Athenes prøverdagbok

[Kommode]

Det føles kanskje dumt, men det er antakeligvis veldig sunt Du går jo ikke rundt med urealistiske forestillinger om hvordan ting fungerer, men klarer likevel å holde på det lille håpet som gjør hverdagene litt finere. Jeg heier på denne eggløsningen

[Athene]

Tiden går, og det er lite nytt på denne fronten.

Jeg jobber mye, holder meg opptatt med mye trening og oppussingsprosjekter, og skal straks avgårde på en etterlengtet påskeferie. I år blir hytta på fjellet byttet ut med sol og varme i Antibes. Vi trenger en liten kjæresteferie.

Jeg tenker mye på dette å være barnløs om dagen. Her og nå er det greit, livet er så mye mer. Men jeg er livredd for å aldri oppleve det å gå gravid, ha et spedbarn, se barnet vokse, være stolt av hvert fremskritt, og det å aldri se min fantastiske mann som far.

Men for nå er det to ukers ferie, mye shopping og god mat og vin, som står i fokus

[Kommode]

Høres ut som dere har fine uker foran dere

Det virker som dere er veldig flinke til å tenke her og nå i stedet for hva om og tenk om. Har dere tenkt noe om veien videre hvis det siste forsøket ikke er vellykket, eller venter dere med å tenke på det til det eventuelt skjer? Det er vanskelig å finne den balansen, synes jeg, mellom å ta sorgene på forskudd og å forberede seg på det som kan skje.

Håper dere har en veldig fin påske!

[Athene]

Høres ut som dere har fine uker foran dere

Det virker som dere er veldig flinke til å tenke her og nå i stedet for hva om og tenk om. Har dere tenkt noe om veien videre hvis det siste forsøket ikke er vellykket, eller venter dere med å tenke på det til det eventuelt skjer? Det er vanskelig å finne den balansen, synes jeg, mellom å ta sorgene på forskudd og å forberede seg på det som kan skje.

Håper dere har en veldig fin påske!

Av en eller annen grunn ser jeg aldri for meg at vi kommer til å velge donasjon eller adopsjon. Jeg føler meg litt dum når jeg skriver dette rett ut, for jeg mener på alle måter at det er like gode måter å få barn på som å lage dem selv. Vi kommer nok heller ikke til å gå runde på runde med ICSI og ulike medisiner.

Jeg er usikker på hvorfor jeg føler det slik. Kanskje jeg vil føle det annerledes når jeg endelig innser at jeg ikke kan få egne barn, når jeg har sørget ferdig over dette. Men jeg trur det også bunner i at de siste årene har vært slitsomme, livet er på en måte satt på vent selv om jeg utad kan virke tøff. Jeg nærmer meg ett punkt der jeg vil sette strek, og ta et valg om å leve livet uten barn.

[Kommode]

Det høres ut som om dere har tenkt, og følt, godt igjennom dette selv om du ikke helt kan si hvorfor du føler det sånn. Det må være en veldig slitsom prosess å gå igjennom i så lang tid. Det å måtte velge når det er nok er ganske rått, og det er vanskelig å vite på forhånd når man kjenner at det er nok. Jeg håper det siste forsøket (hvis dere skal ta det) blir vellykket så dere slipper å velge

[Athene]

Eggløsningsdag Tiden går så fort, heldigvis.

Fikk en skikkelig knekk for noen dager siden. Gravid bestevenninne. Vanligvis har jeg ikke vært av den sjalu typen selv om jeg kjenner et lite stikk ved hver graviditet. Men dette ble for nært, så det ble en real nedtur.

Så jeg bestemte meg for at denne syklusen skal jeg bli gravid, så optimismen er på topp. Og jeg har aldri hatt så vondt rundt eggløsning før, og så tydelige tegn, så dette tyder bra.

[Lilywhite]

Skjønner at det var en liten knekk å finne ut at bestevenninnen din er gravid

Håper dere nyter ferien og heier på at denne mnd er det deres tur!

[Athene]

Vi har storkost oss. Fått litt sol på kroppen, spist mye god mat og hatt det kjempebra sammen. Det er så godt å ha det så bra sammen som par, til tross for all motstanden de siste årene.

