det. det jeg klare å gjennomføre er å gjøre alt det fysisk tunge, som guttene vil hjelpe med på jobben selv. i tillegg har jeg 10min 5dager/uka hvor jeg tar meg helt ut når jeg lekebryter og tuller med hundene(samlet vekt flere hundre kilo) og sykler 4-5dager i uka 2,5timer på trimsykkel. syklinga er ikke i strekk men flere 10-20minuter hvor jeg "kose"sykler 40kalorier(det er kaloriene det er mest motiverende å se på) og 10kalorier så hardt jeg overhode klarer og gjentar til neste reklamepause(10-20min). i tillegg til noen timer tur med hundene da.

kjedelig at jeg ikke har et supert treningopplegg, men har i det minste noe jeg klarer å følge.

[AnonymBruker]

Man klarer det ved å ikke tenke "nå eller aldri". Endre på det livet du har, ikke begynn et helt nytt. Snacks og snop kjøpes kun på lørdager f.eks. Vil du da trøstespise så kan du lage deg en omelett eller spise noe annet av det du har i hus. Men tygg alltid maten godt. Jeg spør meg selv ofte når jeg trøstespiser, hvorfor jeg gjør det. Til slutt føler jeg meg jo bare verre uansett så da klarer jeg å ikke forsyne meg mer fra skapene.

Klarer du å holde deg til lørdagene så er du klar for en ny utfordring. For eksempel kutte ut all fabrikatmat unntatt en dag (om man liker slik type mat). Også fortsette slik når du får vaner for en ny ting. Smør og majones på skiva? Begynne å utforske med litt sennep og salatblad, osv. Babysteps er kanskje det du trenger. Og begynn med å finne ut dine største laster.

Og hva så om du fyker rett på kjøret med fysjom og fy mat. Du har ennå flere tiår forann deg, og feil gjør vi alle. Det viktigste er å fortsette å prøve. Ikke gi opp.

Når du drar til skolen kan du parkere bilen eller hoppe av busstoppet litt tidligere enn nødvendig. Rett og slett få inn litt gåing.

At du ikke har ork til å endre på kostholdet, det er bare fettet som snakker. Ikke hør på det, fettet gjør alt for å bli værende. Så lenge du får nok søvn og god mat så klarer kroppen det meste.

[AnonymBruker]

Og aldri glem å rose deg selv!

[AnonymBruker]

Bor du i en stor by ts? Har du noen tusen til overs?

[AnonymBruker]

Hm, psykolog, kanskje det er noe som trenger å løses før du kan starte på forandringer?

[Gjest *Maja*]

Det er ingenting som heter "Jeg klarer ikke!"

Litt MOTIVASJON og vilje er alt som skal til

[AnonymBruker]

How bad do you want it?

[Gjest Daenerys]

Du sier det jo selv, du har ikke viljestyrke eller selvdisiplin. Det er problemet.

Sier som personen over - how bad do you want it? Tydeligvis ikke nok, for da hadde du faktisk gjort det. Og det er sannheten.

Det er lite i livet som kommer lett, en kropp man er stolt av er vanskelig å oppnå. Spark deg selv i rompa, du klarer det om du bare vil.

[-lykke-]

Er enige med de over her som sier at du må ØNSKE DET NOK. Motivasjon og vilje er alt!

En annen ting er at du må kunne se det for deg. Du KAN faktisk bli slank og veltrent. Ikke se på alle andre som er det og tenk at de er "heldige" eller bare "født sånn". Som regel så ligger det selvdisiplin og arbeid bak slike kropper man pleier å misunne. Og hvis de klarer det så klarer du det og.

Nesten uansett hva slags utgangspunkt du har så kan du INNEN ett år få en kropp du er stolt av.

Og det er faktisk bare å bestemme seg, det er ikke så vanskelig. Finn ut av alt du KAN spise (som noen her sier) og ikke tenk på alt du ikke kan spise. Og om du skeier/sklir ut så er det på'n igjen dagen etterpå.

Om du er flink så kan du gå ned 1 kilo i uka Noe mer er uansett ikke anbefalt.

JUST DO IT!

[Gjest Maruwan]

Hva skal jeg gjøre? Hver gang det skjer noe negativt i livet mitt, trøstespiser jeg, og orker ikke trene.

Det er veldig vanlig at folk har en eller annen oral greie som en bruker til å trøste eller belønne seg selv. Noen røyker, noen snuser, noen tygger tyggegummi som om det var det siste en fikk gjøre i livet, mens andre igjen spiser.

Vet ikke hvor stuereint det er å foreslå det her, men dersom slanking er VELDIG viktig for deg så kan du kanskje begynne å snuse. Personlig er jeg en sånn som må putte noe i kjeften når jeg driver med ett eller annet, og dersom jeg ikke har snus så blir det snop eller noe sånn.

