Begravelse

[Cata]

Jeg synes ikke du var på bærtur, faktisk. Man går i begravelser fordi man føler det er riktig for en selv, eller fordi det er nær familie så man "må".

I min fars begravelse så hadde et av mine søskenbarn ikke anledning til å komme. Det var helt greit for mor og meg, selv om vi syntes det var hyggelig gjort av de søskenbarna som faktisk kom. Vi la nok merke til mange av dem som var der, og var glade for at de hadde valgt å komme, men vi hadde ingen "problemer" med de som valgte å ikke komme for å si det slik.

Slik tror jeg de fleste ser på det i de kretser jeg vanker i allfall. Vi synes det er pent gjort av de som velger å stille, men har full forståelse for at noen ikke ønsker å gå eller at de av en eller annen grunn ikke kan.

[AnonymBruker]

Hva er god grunn? Hadde det vært bedre om jeg drakk meg full eller tok masse medisiner for å klare å gå? Jeg er forresten 30. Hun det gjelder tok forøvrig livet av seg...

Hva i alle dager har dette med saken å gjøre? Det gjør det som tidligere nevnt større grunn til å gå, ikke mindre.

[Tullepia]

Jeg synes ikke du var på bærtur, faktisk. Man går i begravelser fordi man føler det er riktig for en selv, eller fordi det er nær familie så man "må".

I min fars begravelse så hadde et av mine søskenbarn ikke anledning til å komme. Det var helt greit for mor og meg, selv om vi syntes det var hyggelig gjort av de søskenbarna som faktisk kom. Vi la nok merke til mange av dem som var der, og var glade for at de hadde valgt å komme, men vi hadde ingen "problemer" med de som valgte å ikke komme for å si det slik.

Slik tror jeg de fleste ser på det i de kretser jeg vanker i allfall. Vi synes det er pent gjort av de som velger å stille, men har full forståelse for at noen ikke ønsker å gå eller at de av en eller annen grunn ikke kan.

"Problemet" med denne tankegangen er følgende:

1) Mennesker i sorg, særlig etter et sjokkartet dødsfall, reagerer på ulike måter. Vi kan derfor aldri gå ut i fra at det er "greit" for de nærmeste pårørende at man ikke kommer i begravelsen til en avdød vi stod i nær relasjon til. Har vi kontaktet dem og gitt beskjed om sykdom e.l. er det selvfølgelig en annen sak. Men å bare ikke dukke opp uten grunn kan bli en belastning for de nærmeste pårørende i en allerede tung tid.

2) Begravelsen er ikke ei greie for "meg" og hva "jeg" føler er riktig. Begravelsen er å hedre den avdøde, å vise omsorg for de pårørende og å selv arbeide med sin sorg. Begravelser er ikke noe vi gjør først og fremst for vår egen del, men vel så mye for den andre. Det er en kjærlighetshandling.

Det vil alltid være ulike meninger om hva som er greit for oss selv, men vi kan aldri gå ut i fra at det er greit for de nærmeste at vi lar være å møte.

[Gjest badeand1]

Jeg syns ikke det er respektløst eller frekt gjort av deg.

Endret 5. mars 2012 av Mortem

[Cata]

Det vil alltid være ulike meninger om hva som er greit for oss selv, men vi kan aldri gå ut i fra at det er greit for de nærmeste at vi lar være å møte.

Vi kan heller ikke automatisk gå ut fra at de nærmeste "forlanger" vi skal møte, eller har noen "glede" av at vi møter. I TS tilfelle så var begravelsen til en venninne og jeg tror nok familien brydde seg mer om at øvrig familie og evt. nære venner var til stede enn om en ikke så voldsomt nær venninne av avdøde var til stede eller ei.

Jeg forutsetter her at det faktisk dukker opp noen i det hele tatt slik at det ikke blir kun foreldre, partner, søsken i kirka. Tom kirke (eller forsamlingslokale dersom det er ikke-kirkelig begravelse) føles sikkert stusslig for de pårørende, det er jeg enig i.

Den døde bryr seg nok ikke så veldig mye om hvem som er til stede.

[Tullepia]

Vi kan heller ikke automatisk gå ut fra at de nærmeste "forlanger" vi skal møte, eller har noen "glede" av at vi møter

Jo, det er nettopp det vi må. For skaden er verre om forventningen er der og vi ikke kommer, enn om forventningen ikke er der og vi likevel kommer.

I TS tilfelle så var begravelsen til en venninne og jeg tror nok familien brydde seg mer om at øvrig familie og evt. nære venner var til stede enn om en ikke så voldsomt nær venninne av avdøde var til stede eller ei.

Nå snakker du ut i fra dine forventninger, ikke denne familiens (som vi ikke kjenner). Jf mitt svar like ovenfor her.