Men nå er det tilbake til hverdagen. Og jeg har behov for at noen rister litt fornuft (realisme) inn i meg... Jeg er så fiksert på at denne syklusen er jeg gravid. Jeg har skikkelige stramminger og stikninger i livmor, tempkurven er perfekt, eggløsningen var god og vi traff perfekt med prøvingen. Men jeg er bare 5 DPO..... Så på den ene siden sitter jeg og svarer i tråder at man umulig kan kjenne noe før etter at egget har festet seg. Men på hjemmebane går jeg og kjenner på alt mulig rart.

Hvordan er det mulig... Flere år med prøving, svv pergokurer, tre prøverørsforsøk, og hver eneste lutefase går jeg rundt og innbiller meg at jeg er gravid. Tar det litt lettere på trening, tenker over hva jeg putter i munnen og er forsiktig med alkohol. Man kan bli gal av mindre.

[Lilywhite]

Så bra at dere har kost dere på tur! Det fortjener dere Gleder meg til jeg og mannen reiser utenlands en uke om ikke så lenge vi også. Skal i bryllup til en venninne, men blir deilig å komme seg vekk litt Vi fant ut at vi tar en uke når vi først drar, så det blir nok litt alenetid også

Jeg skal innrømme at jeg allerede helt har gitt opp at vi skal klare noe på egenhånd, men mirakler har jo skjedd før, så håper at magefølelsen din stemmer Begynner vel å nærme seg IKM for deg nå?

Ha en fin kveld!

[Filippie]

Hei Athene

Hvordan går det med deg?

[Strix]

Av en eller annen grunn ser jeg aldri for meg at vi kommer til å velge donasjon eller adopsjon. Jeg føler meg litt dum når jeg skriver dette rett ut, for jeg mener på alle måter at det er like gode måter å få barn på som å lage dem selv. Vi kommer nok heller ikke til å gå runde på runde med ICSI og ulike medisiner.

Jeg er usikker på hvorfor jeg føler det slik. Kanskje jeg vil føle det annerledes når jeg endelig innser at jeg ikke kan få egne barn, når jeg har sørget ferdig over dette. Men jeg trur det også bunner i at de siste årene har vært slitsomme, livet er på en måte satt på vent selv om jeg utad kan virke tøff. Jeg nærmer meg ett punkt der jeg vil sette strek, og ta et valg om å leve livet uten barn.

Jeg syns det er greit at man er ærlig om hvordan man føler det. Jeg tror ikke adopsjon eller donasjon er for alle. Av mange ulike grunner! Det betyr ikke at man mener at det ikke er en fin måte å få barn på. Jeg føler en veldig sterk trang til egne, biologiske barn. Kan ikke forklare hvorfor, det bare er sånn. Men klarer ikke å utelukke andre metoder heller. Samtidig kommer det også an på, dersom man har holdt på i mange år med forsøk og alt det innebærer, om man rett og slett orker mer. Mer venting, usikkerhet mm.

Krysser fingrene for dere

[Athene]

Alt er bra her. Jeg nyter finværet, med litt kortere arbeidsdager.

Forrige syklus endte i mens som kom 5 dager på overtid, og to positive tester. Altså kjemisk, igjen. Heldigvis fikk jeg ikke håpet opp for mye, jeg er veldig forberedt på at det skjer.

Så nå er jeg klar for spraystart ut i mai en gang. Jeg føler meg klar for ny runde, og juni er en god måned å bruke på dette. Vurderer også å be om delvis sykemelding denne gangen, jeg var så sliten under sist forsøk og er redd det hadde noe å si for forsøket. Jeg er vanligvis veldig aktiv, med mye overtid, trening, venner, reising, prosjekter.... Kanskje jeg skal tenke litt på meg selv denne gangen. Samtidig har jeg aldri hatt en sykemelding før i mitt liv, jeg vet ikke hvordan det gjøres en gang, så det sitter langt inne.

[Amber]

Hei!

Leste historien din, og må si jeg føler med dere

Jeg har akkurat startet prøvingen, og prøver å forberede meg på at det kan ta tid, siden jeg nå er 35 og kjæresten 36.