Ellers er jeg vel litt i samme situasjon som deg. D.v.s. at jeg vil bygge litt muskler og kanskje også slanke vekk en 4-5 kilo, men har alltid slitt med motivasjonen.

Nå har jeg for første gang på sikkert 10 år klart å holde det oppe i 3 måneder, og grunnen er at jeg trener med en kompis og at jeg i tillegg ikke setter meg urealistiske mål. Hvis du hater å trene, slik som meg, så er det viktig at du ikke gjør det til en sånn "faen, nå skal jeg pine meg i to timer igjen" - greie.

Hvis du sliter med å trene f.eks. mer enn to ganger i uka, så holder du deg til to ganger i uka. Hvis du er lei etter 45 min, så holder du deg til 45 min. Det er tross alt mye bedre enn ingenting.

Også en fordel dersom du kan finne en aktivitet som du faktisk syns er gøy og som samtidig sliter deg ut fysisk. Jogging og sånn er noe herk, men kanskje du kunne finne noen å spille f.eks. squash med?

Så for å summere opp: Snus og squash

[Store My]

Det er veldig vanlig at folk har en eller annen oral greie som en bruker til å trøste eller belønne seg selv. Noen røyker, noen snuser, noen tygger tyggegummi som om det var det siste en fikk gjøre i livet, mens andre igjen spiser.

Vet ikke hvor stuereint det er å foreslå det her, men dersom slanking er VELDIG viktig for deg så kan du kanskje begynne å snuse. Personlig er jeg en sånn som må putte noe i kjeften når jeg driver med ett eller annet, og dersom jeg ikke har snus så blir det snop eller noe sånn.

Ellers er jeg vel litt i samme situasjon som deg. D.v.s. at jeg vil bygge litt muskler og kanskje også slanke vekk en 4-5 kilo, men har alltid slitt med motivasjonen.

Nå har jeg for første gang på sikkert 10 år klart å holde det oppe i 3 måneder, og grunnen er at jeg trener med en kompis og at jeg i tillegg ikke setter meg urealistiske mål. Hvis du hater å trene, slik som meg, så er det viktig at du ikke gjør det til en sånn "faen, nå skal jeg pine meg i to timer igjen" - greie.

Hvis du sliter med å trene f.eks. mer enn to ganger i uka, så holder du deg til to ganger i uka. Hvis du er lei etter 45 min, så holder du deg til 45 min. Det er tross alt mye bedre enn ingenting.

Også en fordel dersom du kan finne en aktivitet som du faktisk syns er gøy og som samtidig sliter deg ut fysisk. Jogging og sånn er noe herk, men kanskje du kunne finne noen å spille f.eks. squash med?

Så for å summere opp: Snus og squash

Jeg snuser. OG trøstespiser. Så sannsynligheten for at man ender opp med enda flere uvaner man ikke klarer å slutte med er til stede.. Så akkurat det snusrådet ville jeg ikke fulgt, TS.

Ellers stiller jeg meg bak Maruwans innlegg.

[Gjest Krembanan]

Du kan klare det !

Kanskje du kan prøve å ikke fokusere så veldig på at du slanker deg? Ikke tenk så mye over det, spis, tren, lev og vær lykkelig:)

Jeg synes det er mye lettere å trene litt hver dag 30-40 min nå, men skal øke til en time. Begynte på 20 min.

For meg er i alle fall dette lettere, prøv å få en rutine på det. Så bare blir det sånn etter vært:)

Prøv heller ikke å se på treningen som noe dritt, ikke gru deg til det. Se på det som nøkkelen til et bedre liv. For meg hjelper trening VELDIG på selvtilitten og humøret ellers.

Er du glad i musikk? Jeg liker musikk godt. Jeg prøver å ikke høre så mye på musikk ellers på dagen, jeg sparer det til treningen. Lettere å trene om jeg gjør noe jeg liker samtidig

Kosthold er jeg ikke flink på selv. Jeg spiser ikke sunt, men jeg teller kalorier. Det å telle kalorier kan vel være både dumt og bra, og for meg har det gått begge veier. Men stort sett så er jeg glad for at jeg har oversikt over hvor mye det jeg spiser inneholder, selv om det kan ende i skuffelse noen dager når jeg finner ut at jeg har spist alt for masse.

Dette var kanskje ikke så mye til hjelp, men. Men du kan klare dette. Går det en dag eller to litt dårlig, så ikke tenk så mye over det. Alle spiser litt for masse nå og da, det skjer med alle og er ikke noe å skamme seg over

( er nok mange skrivefeil og tull nå, men rekker ikke å lese gjennom. Skal løpe ut døren nå)