Sjalusi - og mangel på det

[Gjest J25]

Hei!

Jeg har alltid vært ganske sjalu dessverre.Har en kjæreste som jeg har vært sammen med i snart ett og et halvt år,og han er ikke sjalu i det hele tatt. Han sier det er fordi han stoler på meg.

Selv er jeg sjalu i forhold til mye, og føler på mye mindreverdighet, spesielt når det gjelder hans ekser.

Nylig fant jeg ut av at han var sjalu med sin forrige eks. Nokså sykelig sjalu på et tidspunkt kan man si. Vi snakket litt om det, og han fortalte at det var for en periode, og at han bestemte seg for å ikke være sjalu, og sluttet med det...

Men det har satt en tanke i hodet mitt om at han kanskje var mer forelsket, mer redd for å miste henne. Det hjelper ikke at han sier at han tydeligere ser for seg en fremtid med meg (det MÅ han jo nesten si når jeg spør,ikke sant?), jeg har blitt så opptatt av at HAN var så sjalu når han var sammen med henne,mens han ikke er det overhode med meg

Dette til tross for at han ved et par anledninger han nevnt at han aldri var virkelig forelsket i henne...Jeg vet jo ikke hva han legger i det. Kan hende det er noe han "innbiller" seg selv...

Hva tenker andre? Er jeg på villspor? Er ikke noe godt å ha disse tankene om at en annen var mer spesiell for han enn meg....Jeg føler akkurat nå at hans sjalusi i fht henne bekrefter nettopp det....

[lille-lure]

Jeg skjønner hva du mener da jeg har tenkt det sammen om min samboer da vi ble sammen. Har det slått det at han har det bedre, roligere og er tryggere med deg og føler at dette er riktig??

Om han ikke er sjalu på deg så betyr ikke det at han ikke er like eller mer gla i deg enn eksen, men du gjør han kanskje rolig?

Selv om du er sjalu så er det din måte å reagere på. Kanskje han tar noen runder med seg selv og tenker igjennom ting før han blir sjalu?

[Gjest TS]

Takk for svar, Lille-Lure! Godt det ikke bare er meg som har tenkt sånn.

Jeg vet jo at det kan være en mulighet...Men jeg tenker litt på at når han sier han ikke var virkelig forelsket i henne - hvordan kunne han være så sjalu?

Tyder ikke sjalusi på "store følelser"....?

Jeg føler vel egentlig at det han har beroliget meg mer, ifht at jeg er mer riktig for han, falt bort når jeg fikk høre (ikke av han) at han var såpass sjalu med eks.

Jeg begynner egentlig å betvile litt om jeg er så spesiell for han, i forhold til hva eks(er) var. Er jeg bare en "ny" liksom...

Æsj,tanker!

[Gjest Gagaen]

Tenk heller på at han kanskje har innsett at sjalusi skaper mye negativt og derfor har bestemt seg for og ikke være sjalu mer .

Jeg bodde sammen med en veldig sjalu fyr før , og bestemt meg der og da at sjalusi var en følelse som ikke skulle slippe til hos meg .

[Gjest Gagaen]

Tenk heller på at han kanskje har innsett at sjalusi skaper mye negativt og derfor har bestemt seg for og ikke være sjalu mer .

Jeg bodde sammen med en veldig sjalu fyr før , og bestemt meg der og da at sjalusi var en følelse som ikke skulle slippe til hos meg .

[Gjest TS]

Men går det an å være sjalu uten å være skikkelig forelsket?

[Gjest nada]

Men går det an å være sjalu uten å være skikkelig forelsket?

Graden av sjalusi trenger ikke ha noen sammenheng med graden av følelser for den andre. Er du ekstremt sjalu så betyr ikke det nødvendigvis at du er ekstrem glad i kjæresten, eller mer glad i noen enn de som er bare litt sjalu. Alle føler nok det stikket inni seg av og til, men jeg kunne ikke levd med en for sjalu person. Kanskje han bare har modnet og innsett at sjalusi gjør mer vondt enn godt, kan hende han føler seg mer trygg sammen med deg, roligere?