Jeg har et barn fra før på 9 år.

Håper virkelig at dere skal få det til!

Hvor gammel er dere?

[Athene]

Så koselig med flere lesere, selv om det er en av de minst aktive dagbøkene her inne

Vi er i begynnelsen av 30 årene begge to, så aldersmessig er vi omtrent midt på treet. I prøverørssammenheng blir vi i alle fall kalt unge, men det er kanskje bare for å være snille. 35 og 36 behøver ikke å være noen alder, særlig ikke når du har barn fra før, da har du jo bevist at du kan.

Her er det eggløsningstid igjen. Dagene flyr... Og snart spraystart. Min første runde med spray, så det blir en ny opplevelse. Jeg frykter bivirkningene, jeg har jo ikke akkurat vist høy toleranse for hormoner før, og sprayen skal visst være noe av det tøffeste i forbindelse med prøverør.

Endret 14. mai 2012 av Athene

[Biel]

Hei!

Etter å ha sett deg svare på en del innlegg fann jeg ut jeg ville lese dagboken din. Tøff lesning! Håper virkelig det klaffer for dere denne gangen!

Jeg ser dessverre ut til å være i samme båt som deg, med både dårlig sædkvalitet og dårlige egg Håper bare vi får lov til å prøve ISCI. Har du prøvd noe for å forbedre eggkvaliteten? Det er vel gjerne vanskelig å si om noe fungerer, men i en sånn situasjon føler jeg for å prøve det meste.. samtidig som jeg ikke vil bli lurt av alle de som utnytter at man faktisk er i en rimelig desperat situasjon.

Lykke til fremover!

[Athene]

Hei Biel, og velkommen! Jeg setter spesielt pris på lesere som er i lignende situasjon som oss. Det er godt å kunne utveklse historier. Innimellom føler jeg at vi er de eneste som er så uheldige at det er utfordringer med både meg og han.

Det å forbedre eggkvaliteten har jeg lest mye om, det er dessverre ikke så mye man kan gjøre. Mange mener at kostholdsendringer og tilskudd hjelper, men det er ingen forskningsrapporter som beviser dette. Man er rett og slett bare født med dårlig eggkvalitet, og får ikke gjort noe med det. Sædkvaliteten kan derimot variere en del over tid, så her er det absolutt verdt å ta noen grep. Særlig om han ofte er varm, røyker eller drikker mye. Hvordan har dere fått konstatert dårlig eggkvalitet? Er det eggreservene som er testet?

------

Det er vel på tide med en statusoppdatering fra min side. Jeg er på 13 DPO, ingen tegn hverken til graviditet eller mens. Jeg er godt i gang med sprayperioden før fjerde forsøk. Bivirkningene er veldig beskjedne, ut i fra hva jeg leser at andre sliter med. Det mest plagsomme er at jeg møter veggen på treningsturene mine om dagen. Jeg blir svimmel, får hetetokt, kvalm og føler meg helt elendig. Men det gir seg så snart jeg roer ned litt. I mine tre foregående forsøk har det at jeg ikke kan trene på maks vært en av de store utfordringene, særlig når jeg har en vanskelig periode er jeg avhengig av å ta meg helt ut noen dager i uka. Så akkurat nå er tanken på at jeg sannsynligvis ikke får trent på maks igjen før i juli veldig skremmende.

Ellers har jeg virkelig nytt de siste dagene. Stelt i hagen, gått lange turer, grillet og kost meg. Sollys og varme er topp for humøret, og i neste rekke forsøket. Innbiller jeg meg i alle fall. Jeg teller litt på knappene om dagen om jeg skal ta en delvis sykemelding litt lengre ut i juni. Det er fjerde forsøket, og alle forsøk har gått rett til h**, kanskje litt ro er det jeg trenger. Klinikken har bedt meg ta 100%, men det er uaktuelt. Jeg hadde gått på veggen. Jeg er også en stor motstander av å ta ut sykemeldinger dersom det ikke er absolutt nødvendig, og er redd jeg bare kommer til å sitte hjemme med dårlig samvittighet, og finne frem PCen likevel. Dersom noen har noen fornuftige ord eller erfaring hadde jeg satt pris på det....

