Redd og agressiv katt

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har en liten pus på ca 7-8 måneder. Jeg fant han på gaten da han var rundt 3-4 måneder. Jeg vet ikke hvilket liv han har hatt før meg, men siden han var både påkjørt og utsultet da jeg fant han kan det ikke ha vært en god periode for han. Jeg fikk han til dyrelegen og han måtte amputere halen (kjøttet på halen var dødt), og de klarte å sette på plass foten som var ut av ledd.

Siden da har han levd inne hos meg, og slipper han ikke ut pga. mange vill katter i nabolaget og det er mange kjæledyr som blir forgiftet og drept her). Leiligheten min er ikke den aller største (ca. 80 -90 kvm), men han har mange leker og klatrestativ. Jeg bruker også tid på å leke med han hver dag. Han er vaksinert og kastert.

Jeg har med hele livshistorien slik at jeg kan få bedre hjelp og bedre svar. Katten er fortsatt temmelig redd, og agressiv. Han koser med meg og sover i sengen om natten. Men kommer ofte bort for å bite når jeg vil klappe han. Han holder fast handen min og biter og sparker. Av og til mjauer han (sint, agressivt) og bykser bort for å bite meg.

Som regel når jeg klapper han blir han sint og biter, selv om jeg selvsagt bare vil gi han kos. Jeg har prøvd i perioder der jeg ikke gir han kos (kun verbalt) og venter til han kommer til meg, men han kommer bort for å bite. Av og til har det gått så langt at jeg rett og slett må drage han bort fra meg fra nakkeskinnet. Da blir han ofte mer sint, og jeg må legge han ned til han roer seg. Han roer seg ned men kommer tilbake for å angripe, igjen og igjen og igjen.

Han har også gode tider der han kommer på fanget, maler og koser. Og om natten når han sover hos meg er han veldig snill og rolig. Men som regel vil han bare bite.

Jeg trenger hjelp til å danne ett godt forhold mellom meg og pus.

[CathFoto]

Ikke ta ham i nakkeskinnet, uansett. Det vil bare gjøre ham mer redd, og han reagerer jo på frykt med aggresjon så det vil bare gjøre vondt verre.

Tror etterhvert som kvelden går vil du få svar fra folk med erfaring på området. Jeg ville sendt en e-post/ringt til Dyrebeskyttelsen eller Omplasseringen for dyr og bedt de om råd, de har mye erfaring med katter som har hatt en hard start på livet.

Vil bare tilslutt si at det er flott at du har tatt ham til deg.

[Capricorn]

Jeg tror det kan være alderen. Min var også helt umulig og han har hatt det som plommen i egget hele livet sitt.

Nå er han fem år og kan ha tendensene ennå, men er mye snillere. Før var han rett og slett slem med meg!

Det er klart at starten din katt fikk på livet ikke gjør saken noe bedre, men jeg tror du burde gi han litt mer tid.

Du kan også prøve å avvise han i noen dager. Litt hardt, men det kan hjelpe. Da kommer han kanskje av seg selv og lurer på hvorfor du ikke vil kose.

[AnonymBruker]

Ikke ta ham i nakkeskinnet, uansett. Det vil bare gjøre ham mer redd, og han reagerer jo på frykt med aggresjon så det vil bare gjøre vondt verre.

Tror etterhvert som kvelden går vil du få svar fra folk med erfaring på området. Jeg ville sendt en e-post/ringt til Dyrebeskyttelsen eller Omplasseringen for dyr og bedt de om råd, de har mye erfaring med katter som har hatt en hard start på livet.

Vil bare tilslutt si at det er flott at du har tatt ham til deg.

Takk for svar!

Jeg hadde faktisk ikke tenkt på Dyrebeskyttelsen eller Omplassering. Det er en veldig god ide.

Jeg vet at det ikke er bra å ta katten i nakkeskinnet. Men når han biter og biter samtidig så han holder meg fast blir det litt vanskelig. Det gjør også veldig vondt. Jeg tar han kun i nakkeskinnet fordet jeg ikke vet hva annet jeg kan gjøre. Å dytte han bort virker ikke da han bare hekter seg fast igjen. Jeg håper jeg vil få tips til andre måter å "forsvare" meg selv, da jeg ikke liker å måtte fjerne han på denne måten.

Det er av og til som han "jakter" på meg. Han ligger å lurer så springer han bort for å klore og bite. I noen tilfeller tror jeg det er lek, men av og til er det skummelt da han kan majue truende slik som sinte puser gjør. Selv om jeg ikke har gjort noe eller nærmet meg han på noen måte. Jeg ser han heller ikke i øynene da jeg har hørt puser kan bli redd av dette.

Jeg vet at med agressive dyr er det som regel menneskets feil. Katten reagerer slik som er helt naturlig for han. Men jeg må vite hva jeg gjør feil slik at både jeg og pus kan danne ett vakkert forhold uten vold.

Uansett, så elsker jeg denne pusen. Og selv om han aldri blir "bedre" så vil han være pusen min.

