Døden

[~Moon~]

Heisann. Tenkte jeg skulle prøve å få litt inpirasjon og fakta til en oppgave her, bøker blir fort upersonlig!

Håper alle ateister og katolikker som kanskje skulle finne på å titte her vil ta seg tid til å fortelle litt om hvordan de forholder sge til døden. Frykt eller glede, eller begge deler? Lever du et liv hvor du arbeider mot døden, feks ved å styre unna "synder" for å unnslippe fortapelse?  

Alt er av interesse, og selv om jeg i hovedsak er ute etter ateister og katolikkers synspunk på alle andre gjerne svare, også!

takk!

Jeg forholder meg til døden med frykt.

Jeg tror at når man dør, så er man død.

Da er det over.

Da ligger man, i kista si, under jorda, også råtner man bort etterhvert.

Og det er det jeg syns er så skremmende.

Å ikke lenger eksistere.

Jeg lever ikke et begrensa liv for å unnslippe fortapelse.

Jeg lever som det passer meg, og tror ikke på noen himmel eller noe helvete.

Men selvfølgelig hadde det jo vært allright om jeg tar feil.

[Salamandra]

.. Må bare innom med en liten kommentar..

~Moon~: Det er jo ingen som betviler at kroppen råtner bort i graven når vi er døde, spørsmålet går jo mer på om sjelen/bevisstheten blir borte eller lever videre "et annet sted"..

De fleste vil jo si at det er et skille mellom ens fysiske og mentale "selv"?

Jeg har lest en del bøker om liv etter døden, og tror ikke det er slutt, men mer som Gundel nevnte, at det er en dør som fører et annet sted.

Det som er så fint med å tro på "liv etter døden" det er at det er en win-win situasjon;

det gjør at jeg ikke frykter døden, ser faktisk frem til å dø en gang når jeg er en gammel kone.. , men hvis jeg tar feil og det er helt tomt når jeg dør er det ingen der som kan mobbe meg for at jeg tok feil..

[Gjest Anonymous]

Eg er agnostikar. Eg veit ikkje så mykje om døden (kven gjer vel det?), men eitt er eg sikker på: der er fred. Fred for alt mas og tjas, fred for begymringar og alt som er vondt. Døden er ein fredfull plass å vera. Og er der ingnting, så er jo det ein form for fred, det også.....

Eg ser fram til å sleppe livet, når eg ein gong er trøytt og har gjort mitt her omkring, berre late alt fare og ta kvelden for godt. Men ikkje enno, eg har jo alt det morsomme i livet framfor meg!