[Biel]

Hei,

fikk vite at eggkvaliteten var dårlig på grunn av for høy FSH. Det ser faktisk ut at jeg er kommet i en altfor tidlig overgangsalder/tidlig eggstokksvikt Så hos meg var gjerne eggene i utgangspunktet ikke dårlige, men nå er de rett og slett gamle.. De fleste fertilitetsklinikker har en grense på 12 når det gjelder å sette igang IVF, og per i dag er jeg langt over Skal ta en kontrollprøve i neste syklus og da skal jeg også sjekke AMH. Har hørt at verdien kan variere, men jeg tør ikke håpe for mye.

Samboeren min har fått henvisning til urolog. Det er mulig det er noen blodårer som er for nærme hans edlere deler og gjør det for varmt der. Det hadde virkelig vært fantastisk om noe kunne gjøres for å forbedre hans kvalitet!

Er litt enig med deg når det gjelder sykemelding. Jeg holdt på å gå i bakken av sjokk når jeg fikk beskjeden om tidlig overgangsalder- jeg er bare 29! Men det var utrolig deilig å gå på jobb å møte mennesker som ikke vet noen ting og som møter deg akkuratt som vanlig og snakker om helt andre ting. Er litt fort å bli oppslukt av hele situasjonen, og det er nesten litt rart oppbyggende å ihvertfall prestere noe på jobb. Samtidig er det nok ikke dumt for deg å tenke litt ekstra på deg selv denne gangen, du har vært igjennom utrolig mye og vært veldig tøff veldig lenge.

[Athene]

I dag ringte jeg for første gang fastlegen og ba om sykemelding. Nå kaster jeg opp på andre dagen, ligger under et pledd og kaldsvetter. Jeg er usikker på om det er Synarelaen, eller noe annet. Uansett får jeg prøve å ta vare på meg selv litt, så jeg ba om 50% i første omgang.

Det føles utrolig rart. Selv om jeg er dårlig og lei meg (hormoner), er jeg rastløs og føler jeg burde gjøre noe. Jeg klarer verken å slå meg til ro med serier, internett eller en bok.

Men nå er det bare få dager igjen til sprøytestart, og da går tiden frem mot uttak og innsett raskt. Angrer litt på at jeg gikk for forsøk i juni... er så mye gøy som skjer nå. Sommerfester med jobben, to bryllup, familiebesøk, grillkvelder... På den annen side passer det egentlig aldri med forsøk, og det er for sent å ombestemme seg nå. Får bare prøve å være positiv.

[^^Belle^^]

Hei Athene!

Har fulgt med deg på prøverforumet en stund nå, og synes du skriver så mye fornuftig.

Var i samme situasjon som dere for to år siden, bare at vi var helt uforklarlig, ufrivillig barnløse. Nå løste det seg på fjerde IVF-forsøket vårt, og krysser fingre og tær for at det gjør det for dere også.

Synes det er godt at du har blitt sykemeldt, så hardt som det ser ut som du blir rammet av nesesprayen! Jeg holdt på å dø (ikke bokstavelig talt altså ) av pergoen, mens de fleste IVF-medisinene var helt greie. Alt blir vel helt greit etter å ha reagert skikkelig på noe da, men...

En stor klem til deg, og et stort håp om at det klaffer denne gangen. Det fortjener dere virkelig.

[Athene]

Tusen takk Belle!. Jeg vet godt hvem du er (mtp prøverhistorie), men jeg trur det løste seg for deg akkurat da vi begynte å slite.

Nå er jeg usikker på om det er sprayen som gjør at jeg er så dårlig. Jeg kjente nesten ingenting forrige uke så det er rart at det kommer så fort. Jeg har som deg reagert lite på medisinene, med unntak av de første to rundene på pergo. Men det jeg har merket de siste dagene er at jeg blir trøttere og trøttere, og at konsentrasjonen er elendig. Så uansett årsak har jeg sikkert godt av å roe ned hjemme litt, og være best mulig rustet for nytt forsøk.