[Gjest navnelapp]

Sjalusi handlar om kontrollbehov, ikkje om kjærleik. Dei mest sjalu kjærestane er ofte dei som er mest utro og som utagerer på andre, svært usympatiske måtar.

[Gjest TS]

Jeg håpe jo det er som dere sier Takk!

Kan jo godt hende det ikke har noe med grad av følelser.

Men han mener jo han ikke var skikkelig forelsket : hvordan kan man være sjalu på en man ikke er skikkelig forelsket i?

Jeg ser jo for meg at man i det minste må ha en forelskelse i bunn? Eller?

Sjalusi er jo en litt intr følelse,når man slipper å ha den selv. Eller bli offer for den.

[Havbris]

Kanskje han fikk nok av sin egen sjalusi i det forrige forholdet og ikke ønsket å bli fanget i dette en gang til. Han - som de fleste mennesker - utvikler seg vel han også. Sjalusi er ikke et måleinstrument for kvaliteten og intensiteten på følelsene. Du bør kvitte deg med dette tankegodset - før du havner opp med å be han om å vise litt mer sjalusi...

[Gjest navnelapp]

Jeg håpe jo det er som dere sier Takk!

Kan jo godt hende det ikke har noe med grad av følelser.

Men han mener jo han ikke var skikkelig forelsket : hvordan kan man være sjalu på en man ikke er skikkelig forelsket i?

Jeg ser jo for meg at man i det minste må ha en forelskelse i bunn? Eller?

Sjalusi er jo en litt intr følelse,når man slipper å ha den selv. Eller bli offer for den.

Folk har ulikt behov for kontroll, og nokre tek det ut på den dei til ei kvar tid er saman med, slik er det berre. Dei vil kontrollere kva partneren gjer, seier og tenker også, i enkelte sjuke tilfelle. Mi erfaring er at det kan vere meir snakk om avhengigheit og utryggheit enn om intense kjærleikskjensler.

[Bachata]

Hei!

Jeg har alltid vært ganske sjalu dessverre.Har en kjæreste som jeg har vært sammen med i snart ett og et halvt år,og han er ikke sjalu i det hele tatt. Han sier det er fordi han stoler på meg.

Selv er jeg sjalu i forhold til mye, og føler på mye mindreverdighet, spesielt når det gjelder hans ekser.

Nylig fant jeg ut av at han var sjalu med sin forrige eks. Nokså sykelig sjalu på et tidspunkt kan man si. Vi snakket litt om det, og han fortalte at det var for en periode, og at han bestemte seg for å ikke være sjalu, og sluttet med det...

Men det har satt en tanke i hodet mitt om at han kanskje var mer forelsket, mer redd for å miste henne. Det hjelper ikke at han sier at han tydeligere ser for seg en fremtid med meg (det MÅ han jo nesten si når jeg spør,ikke sant?), jeg har blitt så opptatt av at HAN var så sjalu når han var sammen med henne,mens han ikke er det overhode med meg

Dette til tross for at han ved et par anledninger han nevnt at han aldri var virkelig forelsket i henne...Jeg vet jo ikke hva han legger i det. Kan hende det er noe han "innbiller" seg selv...

Hva tenker andre? Er jeg på villspor? Er ikke noe godt å ha disse tankene om at en annen var mer spesiell for han enn meg....Jeg føler akkurat nå at hans sjalusi i fht henne bekrefter nettopp det....

Ja, du er på villspor.

Skjønner det ikke er noe godt å ha slike følelser, men de ligger hos deg og kommer fra din usikkerhet.

Han sier han ikke var virkelig forelsket i henne, og at han ser for seg en fremtid med deg. Stol på ham!

Han velger å være med deg, gjør han ikke? Virker det ikke som han har det bra med deg ellers?

Jeg vet jo at det kan være en mulighet...Men jeg tenker litt på at når han sier han ikke var virkelig forelsket i henne - hvordan kunne han være så sjalu?

Tyder ikke sjalusi på "store følelser"....?

