NULL MOTIVASJON!

[AnonymBruker]

Heisann!! Poster dette innlegget som anonym, i og med at jeg vet at venner og familie er flittige brukere av KG, ikke for å trolle eller noe annet. Du trenger ikke lese 1 og 2 avsnitt i teksten her, men har det med fordet.

Jeg er ei jente på 17 år, som har snust siden jeg var 13 år. Utrolig dumt, og jeg ble dratt i fella... Ble presset på en ungdomsklubb, og ga etter. Dårlig selvtillit og usikkerhet, de sa jo: "kom igjen, det er jo ikke noe farlig!". Tenkte jo som de fleste tenkte, at det kun skulle bli med den ène snusen, men jeg og min venninne kjøpte en boks til deling. Hun snuste mesteparten, jeg syntes det ikke var så godt, men ga etter. Etterhvert som måndene gikk, kjøpte jeg min egen boks, men snuste kun i offentlighet, var jo "kult". Jeg skjønte ikke folk som snuste hjemme, hva var kult med det? Men startet selv å snuse hjemme, og jeg ble avhengi.

Fortalte dette til min mor da dette hadde pågått i et-to år, jeg husker ikke helt. Hun likte det ikke, men godtok det etterhvert, min far derimot, godtok det ikke før jeg startet på videregående. De startet kjøpe til meg da jeg startet på videregående. Etterhvert ble det til at jeg snuste en boks på en-to dager.

Det har seg slik, at den 1. mars, 6 dager siden, sa jeg: "dette er min siste snusboks!", var jo mest ment som tull. Hadde en snus igjen, og den sparte jeg hele dagen, helt til jeg "måtte" ha. Da det ble kveld, skulle jeg og min far kjøre min kjæreste til bussen. Klokken var rundt åttetiden, og butikken stenger 23:00 her i området. Jeg spurte ikke min far om å kjøpe snus, og når klokken hadde slått 23:00, hadde jeg ikke snus. Så da tenkte jeg som så at da hadde jeg ikke noe valg, da måtte jeg klare meg uten snus den natten. Pleier ikke å få sove om jeg ikke tar en snus da jeg har lagt meg. Jeg klarte å få sove, og dagen etter var jo foreldrene mine stolte av meg. Klarte meg hele neste dagen og natten uten snus. Da hadde jeg vært snusfri i en dag.

Dag to sa jeg: "jeg har så lyst på snus!", da sa min mor at hun hadde kjøpt snus, for hun visste spørsmålet ville komme. Jeg blei glad og sint på en gang, hun visste jeg skulle prøve slutte snuse, men hun vet selv hvordan nikotinsuget er. Den dagen tok jeg to snus, en mens vi laget middag, og en til å sovne med. Sånn har det fortsatt, til idag. Idag har jeg bare tatt en brukt snus, den jeg sovnet med igår. Det er jo ikke like mye nikotin i den, men hjelper å ha noe under leppa. Syns uansett det er godt gjort av meg og snuse kun 1-2 snus om dagen, når jeg pleide snuse rundt 20 om dagen.

Har jo lest mye om snusing, og er jo mye mindre skadelig enn røyk. Er jo ikke bevist engang at det er farlig å snuse. Sitter her med null motivasjon til å slutte snuse, ser ikke poenget. Føler dette er mitt valg, men samtidig skuffer jeg jo familien min og kjæresten min om jeg ikke klarer det. Og jeg har ikke jobb, så er jo ikke meg det går utover i økonomien. Moren min har også kjøpt en telefon til meg, som hun skal betale 300 for i mnd i et år, siden jeg slutter å snuse. Regnet ut at jeg brukte 1500 på snus i mnd, så de sparer jo ved å motivere meg med en ny mobiltelefon, men fremdeles, null motivasjon! Snusen har vært min store glede i hverdagen i mange år..

Hadde kanskje hatt mer motivasjon om jeg hadde hatt jobb og betalte snusen selv. Da kunne jeg lagt vekk 80 kr annenhverdag, og sett hvor mye penger det blei til slutt..

Noen som har det likt som meg, eller har erfaringer når det gjelder slutte med snus? Føler jeg aldri kommer til å bli kvitt snussuget. Føler jeg kommer til å være redd for å røre nikotin igjen, er jo så godt å kose seg med en røyk innimellom feks, eller en snus. Kan ikke se for meg at jeg aldri skal røre nikotin igjen..

Uff, blir helt frustrert her jeg..

[loraine]

Ingen?

[AnonymBruker]

Har det rimelig likt selv, så har ikke mange råd å komme med... Jeg begynte aldri å snuse fordi det var 'kult', kun fordi jeg oppriktig likte det. Er vel ikke så vanlig det, men husker følelsen av å være lett som en fjær de første gangene. Ble ikke kvalm eller noe slikt heller, som mange av vennene ble... Og plutselig gikk det ikke ann å slutte heller gitt!

Jeg 'slutter' rimelig ofte, for jeg klarer meg fint en dag eller to uten snus, bare tenker litt på det innimellom. Men etter et par dager merker jeg at humøret begynner å synke. Ofte uten å tenke på det, så kjenner jeg meg nærmest deprimert faktisk, og det tok et par 'slutte-omganger' før jeg skjønte koblingen. Med en ny snus ble plutselig livet lysere Vet det høres merkelig ut, men slik er det...

Satser på det samme som deg, at når jeg må betale for det med egne penger, vil det omtrent tvinge meg til å slutte. Med meg er det omtrent ikke et spørsmål engang, for jeg kommer sannsynligvis til å ende opp med en jobb/lærlingplass som er ekstremt dårlig betalt (stalljobb) i første omgang. Tør ikke å tenke på hvor mye det har kostet i løpet av bare fire år

Ellers vet jeg ikke om det finnes noen fasit for hvordan man slutter. Tyggis kanskje? Hehe. Men det blir fort dyrt da, om man skal ta en for hver snus man vil ha. Jeg spiser bare masse godteri (spesielt sjokolade!), og det ender også opp med å være dyrere, og ikke spesielt sunt...

Lykke til uansett, selv om jeg ikke er til mye hjelp

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har bare så lyst på snus, men føler jeg skuffer familien og kjæreste om jeg gjør, men er jo mitt valg?

Har en snusboks liggende, og har bare lyst å ta.. Nå vet jeg med meg selv at jeg faktisk kan klare å holde meg til 1-3 snus om dagen, og ikke over 20 som før..

[AnonymBruker]

1-3 dagen er jo ingenting, og koster heller nærmest ingenting. Så skjønner ikke hvorfor du må slutte da, jeg hadde vært fornøyd Ny boks hver dag, eller hver 2. dag blir jo noe annet.

[AnonymBruker]

Veeeet, 1-3 er ingenting, men føler jeg skuffer så fæælt. Dilemma.