Jeg forutsetter her at det faktisk dukker opp noen i det hele tatt slik at det ikke blir kun foreldre, partner, søsken i kirka. Tom kirke (eller forsamlingslokale dersom det er ikke-kirkelig begravelse) føles sikkert stusslig for de pårørende, det er jeg enig i.

Hvis alle følger din og ts sin tankegang, så er det tomme kirker pårørende ender opp med. Derfor er det vitalt at vi går flere runder med oss selv når vi blir fristet av "jeg"-tankegang i saker som dette (JEG har ikke behov for, JEG føler ikke for å gå, JEG ville ikke brydd meg etc).

Den døde bryr seg nok ikke så veldig mye om hvem som er til stede.

Hvorvidt den døde bryr seg eller ikke er ikke viktig. Vi som lever kan fortsatt gjøre den siste kjærlighetshandling til et menneske vi stod nær. Det skylder vi den avdøde, og vi skylder den nærmeste familie og oss selv det.

[Mooria]

Er ikke akkurat slik at det mangler på gjester, og kirken var nok stappfull.

Så du mener altså at det ikke er så nøye om du møtte opp eller ikke, siden det var mange andre som var tilstede uansett? Jeg håper du har dårlig samvittighet nå, for å si det sånn.

Dessuten burde du tenkt så langt at du undersøkte FØR begravelsen om det er akseptert å bare "bli hjemme"- i stedet for å spørre her inne når det allerede er for sent.

[Cata]

Nå snakker du ut i fra dine forventninger, ikke denne familiens (som vi ikke kjenner). Jf mitt svar like ovenfor her.

Jeg minner om at du heller ikke kjenner denne familiens forventninger. For mange vil det være verre om noen tvinger seg til å gå i en begravelse enn om de ikke kommer i det hele tatt. Slik vet jeg det ville vært i min familie, og også svært mange "vennefamilier" som vi kjenner.

Din sannhet er dermed like lite allmengyldig som min.

[RockyRose]

Eg og sambuaren min hadde ein bestekompis som tok livet sitt for ca 1/2 år sidan. Full kyrkje, men eine nærme veninna hans for tidleg. Dette reagerte alle på, men det var mest fordi ho ikkje følte for å sitje bakerst i kyrkja då ho kom rett før sermonien byrja, når vi alle andre kom timar før. Før under ein månad gjekk tok ein nær kollega og ven av sambuaren livet av seg. Han velgte å ikkje gå i begravelsen, for det ville blitt for mykje for han på alt for kort tid. Ingen reagerte på dette..

[AnonymBruker]

Så du mener altså at det ikke er så nøye om du møtte opp eller ikke, siden det var mange andre som var tilstede uansett? Jeg håper du har dårlig samvittighet nå, for å si det sånn.

Dessuten burde du tenkt så langt at du undersøkte FØR begravelsen om det er akseptert å bare "bli hjemme"- i stedet for å spørre her inne når det allerede er for sent.

Jeg står for hva jeg gjorde, men jeg lurte på hva dere synes er riktig å gjøre.

Som Cata skriver, jeg for MIN del følte ikke det var riktig av meg å gå, jeg ble altså hjemme. Hadde det vært snakk om at jeg var 1 av 5 "gjester", ja da hadde jeg nok gått, men slik er det altså ikke. Vi var ikke så nærmt som at det er "plikt" at jeg skal gå. Når jeg tenker "må" gå, hadde det vært feks. familie eller venner man er med mer enn 2 ganger i året. Feks.

Og Cata og Mortem, jeg setter pris på at jeg ikke er den eneste som synes dette er akseptabelt.

[AnonymBruker]

Eg og sambuaren min hadde ein bestekompis som tok livet sitt for ca 1/2 år sidan. Full kyrkje, men eine nærme veninna hans for tidleg. Dette reagerte alle på, men det var mest fordi ho ikkje følte for å sitje bakerst i kyrkja då ho kom rett før sermonien byrja, når vi alle andre kom timar før. Før under ein månad gjekk tok ein nær kollega og ven av sambuaren livet av seg. Han velgte å ikkje gå i begravelsen, for det ville blitt for mykje for han på alt for kort tid. Ingen reagerte på dette..

Jeg synes dette høres helt greit ut, ang samboeren, men det er jo fordi jeg tenker det samme.

Hadde jeg først dratt hadde jeg ikke gått som venninna men.. Jeg ser verken på meg eller andre som ikke stiller i begravelse som kyniske, frekke eller noe som minner om negativt.

TS her og over.

[Kala]

wow, for noen harde og frekke svar TS får

Jeg tenker ut i fra erfaringen min fra da min bror døde, at den nærmeste familien har nok med seg selv og sin sorg i en begravelse. Jeg noterte meg at det var mange som kom i begravelsen, men hvem den enkelte var hadde jeg ikke sjanse til å merke meg.

