"krevende" barn

[Gjest oda]

Men tok hun skade av det? Ble hun syk? Du kan ikke si til et barn at hun må ha på strømpebukser, ellers blir hun syk, dersom hun har erfart det motsatte.. Men hun ble vel kald? Forskning viser at det er ingen sammenheng mellom å fryse og sykdom. Derimot kommer ofte de vanligste folkesykdommene på vinteren, da mennesker er mest utsatt for å fryse, fordi virus og bakterier trives best i kaldt, tørt vær. Om hun ikke opplevde noe ubehag, eller fikk sykdom av å gå lettkledd, så kan du ikke forvente av henne at hun ønsker å kle på seg mange lag, som kan være fryktelig ubehagelig innendørs, fordi du sier det..

Hun ble ikke syk, men hun frøs ja. Men hun ville fortsatt gå uten strømpebukse. Selv om vi sier "husker du i går når du gikk uten, da frøs du skikkelig", så nekter hun bare for det, og vil fortsatt gå uten. Som sagt: Veldig sta :gjeiper:

[Gjest Lykkeliky]

Hun ble ikke syk, men hun frøs ja. Men hun ville fortsatt gå uten strømpebukse. Selv om vi sier "husker du i går når du gikk uten, da frøs du skikkelig", så nekter hun bare for det, og vil fortsatt gå uten. Som sagt: Veldig sta :gjeiper:

Da skjønner dere vel at det ikke funker å forhandle, forklare og bla bla bla med henne. Kle på henne det hun skal ha på seg og bær henne ut. Det er ikke 4-åringen som skal bestemme hva hun skal ha på seg, det er foreldrene. Barn trenger grenser, og grenser bringer faktisk trygghet til barn!

Blir det hyl og skrik så blir det det da..... det vil ikke vare i måndesvis, men det er viktig å ta den kampen.

[makkapakka]

Jeg har hatt en som tøyer strikken helt ut, og når strikken er stram da tar han i litt til. Han er veldig utholdende, men både barnehage og skole sier; han der, han er enkel han.

I mitt tilfelle må jeg være like utholdende mht. rutiner, hele tiden. Det kommer seg litt etter litt med årene.

[AnonymBruker]

Hun ble ikke syk, men hun frøs ja. Men hun ville fortsatt gå uten strømpebukse. Selv om vi sier "husker du i går når du gikk uten, da frøs du skikkelig", så nekter hun bare for det, og vil fortsatt gå uten. Som sagt: Veldig sta :gjeiper:

Jeg ville ikke tatt henne med på lag tur uten strømpebukse, men til vanlig hadde jeg ikke nølt. Det samme om det var fjelltur/skitur. Om hun var komfortabel med kun bukse og dress, så er det ok. Jeg selv er komfortabel med kun ullundertøy og varmedress i flere minus, men dersom jeg skal ha ullundertøy (eller kun en vanlig, tynn nylonstrømpebukse) innendørs, så omkommer jeg omtrent av heteslag. Er veldig varm av meg, og ser på mange av barnehagebarna der jeg jobber at de må kle av seg og gå i kun stilongs og trøye. jeg forstår godt da at mange ikke vil ha på seg både stilongs og bukse. Jeg ville lagt en stilongs på hylla hennes i barnehagen, og sagt at hun må ha på den, ull-/fleecebukse og dress/regntøy i barnehagen. Og hun kunne gått uten til vanlig.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke tatt henne med på lag tur uten strømpebukse, men til vanlig hadde jeg ikke nølt. Det samme om det var fjelltur/skitur. Om hun var komfortabel med kun bukse og dress, så er det ok. Jeg selv er komfortabel med kun ullundertøy og varmedress i flere minus, men dersom jeg skal ha ullundertøy (eller kun en vanlig, tynn nylonstrømpebukse) innendørs, så omkommer jeg omtrent av heteslag. Er veldig varm av meg, og ser på mange av barnehagebarna der jeg jobber at de må kle av seg og gå i kun stilongs og trøye. jeg forstår godt da at mange ikke vil ha på seg både stilongs og bukse. Jeg ville lagt en stilongs på hylla hennes i barnehagen, og sagt at hun må ha på den, ull-/fleecebukse og dress/regntøy i barnehagen. Og hun kunne gått uten til vanlig.