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan være alderen. Min var også helt umulig og han har hatt det som plommen i egget hele livet sitt.

Nå er han fem år og kan ha tendensene ennå, men er mye snillere. Før var han rett og slett slem med meg!

Det er klart at starten din katt fikk på livet ikke gjør saken noe bedre, men jeg tror du burde gi han litt mer tid.

Du kan også prøve å avvise han i noen dager. Litt hardt, men det kan hjelpe. Da kommer han kanskje av seg selv og lurer på hvorfor du ikke vil kose.

Takk for svar!

Ja jeg har hørt før at katter i ungdommen kan være litt umulige. Det er vel også ganske individuelt for hver enkel katt.

Han har fortsatt problemer med foten, men dyrlegen sa det var alt for vanskelig å utføre en operasjon (en del av hoftebeinet var brukket fra da han ble påkjørt). Han går på foten, men halter litt enda. Dyrlegen sa siden han er en kattunge enda så leger de veldig godt, og at han har en sjanse til å bli mye bedre.

Tror dere at siden foten er svak så føler han seg truet? Kankje han føler seg som ett svakt bytte og derfor er mer agressiv og på vakt?

Jeg har hørt slik som du sier, at det kan være lurt å gi han rom og fred noen dager. Å klappe og kose når han selv kommer bort. Jeg skal prøve dette. Men veit ikke hva jeg skal gjøre når han først angriper, for da må jeg uansett ta på han (feks løfte han bort)

[Gjest Huskatta]

Unge katter blir (normalt) ikke reddere av å bli tatt i nakkeskinnet. Snarere tvert imot. Det er slik kattemor flytter ungene sine.

Utrygge katter liker seg i høyden så hvis det er praktisk mulig kan du la katten ligge oppå et skap, en hylle ol.

Jeg synes du er topp som tok katten til deg men blir det for vanskelig så har du som nevnt tidligere omplassering og dyrebeskyttelsen. Du kan også ta kontakt med veterinær som kanskje vet om folk som vil ta inn dyr med ulike skader og opplevelser.

Lykke til!

[CathFoto]

Unge katter blir (normalt) ikke reddere av å bli tatt i nakkeskinnet. Snarere tvert imot. Det er slik kattemor flytter ungene sine.

Utrygge katter liker seg i høyden så hvis det er praktisk mulig kan du la katten ligge oppå et skap, en hylle ol.

Jeg synes du er topp som tok katten til deg men blir det for vanskelig så har du som nevnt tidligere omplassering og dyrebeskyttelsen. Du kan også ta kontakt med veterinær som kanskje vet om folk som vil ta inn dyr med ulike skader og opplevelser.

Lykke til!

Jeg mente ikke at hun skulle gi katten til Dyrebeskyttelsen, jeg mente hun skulle be de om råd da de møter mange av kattene som har hatt det ille og derfor sitter inne med mye kunnskap.

[Gjest Huskatta]

Jeg mente ikke at hun skulle gi katten til Dyrebeskyttelsen, jeg mente hun skulle be de om råd da de møter mange av kattene som har hatt det ille og derfor sitter inne med mye kunnskap.

Det er helt greit.

Men det kan jo være et alternativ om hun ser at hun ikke makter dette.

[AnonymBruker]

Unge katter blir (normalt) ikke reddere av å bli tatt i nakkeskinnet. Snarere tvert imot. Det er slik kattemor flytter ungene sine.

Utrygge katter liker seg i høyden så hvis det er praktisk mulig kan du la katten ligge oppå et skap, en hylle ol.

Jeg synes du er topp som tok katten til deg men blir det for vanskelig så har du som nevnt tidligere omplassering og dyrebeskyttelsen. Du kan også ta kontakt med veterinær som kanskje vet om folk som vil ta inn dyr med ulike skader og opplevelser.

Lykke til!

Nei, dette er ikke korrekt. Kattemor flytter babyer når de er små og vekten ikke tynger dem. En katt på 7-8 måneder veier gjerne 3+ kg og det er alt for mye vekt til å tas i nakkeskinnet! Det ville aldri blitt anbefalt som straff fra en seriøs oppdretter, dyrevernsorganisasjon eller veterinær, men disse ville nok i utgangspunktet ikke anbefalt straff som løsning i det hele tatt. Særlig ikke for en katt med røff bakgrunn.

Til TS:

Er det lenge siden katten sist ble fulgt opp av veterinær? Har det blitt utelukket at atferden kan komme av fysisk ubehag etter operasjoner og/eller urelaterte fysiske plager som tannproblemer, magetrøbbel, urinveisproblemer eller annet?

[Gjest Applecore]

Nei, dette er ikke korrekt. Kattemor flytter babyer når de er små og vekten ikke tynger dem. En katt på 7-8 måneder veier gjerne 3+ kg og det er alt for mye vekt til å tas i nakkeskinnet! Det ville aldri blitt anbefalt som straff fra en seriøs oppdretter, dyrevernsorganisasjon eller veterinær, men disse ville nok i utgangspunktet ikke anbefalt straff som løsning i det hele tatt. Særlig ikke for en katt med røff bakgrunn.