Om du ikke følte for å gå, så synest jeg det var riktig av deg å markere hendelsen og minne henne på din måte. Så har du noe "godt" å se tilbake på når du minnes henne og enden på livet hennes.

Jeg har ikke et godt forhold til min mor, og har tenkt litt etter min brors død og begravelse, om jeg i det hele tatt vil organisere eller delta i hennes begravelse når det er hennes tur. Jeg har på en måte sørget henne ferdig og kjenner meg litt likegyldig til henne. Jeg skylder henne ingenting. En litt avsporing, men..

[Mooria]

jeg for MIN del følte ikke det var riktig av meg å gå

Dette handler faktisk ikke om hva DU føler og hva som er riktig for DEG. Det betyr ikke en dritt i denne situasjonen.

Tror du familien og resten av vennene synes det er noe moro å gå i begravelse? Tror du ikke de også kunne tenke seg å bli hjemme under dyna akkurat den dagen?

Jeg trodde faktisk ikke det var mulig å bli SÅ egoistisk.. jeg blir rett og slett kvalm.

Dessuten er det garantert flere som har lagt merke til at du ikke møtte opp, og selv om de kanskje ikke nevner det for deg, så kan jeg love deg at de slenger dritt bak ryggen din akkurat nå.

[AnonymBruker]

Jeg skulle i begravelse idag til en "god" venninne. Vi er i samme vennegjeng og har funnet på ting sammen, så jeg burde gått i begravelsen.

Jeg valgte å ikke gjøre det. Jeg vet at enkelte lurte på hvorfor jeg ikke var det, og kommer nok til å få spm om dette i ettertid?

Er det ikke sosialt akseptert å ikke gå? Jeg er ikke den typen som går i begravelser med mindre jeg "må".

Hva tenker dere? Er jeg helt på bærtur?

Jeg tenker at man må gjøre det man føler er riktig for en selv, og ingen andre har lov til å bestemme hva du burde og ikke burde gjort. En kan se her inne at enkelte ikke forstår, og det er enkelt å dømme andre. Når det kommer til sorger, begravelser ol er det bare en selv som bestemmer.

La ikke mennesker få deg til å føle at det var feil av deg, og bare si klart og tydelig til de at du valgte det som var riktig for deg.

[hjertesukka]

Har vært i mange begravelser, og et par som jeg sikkert burde vært i.

I mine foreldres begravelser, husker jeg ikke hvem som var der, rett og slett. Det er liksom ikke tid og sted for å "sjekke" om den og den var der, eller ikke.

Men det som jeg husker rundt den tiden, var alle de som IKKE ringte og ikke tok kontakt da foreldrene mine var syke i tiden før.

Da kunne jeg virkelig hatt behov for noen å snakke med og føle omsorg fra, men den uteble. Hvem som var i begravelsen, betyr atskillig mindre!

Jeg var ikke i min gamle tantes begravelse, fordi jeg var på reise. På den annen side, så hadde vi heller ikke et tett vennskap. Jeg prøver heller å huske de små og få minnene fra de gode dagene.

Jeg vil ikke uttale meg om det var riktig av deg, ts, å la være å gå, men la mine ord tale for det jeg mener er riktig.

[AnonymBruker]

Dette handler faktisk ikke om hva DU føler og hva som er riktig for DEG. Det betyr ikke en dritt i denne situasjonen.

Tror du familien og resten av vennene synes det er noe moro å gå i begravelse? Tror du ikke de også kunne tenke seg å bli hjemme under dyna akkurat den dagen?

Jeg trodde faktisk ikke det var mulig å bli SÅ egoistisk.. jeg blir rett og slett kvalm.

Dessuten er det garantert flere som har lagt merke til at du ikke møtte opp, og selv om de kanskje ikke nevner det for deg, så kan jeg love deg at de slenger dritt bak ryggen din akkurat nå.

Er det mulig å være så ondskapsfull overfor et menneske som er i sorg? Du har ingen rett til å kreve noe av andre, og du har ikke under noen omstendighete rlov til å fortelle noen at de har gjort feil når det gjelder noe så personlig som en begravelse. Men kanskej du sitter med en fasit på hvordan man sørger også, for alle andre har så mye mer peiling på tingene enn det man selv har.

Tenk deg både en og to ganger om før du dømmer noen, og du gjør som du vil men kom ikke her og si at du har rett til å kreve noe slik av andre. Fy flate sier jeg bare, er det mulig å bli så ondskapsfull at man gnir det inn på den måten. Skam deg er mitt svar, og tenk deg godt om til en annen gang.