Beklager at jeg skriver utydelig her. Til daglig bruk ville jeg godtatt kun vanlige klær, uten stilongs, og til fjell-/turbruk ville jeg sagt ok til bukse og vinterdress, men da med ekstraklær i sekken. Til daglig bruk i bhg ville jeg gitt lov til å gå i vanlige klær inne, men bytte ut jobbebuksa/olabuksa/bommulstightsen med ullstilongs og ull-/fleecebukse utenpå der.

[AnonymBruker]

bytte ut jobbebuksa

*joggebuksa

[litle_my]

Fy fader for en drittunge!!! Ei bekjent av meg har ei datter som er slik, og det er ikke så rart. Barnet får oppmerksomhet på utageringen sin ved at mor hele tiden prøver å forhandle med henne. Frem og tilbake, dill og dall...... hun oppnår akkurat det hun vil: oppmerksomhet og hun får etterhvert viljen sin. Hadde ungen min oppført seg slik hadde hun blitt levert gråtende, MED Cherrox i barnehagen hver dag. Om vinteren er det Cherrox som gjelder. Det er det VI VOKSNE som bestemmer. tviler på at oppførselen ville vart i månedsvis om hun hadde fått samme resultat hver dag: NULL oppmerksomhet, bare på med cherrox, ut i bilen, inn i barnehagen. En 4 åring skjønner mye og slutter om oppførselen deres ikke gagner dem. Bare synd at mange foreldre ikke orker å ta denne lille kampen. Da de heller fortsetter med dallingen gjør de ungen en bjørnetjeneste. Det er de voksne som skaper "drittunger".

Du er jammen ikke lite frekk! Kalle andres unger for drittunger uten en gang å stå for det med nicket ditt! Fysj!!!

Mitt barn oppførte (og tidvis ennå) seg som de ungene dere beskriver. Han kunne bli veldig sint, vrang og vanskelig, og jeg var i villrede. Jeg fulgte instinktene mine, og lot ham rase samtidig som jeg var der for ham, jeg valgte mine kamper med omhu, for gudene vet at vi hadde mange kamper å velge mellom. Jeg fikk mange rare blikk på butikken, og mange har beskyldt meg for å skjemme ham bort eller å være en elendig og inkonsekvent mamma som ikke har "skikk på ungen". Det de ikke vet er at han faktisk ikke er som "alle andre" da han har en autismespekterdiagnose. Det vises ikke alltid utenpå ...

[Gjest oda]

Fint å høre at folk kaller ungen min for drittunge da, uten en gang å ha møtt henne.

For å presisere: Av barnehageansatte er hun godt likt, hun er ei sjenert og stille jente der, men til tross for dette så sliter de også med klærne. Hun har aldri raserianfall i butikken (og nei, hun får ikke det hun vil ha). Jeg har tidligere hatt henne med meg på forelesning (planleggingsdag i bhg) og da satt hun og tegna i 2 timer.

Og tror dere ikke at vi har prøvd å være strenge?? Tror dere ikke at dette var det aller første vi prøvde?? Før jeg ble mor tenkte jeg at jeg skulle være streng for å få lydige barn. Og vi var strenge, men hun fortsatte med raserianfall, skiking og hyling (og ja, det varte i månedsvis). Hver morgen var et sant helvete både for henne og for oss.

Kan jo også nevne at hun har søsken som har fått helt lik oppdragelse som ikke har samme oppførsel.

[AnonymBruker]

Fint å høre at folk kaller ungen min for drittunge da, uten en gang å ha møtt henne.

For å presisere: Av barnehageansatte er hun godt likt, hun er ei sjenert og stille jente der, men til tross for dette så sliter de også med klærne. Hun har aldri raserianfall i butikken (og nei, hun får ikke det hun vil ha). Jeg har tidligere hatt henne med meg på forelesning (planleggingsdag i bhg) og da satt hun og tegna i 2 timer.

