Jobbintervju..

[otilie]

neste gang jeg er i intervju og noen stiller meg det spørsmålet om negative sider, så skal jeg spørre "negative sider ved meg når jeg er på jobb, eller sånn generelt?" føler liksom det blir dumt å si at jeg fks... er dårlig til å trene....... er dårlig til å holde kontakten med bekjente... haha

har bare en negativ ting jeg kan komme på i forhold til jobbsituasjon egentlig.... jeg kan sikkert dele den opp i 3 "deler", men det syns jeg bare blir for dumt....

også kommer det helt an på og, hvis jeg skal si andre ting.

Fks kan jeg lære veldig fort noen arbeidsplasser, mens på noen kan det gå treigere... så der er det vanskelig og... må liksom si "vel, det kommer litt an på hvordan kollegaene og arbeidsplassen og kundene er om noen av mine negative sider kommer ut eller ikke"

Har hatt forskjellige jobber der jeg har utført ganske like oppgaver på forskjellig måte fordi det har vært annerledes krav tl ting osv, så jeg kan ha følt meg presset, vært nervøs, og dermed driti meg ut hver gang osv... mens på en annen jobb har det gått helt fint...

så drit i å still det spørsmålet!!!

Endret 29. februar 2012 av otilie

[AnonymBruker]

Det er veldig, veldig vanlig å nevne de negative egenskapene som egentlig er positive. Jeg tror 90% av alle intervjukandidater er "utålmodige perfeksjonister som tar litt for lite hensyn til seg selv". (Og da selvsagt fordi de er sååå opptatt av å gjøre en best mulig jobb på kortest mulig tid )

Spørsmålet handler, som andre har nevnt, mest om kandidaten har selvinnsikt nok til å forstå at ingen utelukkende har positive sider. Jeg liker best å stille spørsmålet på andre måter, f.eks: "Hvis du skulle forandret på tre ting ved deg selv, hva ville det vært?"

Jeg fikk god respons for uventet svar en gang jeg nevnte at jeg vet kroppsspråket mitt i gitte situasjoner kan overtolkes (jeg ser f.eks mer stresset ut enn jeg egentlig er eller føler meg), at jeg har hørt kommentarer på det så mange gange at jeg ikke lenger klarer å gi et veldig høflig svar, og at jeg generelt skulle ønske at jeg var litt mer diplomatisk.

[AnonymBruker]

De fleste jobbintervjuer er 90% svada slik jeg ser det. Det man får vite er hva en person synes om seg selv, og hvor flink man er til å skryte av seg selv. Noe som sjelden er relevant i en jobb. Jeg foretrekker å leie inn en midlertidig ansatt, som blir fast hvis han/hun duger i jobben. Og det viser seg nesten alltid meget raskt. Jeg jobbet en gang med et prosjekt der vi leide inn x antall ansatte. Sjefen gikk etter fremtreden på intervju. Nesten ingen av de ansatte fungerte i jobben. Men etter hvert som de sluttet, ble de erstattet av de som ikke fikk jobben etter første intervjurunde. Og da så man at det var de folkene (de mer beskjedne) som burde vært ansatt i utgangspunktet. Ikke skrytepavene.

[Kristina]

Jeg har dessverre fått det spørsmålet flere ganger! Og intervjuerne har alltid stilt det uten snev av ironi eller flauhet over at det er en klisje... Noe jeg har gjort er å fortelle om noe negativt, noe som faktisk er negativt og ikke bare noe positivt pakket inn, men fortsatt med å fortelle hvordan jeg har gjort noe med det. Jeg har to forskjellige jeg har brukt, og jeg har ikke brukt de sammen, for da ville det virket litt rart tror jeg.

1. "Hvis du hadde spurt for et par år siden ville jeg sagt at jeg er dårlig til å ta i mot negativ kritikk. Det gjorde meg usikker osv. Men jeg tenkte at jeg ikke kunne ha det sånn, så jeg gikk aktivt inn for å jobbe med dette - jeg sa fra til sjefen at jeg jobbet med dette og at jeg gjerne ville øve meg på å ta i mot kritikk. Og det hjalp masse! Nå tar jeg negativ kritikk for det det er - konstruktriv tilbakemelding for å gjore noe bedre." (Her prøvde jeg jo også å få frem at det ikke var sååå mye kritikk det var snakk om, da!)

2. "Jeg er egentlig litt sjenert i forsamlinger, så jeg kunne ha vanskelig for å ta ordet i møter. Men så bestemte jeg meg for å forandre dette, så jeg tvang meg selv til å ta ordet minst en gang i hvert møte, og nå liker jeg faktisk å diskutere i møter."

Disse har hvertfall funket bra for meg! Da virker det som man er obs ang. negative sider, men at man gjør noe med dem.

[Gjest alille]

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å svare på? Hvis man ikke har den selvinnsikten selv, hva med å spørre andre?

Jeg sier at jeg har en tendens til å være litt påståelig, og at noen kan bli litt skremt av det hvis de ikke er vant til det. Jeg sier også at det er noe jeg er bevisst på, og jobber med (men ikke på KG). Intervjuere elsker svaret mitt, jeg får alltid et "oi, så bra at du faktisk tør å si det, og er bevisst på det."

For å si det sånn - alle har negative sider, og de du arbeider med VIL bli kjent med dine negative sider før eller siden. Det er ikke farlig å være ærlig, så lenge din negative siden ikke ødelegger din evne til å gjøre jobben. Men da søker du jo ikke på jobben i utgangspunktet.

En annen ting jeg nevner er at jeg nok kan virke veldig stille og usikker i nye situasjoner (mer stille enn det som kan være vanlig), og at jeg er helt elendig på smalltalk - sett meg for guds skyld ikke i en situasjon der jeg må pjatte med en viktig kunde eller noe.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg har mine tre forberedt, så jeg svarer alltid det samme:

-Jeg lærer litt saktere enn andre (men det sitter til gjengjeld som støpt når det sitter!)

-Jeg blir fort stressa

-Jeg er ikke noen lederperson

[Fanta Exotic]

Jeg holder alltid intervjuene på jobben min, og har aldri spurt om det. Jeg spør heller om positive ting, og mot slutten av intervjuet spør jeg "Er det noe annet du vil legge til?". Dermed har de sjansen til å fortelle om eventuelle "negative" ting ved seg selv... Det fungerer veldig bra.