En begravelse er ikke noe man må gå i, det er noe man velger selv. Man må ingenting som helst, for man velger selv om man ønsker å delta. Noe annet ville vært helt vanvittig.

[AnonymBruker]

Har vært i mange begravelser, og et par som jeg sikkert burde vært i.

I mine foreldres begravelser, husker jeg ikke hvem som var der, rett og slett. Det er liksom ikke tid og sted for å "sjekke" om den og den var der, eller ikke.

Men det som jeg husker rundt den tiden, var alle de som IKKE ringte og ikke tok kontakt da foreldrene mine var syke i tiden før.

Da kunne jeg virkelig hatt behov for noen å snakke med og føle omsorg fra, men den uteble. Hvem som var i begravelsen, betyr atskillig mindre!

Jeg var ikke i min gamle tantes begravelse, fordi jeg var på reise. På den annen side, så hadde vi heller ikke et tett vennskap. Jeg prøver heller å huske de små og få minnene fra de gode dagene.

Jeg vil ikke uttale meg om det var riktig av deg, ts, å la være å gå, men la mine ord tale for det jeg mener er riktig.

Enkelte mennesker tror man stiller opp nok om man kommer i begravelsen, og det har en del fått erfare. Kjenner flere som har sagt at hadde de visst skulle de stilt opp i begravelsen, men man hører ikke noe fra de foruten det.

[AnonymBruker]

Så du mener altså at det ikke er så nøye om du møtte opp eller ikke, siden det var mange andre som var tilstede uansett? Jeg håper du har dårlig samvittighet nå, for å si det sånn.

Dessuten burde du tenkt så langt at du undersøkte FØR begravelsen om det er akseptert å bare "bli hjemme"- i stedet for å spørre her inne når det allerede er for sent.

Vet du hva, jeg bestemmer selv om jeg vil være med i en begravelse eller ikke, og det kunne aldri falle meg inn å måtte spørre noen om jeg må eller ikke. Hva er det for noe tåpelig å si? Skal andre mennesker bestemme hva som er riktig for andre? Du er så på bærtur som man kan komme, og jeg håper virkelig det er fåtall av slike som deg.

Man stiller opp i en begravelse om man ønsker det selv, ikke fordi det er forventet av en. Takker meg til de som våger å gjøre det som er riktig for en, is tedet for å følge saueflokken som forteller alle andre hva som er riktig og ikke riktig å gjøre i en slik situasjon.

[Kala]

Dette handler faktisk ikke om hva DU føler og hva som er riktig for DEG. Det betyr ikke en dritt i denne situasjonen.

Tror du familien og resten av vennene synes det er noe moro å gå i begravelse? Tror du ikke de også kunne tenke seg å bli hjemme under dyna akkurat den dagen?

Jeg trodde faktisk ikke det var mulig å bli SÅ egoistisk.. jeg blir rett og slett kvalm.

Dessuten er det garantert flere som har lagt merke til at du ikke møtte opp, og selv om de kanskje ikke nevner det for deg, så kan jeg love deg at de slenger dritt bak ryggen din akkurat nå.

Hvem faen er du til å si hva som betyr noe og hva som ikke betyr noe???!? Hva hun føler og hva hun tenker betyr alt for henne, og ingen har noe som helst med å si eller kreve noe annet. Fy flate for en stygg kommentar. DU oppfører deg kvalmende her.

Er det mulig å være så ondskapsfull overfor et menneske som er i sorg? Du har ingen rett til å kreve noe av andre, og du har ikke under noen omstendighete rlov til å fortelle noen at de har gjort feil når det gjelder noe så personlig som en begravelse. Men kanskej du sitter med en fasit på hvordan man sørger også, for alle andre har så mye mer peiling på tingene enn det man selv har.

Tenk deg både en og to ganger om før du dømmer noen, og du gjør som du vil men kom ikke her og si at du har rett til å kreve noe slik av andre. Fy flate sier jeg bare, er det mulig å bli så ondskapsfull at man gnir det inn på den måten. Skam deg er mitt svar, og tenk deg godt om til en annen gang.

En begravelse er ikke noe man må gå i, det er noe man velger selv. Man må ingenting som helst, for man velger selv om man ønsker å delta. Noe annet ville vært helt vanvittig.

Godt sagt!

[Mooria]

Er det mulig å være så ondskapsfull overfor et menneske som er i sorg?

Jeg sier bare akkurat det jeg mener, og nei, jeg skammer meg absolutt ikke for det.

For det første, dere som mener at man med god samvittighet kan gi blaffen i å gå i begravelse til en nær venn, er helt klart i mindretall.

Og for det andre så får jeg ikke inntrykk av at sorgen stikker så veldig dypt i TS sitt tilfelle.