Når er det et problem?

[AnonymBruker]

Jeg har veldig mange rutiner og spesielle måter å gjøre ting på. Når jeg står opp går jeg på badet, jeg må dusje hver dag, og jeg gjør ting i en spesiell rekkefølge (tørking/sminking/påkledning). Når jeg spiser brødmat må jeg legge maten på en spesiell måte på fatet, etter hvordan jeg spiser den. Jeg har mange andre ritualer, stort sett ting som må skje i en bestemt rekkefølge.

Det jeg lurer på, er når går det å ha slike rutiner over til å bli noe man må jobbe vekk? Jeg tror ikke at noe vondt skjer om jeg ikke følger rutinene mine, men jeg får angst og kjenner at det er FEIL. Men så er de handlingene ting som det ikke er noe problem å utføre, det tar ikke noe mer tid enn om jeg gjør ting i en tilfeldig rekkefølge.

[Eudyptula]

Jeg tenker at rutiner/ritualer blir problemer idet de legger begrensninger på livet ditt. Hvis det ødelegger dagen eller gir deg angst om du ikke får fulgt rutinene til punkt og prikke, eller hvis du ikke kan reise bort eller treffe andre mennesker fordi rutinene er viktigere, er de problematiske.

[Minya]

Får du angstanfall eller kroppen begynner å riste av "feil" når noe er gjort i feil rekkefølge, eller på feil måte, da er det en stor, rød varsellampe om at det er alvorlig.

Godt tips om du ønsker å prøve å slutte med det, få noen du kjenner godt til å bytte om på rutinen eller gjøre ting sammen med deg på feil måte, som når mannen min henger sine sokker på "feil" side av tørkesnora, eller setter de grønne tallerkene over de svarte.

Eller gud forby, annenhver! Han gjør det litt for å se hvor lang tid det tar før jeg forandrer det, og litt for å hjelpe meg å innse at det ikke er så farlig

[AnonymBruker]

Det er ikke rutiner, det er tvangstanker.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig med Minya og MrsTula. Så lenge ikke du blir helt på styr om noen andre eller du forandrer rutinen din og det ikke styrer deg så er det heller ikke noe problem.

Jeg liker å ha orden i skapene med glass og kopper, om mannen min putter inn i skapene og lager et rot (i mine øyne vel og merke) så gjør jeg ikke om, men det er litt fristende. Da er det i følge meg, mitt behov for kontroll, men ikke en tvangshandling.