Og tror dere ikke at vi har prøvd å være strenge?? Tror dere ikke at dette var det aller første vi prøvde?? Før jeg ble mor tenkte jeg at jeg skulle være streng for å få lydige barn. Og vi var strenge, men hun fortsatte med raserianfall, skiking og hyling (og ja, det varte i månedsvis). Hver morgen var et sant helvete både for henne og for oss.

Kan jo også nevne at hun har søsken som har fått helt lik oppdragelse som ikke har samme oppførsel.

Nei nei, men hva er du ute etter da? Da er det vel ikke noe mer å gjøre da? De fleste her inne ønsker ikke egentlig noen råd, de vil ha ros og støtte, så here goes: Uff, slik er det bare, alle barn er vanskelige iblandt. De trenger kos og støtte, bare positive ord. Kanskje hun er sint fordi hun er utrygg, start med samsoving! Da blir hun trygg og alle problemer blir borte.

[Gjest oda]

Jeg er ikke ute etter noe. Jeg skrev det første innlegget for å vise at jeg sliter litt med et av mine barn og fortelle mine erfaringer. Så har jeg vel kanskje skrevet litt for mye, av og til er det greit å kunne få skrevet ned ting for det er jo ikke noe som jeg går rundt og sier til enhver.

Jeg hadde egentlig tenkt å trekke meg ut av tråden fordi jeg innså at jeg hadde skrevet litt vel mye, men når jeg så det "drittunge-innlegget" så klarte jeg ikke dy meg.

Men skal ikke skrive mer

[AnonymBruker]

Det er du som kjenner jenta di best, og klart hun ikke er en drittunge, men kan av og til oppføre seg som en?

Jeg tror sjenerte, snille og pliktoppfyllende barn trenger å "ta litt ut" av og til de også, og da gjør din datter det på den hun føler seg mest trygg på i hele verden, nemlig deg! Men trøst deg med at DET GÅR OVER! Hardt å stå i det, vet jeg av egen erfaring, men det er en periode. Lykke til, og klem!

[Gjest frøken am]

Hvorfor i alle dager satt du ved siden av henne i 2 timer mens hun raste fra seg? Da får hun det jo som hun vil: DIN OPPMERKSOMHET. Dette er jo et av problemene: Hun får det hun vil ha, din fulle oppmerksomhet. Hadde du gått fra henne på badet, lukket døra og latt som du ikke hørte henne hadde hun antagelig ikke giddet å skrike i 2 timer. Og hadde hun det, hva så? Da kunne ihvertfall du funnet på noe fornuftig imens.

Det der er det dummeste jeg har lest.

Ungen blir sikkert helt rolig når mor snur ryggen til og stenger døren mens hun sitter fortvilet på do.

1+ til deg...

[AnonymBruker]

Om han ikke vil legge seg, så går det an å si, at dersom du ikke legger deg til vanlig tid (den tiden foreldre sier er passe, feks kl. sju) så får vi mindre tid til å lese/synge/snakke. Blir det ingen tid igjen til dette, så får barnet legge seg uten lesing/synging/snakking.

Da sønnen min var i verste trassalder gjorde vi dette konsekvent. Hva gjør man når barnet da skriker, hyler, går ut av seng, kommer ut av rommet sitt, smeller i dører, kaster ting, hyler og bærer seg i to timer fordi det ikke ble lesing? Og ingenting fungerer? Vi prøvde å snakke rolig til ham, forklare hvorfor det ble som det ble og at vi forsto han ble skuffet fordi det ikke ble lesing. Vi prøvde å bære ham i seng uten å gi ham oppmerksomhet, gang på gang. Vi prøvde å sitte utenfor rommet, å hjelpe ham å roe seg ned. Vi prøvde absolutt alt!

Ingenting fungerte, han kunne ligge å hyle og rase til han rett og slett sovnet av utmattelse. Så sta er han. Dette gjentok seg noen ganger hver kveld i en uke i strekk, og minst en til to kvelder per uke.

Det var utrolig slitsomt og gikk på tålmodigheten løs. Heldigvis har det blitt bedre nå som han er større og forstår konsekvenser bedre.