Nei, sjalusi tyder ikke på store følelser, det tyder på usikkerhet og manglende tillit, DET trenger ikke å ha noe med store følelser å gjøre.

jeg er i utgangspunktet ikke en sjalu person, men har i ett kort og rimelig overfladisk forhold vært ganske så sjalu ja, monsteraktig. Jeg har LANGT større følelser for min nåværende samboer, som jeg ikke er sjalu i forhold til.

Hvorfor det er slik? Vel, usikkerheten min ble trigget i det forholdet jeg var sjalu i, mens med min samboer nå, har vi en ro og en trygghet som gjør at jeg kan være meg selv og slappe av, og da er jeg ikke en sjalu person.

Min kjære samboer er den jeg ønsker å dele resten av livet mitt med, jeg kan ikke se for meg en hverdag uten ham. Jeg er trygg på meg og jeg er trygg på ham, jeg er trygg på OSS. Derfor er det ingen grobunn for sjalusi.

I det forholdet med sjalusi var det ikke slik, jeg var usikker i forholdet, på meg, på ham, på hva vi var og hva jeg ville. DET skapte sjalusi, selv hos en osm aldri pleier være det. Jeg kunne fått denne personen any day, men vil ikke ha ham om han var den siste mannen på jorda.

Sjalusi kommer ikke fra store følelser, de kommer fra usikkerhet.

Det forholdet din kjære var sjalu i, var antagelig ett forhold som skapte en usikkerhet hos ham som han nå ikke har.

Nå er han i ett forhold med deg der han antagelig ikke er usikker, han føler seg trygg på seg, deg og forholdet, og er dermed ikke sjalu.

DU er sjalu, bunner ikke det egentlig i din egen usikkerhet? Eller har du en grunn til å ikke stole på ham?

[Gjest TS]

Ja, du er på villspor.

Skjønner det ikke er noe godt å ha slike følelser, men de ligger hos deg og kommer fra din usikkerhet.

Han sier han ikke var virkelig forelsket i henne, og at han ser for seg en fremtid med deg. Stol på ham!

Han velger å være med deg, gjør han ikke? Virker det ikke som han har det bra med deg ellers?

Nei, sjalusi tyder ikke på store følelser, det tyder på usikkerhet og manglende tillit, DET trenger ikke å ha noe med store følelser å gjøre.

jeg er i utgangspunktet ikke en sjalu person, men har i ett kort og rimelig overfladisk forhold vært ganske så sjalu ja, monsteraktig. Jeg har LANGT større følelser for min nåværende samboer, som jeg ikke er sjalu i forhold til.

Hvorfor det er slik? Vel, usikkerheten min ble trigget i det forholdet jeg var sjalu i, mens med min samboer nå, har vi en ro og en trygghet som gjør at jeg kan være meg selv og slappe av, og da er jeg ikke en sjalu person.

Min kjære samboer er den jeg ønsker å dele resten av livet mitt med, jeg kan ikke se for meg en hverdag uten ham. Jeg er trygg på meg og jeg er trygg på ham, jeg er trygg på OSS. Derfor er det ingen grobunn for sjalusi.

I det forholdet med sjalusi var det ikke slik, jeg var usikker i forholdet, på meg, på ham, på hva vi var og hva jeg ville. DET skapte sjalusi, selv hos en osm aldri pleier være det. Jeg kunne fått denne personen any day, men vil ikke ha ham om han var den siste mannen på jorda.

Sjalusi kommer ikke fra store følelser, de kommer fra usikkerhet.

Det forholdet din kjære var sjalu i, var antagelig ett forhold som skapte en usikkerhet hos ham som han nå ikke har.

Nå er han i ett forhold med deg der han antagelig ikke er usikker, han føler seg trygg på seg, deg og forholdet, og er dermed ikke sjalu.

DU er sjalu, bunner ikke det egentlig i din egen usikkerhet? Eller har du en grunn til å ikke stole på ham?

Tusen takk for langt svar! Det hjalp meg å roe ned litt.

