Vår- og sommerdepresjoner

[AnonymBruker]

Jeg har tilbakevendende depresjoner hele året, men de siste årene har jeg merket at de uten unntak blir sterkere på den såkalte lyse årstiden.

Gruer meg allerede til sommeren, da det er så mye vanskeligere å holde temperament og impulser i sjakk. Har gått i terapi, og jobber masse med meg selv, men skulle ønske jeg kunne grave meg ned på den lyseste og varmeste tiden. Kjenner ingen andre som har det sånn, og blir sliten av å alltid måtte mumle noe delvis samtykkende når andre sier "Åh, sol <3!" og "Gleder meg til sommeren altså!", som de har begynt med allerede nå. Ellers får man de rare og nesten støtte blikkene. "Ingen" skal jo være deppa og nede midt på sommeren.

Er det noen som har erfaringer eller råd?

[Gjest O___o]

Samtaleterapi og evt medisinering / spørre lege/psykolog om å øke dosen.

[Ego]

Jeg har tilbakevendende depresjoner hele året, men de siste årene har jeg merket at de uten unntak blir sterkere på den såkalte lyse årstiden.

Gruer meg allerede til sommeren, da det er så mye vanskeligere å holde temperament og impulser i sjakk. Har gått i terapi, og jobber masse med meg selv, men skulle ønske jeg kunne grave meg ned på den lyseste og varmeste tiden. Kjenner ingen andre som har det sånn, og blir sliten av å alltid måtte mumle noe delvis samtykkende når andre sier "Åh, sol <3!" og "Gleder meg til sommeren altså!", som de har begynt med allerede nå. Ellers får man de rare og nesten støtte blikkene. "Ingen" skal jo være deppa og nede midt på sommeren.

Er det noen som har erfaringer eller råd?

Har i grunn ikke noen gode råd å komme med, men vil iallfall få sagt at du ikke er den eneste som sliter når det går mot sommer.

Det ble litt enklere for meg å takle etter jeg sluttet med å late som om jeg synes sommer er fantastisk. Ikke det at jeg ikke liker varmere dager, men det er ekstra tungt å skulle være deprimert når alle rundt deg synes å være mer glad enn normalt.

[AnonymBruker]

Jeg hadde veldige vår- og sommerdepresjoner før. Jeg blir nesten dårlig av å tenke på det nå. Om vinteren kan man grave seg ned og liksom gjemme seg, alt er rolig og pakket inn. Men om sommeren åpner liksom alt seg, det blir så lyst, man kan ikke kan gjemme seg. Alle de gangene jeg har tvunget meg i parken med vennene mine, følt meg helt jævlig i "sommerklærne", bare hatt lyst til å dø. Og sola som skinner inn vinduene, og alle lydene utenfra, folk i sommerklær som ler, drikker utepils med solbriller ...

Jeg er fremdeles ikke så glad i våren, men nå skjønner jeg i allefall hvorfor andre liker vår og sommer. Og jeg kan sette pris på enkelte ting ved sommeren. Dessuten er jeg voksen og trenger ikke sitte i parken eller drikke utepils eller annet jeg ikke har lyst til. Eller være sammen med folk jeg ikke vil være sammen med.

Det er alltid bedre for meg å ha mye å gjøre, når hverdagen er travel har jeg ikke tid til å sture og tenke på hvor fælt det er. Vår- og sommerdepresjonene var garantert verst da jeg var student og i sommerferiene/helgene.

Dette var kanskje ikke noen oppmuntring eller hjelp. Ville bare at du skal vite du ikke er den eneste. Jeg håper du kan få hjelp. Lykke til