Jeg så i starten av forholdet vårt på denne eksen som en trussel, noen jeg var redd han adlri kom til å komme over. Vet ikke helt hvor jeg fikk tankene fra, for jeg hadde egentlig ingen annen grunn enn en FRYKT for at det skulle være sånn. Det var ikke noe spesielt han hadde sagt eller gjort som skulle tilsi at jeg skulle være redd. Og de tankene mine var ganske sterke!

Og når jeg nylig fikk greie på at han i en periode hadde vært sjalu i forholdet med henne så kom den redselen tilbake, og jeg greidde ikke helt å tro på det han har sagt om at hun ikke var Den Store Kjærligheten, ingen virkelig forelskelse osv.

Jeg ble veldig opphengt i sjalusien hans! Og det at den ikke finnes nå. Men etter å ha lest svaret ditt, så tenker jeg jo mer at det ikke hadde noe med henne å gjøre nødvendigvis. Det er ikke gitt at hun var "bedre" enn meg. Kanskje jeg faktisk er "best", akkurat som han sier....?

Også må jeg sette meg ned å tenke på MIN sjalusi. For det er jo den som kommer til uttrykk i hele tråden min, ifht eks. Og egentlig er den kanskje bare et uttrykk for min usikkerhet. På meg selv,tror jeg. Og kanskje er redselen jeg føler/følte et sted jeg "legger" denne uroen og usikkerheten?

[Gjest Bolle]

Kjøre deg, du virker paranoid. Når han forteller deg en måte å komme utav sjalusien, burde du ikke heller tenke på hva DU kan gjøre for å oppnå det samme?

For sjalusi handler ikke om kjærlighet, man er da sjalu på fremmede og. Slutt å analyser og vri på det han sier og start med å ha tillit til at han snakker sant!

[Gjest TS]

Kjøre deg, du virker paranoid. Når han forteller deg en måte å komme utav sjalusien, burde du ikke heller tenke på hva DU kan gjøre for å oppnå det samme?

For sjalusi handler ikke om kjærlighet, man er da sjalu på fremmede og. Slutt å analyser og vri på det han sier og start med å ha tillit til at han snakker sant!

Jeg har nok noen paranoide tanker,dessverre

Han har alri fortalt meg om en måte å komme ut av sjalusien på da, bare at han "valgte" det. Mitt, paanoide, hode tenkte at det like gjerne kunne være at jeg ikke trigget de sjalusi-tankene hos han. Og at han derfor ikke var like redd for å miste meg som han var med eksen. Men TROR jeg skal prøve å endre tankegang...Det er bare så vanskelig

[Bachata]

Bare koselig. Godt det hjalp litt da.

du sier; "Kanskje jeg faktisk er "best", akkurat som han sier....?"

Helt klart, tro på ham!!

Og ja, du må se på din egen sjalusi, for det er her hele problemet sitter, i din egen usikkerhet. Og den er det bare godt å bli kvitt. Jobb litt med det, ta evt en prat med legen eller en psykolog, les om dette med sjalusi, fagartikler som kanskje kan få deg til å se ting på en annen måte.

Jobb aktivt for å komme deg ut av usikkerheten, og bruk heller din kjære som bevis på det du lærer, siden det virker som han faktisk ER en støtte, eller prøver hvis han hadde nådd igjennom.

[Gjest medusa]

Kanskje dette hjelper litt?

Jeg er jente, og i mitt forrige forhold var jeg på et tidspunkt VELDIG sjalu. Det gjorde at vi slet i forholdet, men ikke minst, det slet på MEG. Det er utrolig slitsomt å være sjalu (det vet du kanskje), og en dag sto jeg opp og bestemte meg for at jeg skulle slutte. Jeg tok utgangspunkt i at hvis kjæresten min VILLE gjøre noe av det jeg var redd for/sjalu for, så kom han til å gjøre det uansett hvordan jeg oppførte meg, men at jeg faktisk dyttet han MOT å være utro osv hvis jeg var så sjalu.

Nå er dette en eks, jeg slo opp med han, fordi vi ikke fungerte sammen. Dette var nok også mye av årsaken til sjalusien: Jeg forsto meg ikke på han, og det var vanskelig for meg å respektere/forstå handlingene hans noen ganger.

Min nye, vidunderlige kjæreste ( ) kom inn i livet mitt 2 år etter at jeg "sluttet med å være sjalu". Det var da 3 mnd siden det ble slutt mellom meg og eksen, og vi brukte ganske lenge på å bli sammen. Nå, selv om jeg ABSOLUTT IKKE vil miste kjæresten min, er jeg ikke sjalu. Jeg vet hvem jeg vil ha, jeg stoler på han, også fortsetter jeg å pleie forholdet med det positive i stedet for å ty til negative tanker som sår negative frø.

Ergo: Min sjalusi i mitt forrige forhold har absolutt ingenting med at jeg var mer glad i eksen enn i min nåværende. Tvert imot: Jeg har aldri følt det slik som jeg gjør nå, og livet er helt fantastisk. Og tro meg: Det er bare BEDRE, fordi det er sjalusifritt.

Jeg tror at du burde slutte å bekymre deg for at kjæresten din ikke er sjalu, og heller jobbe med din egen sjalusi. Det er hos deg problemet ligger, så lenge han ikke har gitt deg noen grunn til å være sjalu. Jeg lover deg: Det blir bedre uten sjalusi; både for han, deg og dere.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har alltid vært ganske sjalu dessverre.Har en kjæreste som jeg har vært sammen med i snart ett og et halvt år,og han er ikke sjalu i det hele tatt. Han sier det er fordi han stoler på meg.

Selv er jeg sjalu i forhold til mye, og føler på mye mindreverdighet, spesielt når det gjelder hans ekser.

Nylig fant jeg ut av at han var sjalu med sin forrige eks. Nokså sykelig sjalu på et tidspunkt kan man si. Vi snakket litt om det, og han fortalte at det var for en periode, og at han bestemte seg for å ikke være sjalu, og sluttet med det...

Men det har satt en tanke i hodet mitt om at han kanskje var mer forelsket, mer redd for å miste henne. Det hjelper ikke at han sier at han tydeligere ser for seg en fremtid med meg (det MÅ han jo nesten si når jeg spør,ikke sant?), jeg har blitt så opptatt av at HAN var så sjalu når han var sammen med henne,mens han ikke er det overhode med meg

Dette til tross for at han ved et par anledninger han nevnt at han aldri var virkelig forelsket i henne...Jeg vet jo ikke hva han legger i det. Kan hende det er noe han "innbiller" seg selv...

Hva tenker andre? Er jeg på villspor? Er ikke noe godt å ha disse tankene om at en annen var mer spesiell for han enn meg....Jeg føler akkurat nå at hans sjalusi i fht henne bekrefter nettopp det....

Vent nå stopp stopp!

Sjalusi er ikke det samme som kjærlighet.

At din samboer ikke er sjalu har ikke noe med at han elsker deg mindre enn han har elsket andre. Det har noe med selvutviklingen hans. Han har modnet og vokst, og du er heldig som ikke har en sjalu kjæreste.

Sjalusi oppstår når man ikke har god tro på at en selv er verdt tiden til typen, og at andre er bedre enn deg.

Det har med din selvfølelse å gjøre.

Jeg har blitt sjalu en gang, og det var når en dame la an på min samboer, og ignorerte meg - og spesielt da han ikke la merke til at hun ignorerte meg.

Jeg elsker mannen min, men har vært sjalu en eller to ganger i løpet av tre år. Mener du da at jeg ikke elsker ham nok? Han er mitt alt, faktisk.

[aliata]

Ehhh... sjalusi er ikke en BRA ting. Enig med deg over her.

Sjalusi handler om selvfølelse, og han har nok blitt tryggere på seg selv i relasjon med andre (altså deg).

Endret 9. mars 2012 av aliata

[Gjest .-L-.]

Tenker at dette er enda et tilfelle av crazy dame tanke syndromet. Du overtenker og overeager. Menneske kroppen kan lære å ikkje være sjalu lengre. Baldwin effekten.

Endret 9. mars 2012 av .-L-.