Det er forskjell på å løfte opp katten etter nakkeskinnet og det å bare holde den fast/dra i nakkeskinnet for å få den til å slippe.

[ninuska_]

Jeg vet ikke om dette er "riktig" oppdragelse av katt, men min pus har lignende tendenser i perioder. Jeg tror alderen har mye å si. Jeg har hvertfall ikke oppfattet min som aggressiv når han gjør det - mer... det er en periode han går gjennom.

Hvis jeg dytter han lett unna, trekke meg unna, eller prøver å ignorere han, så blir han verre. Det eneste som funker her er at jeg freser! Da prøver han å småbite litt et par ganger til, men med en gang jeg freser litt, trekker han seg unna. Og så går han vekk - og kommer tilbake etter noen minutter for å kose. Når han småbiter etter freset så føles det litt ut som om han tester grenser, for da tar han ikke i, han bare beveger seg mot meg for å se om jeg kommer til å gjøre noe.

Som sagt, dette kan for all del være helt feil måte, men det fungerer her.

Endret 28. februar 2012 av ninuska_

[Gjest Huskatta]

Nei, dette er ikke korrekt. Kattemor flytter babyer når de er små og vekten ikke tynger dem. En katt på 7-8 måneder veier gjerne 3+ kg og det er alt for mye vekt til å tas i nakkeskinnet! Det ville aldri blitt anbefalt som straff fra en seriøs oppdretter, dyrevernsorganisasjon eller veterinær, men disse ville nok i utgangspunktet ikke anbefalt straff som løsning i det hele tatt. Særlig ikke for en katt med røff bakgrunn.

Mulig det ikke kom klart nok frem men jeg mente ikke at katten skulle løftes etter nakkeskinnet. Ikke var det ment som straff heller, men for å få katten til å slippe det den måtte ha satt klørne sine i.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å løfte opp katten etter nakkeskinnet og det å bare holde den fast/dra i nakkeskinnet for å få den til å slippe.

Ja, men i og med at:

1: TS opprinnelig skrev:

"Av og til har det gått så langt at jeg rett og slett må drage han bort fra meg fra nakkeskinnet."

2: Forskjellige folk har forskjellig syn på hva det vil si å "ta" katten (være seg spesifisert etter nakkeskinnet eller ei)

3: Innlegget jeg direkte svarte på beskrev hvordan kattemor flytter (løfter, bærer) kattungene etter nakkeskinnet

ser jeg det greit å avklare hva som ikke er anbefalt og hvorfor

Siden katten ikke snakker norsk kan den kun kommunisere med katteslaver gjennom for eksempel høylydt klagemjauing (MAAAT --MAAT!!!! UT! MAAAT) eller kroppsspråk som aggressjon. Noen tror katten vil være slem, har onde hensikter etc, men det er ganske enkelt kattens eneste måte å si ifra på.

Det vil ikke ha veldig mye for seg å straffe katten i slike situasjoner. Selv om jeg ikke har påstått at TS gjør, klargjorde jeg bare at jeg ser liten sammenheng eller parallell (særlig ikke fra kattens side) mellom å ta en katt i nakkeskinnet i øyeblikk fylt av aggressjon/stress/redsel og "åja, matmor flytter litt på meg sånn som mamma pleide".

Til TS igjen: Er det mulig å klippe ned klørne litt, eller kan jeg anta at det blir med livet som innsats?

[AnonymBruker]

Mulig det ikke kom klart nok frem men jeg mente ikke at katten skulle løftes etter nakkeskinnet. Ikke var det ment som straff heller, men for å få katten til å slippe det den måtte ha satt klørne sine i.

Da er vi langt på vei enige. Jeg syntes ikke det kom tydelig nok fram, og ønsket gjerne å framheve det da det desverre finnes mange utdaterte syn på kattehold (flere av dem eksemplifisert i diverse tråder her inne) og man ikke kan vite hvilken erfaring andre lesere av tråden sitter inne med fra før av

[Aurora M.]

Det er store sjanser for at katten din er understimulert selv om du leker så mye som du kan med den. Den er alene innekatt, og i de aller fleste tilfellene holder det ikke. Den har nok glemt sin uheldige start selv om du har det friskt i minne, og jeg tror det har lite med dette å gjøre. Er den forresten kastrert? Det er rette tiden for å begynne å føle den klassiske rastløsheten for katter nå (spesielt for fertile). Får den ikke utløp for dette, blir den frustrert. Det gjelder også om den er kastrert. Uforløst energi= frustrasjon= "adferdsproblemer".

Kunne ha utdypet, men kom i fare for å kutte av tuppen på høyre pekefinger idag, og når man har for vane å bruke alle fingrene på tastaturet, så går det uuuuuendelig sakte å skrive med en hånd og attpåtil venstre.. :gjeiper:

[Tulling]

Jeg tror at den underliggende årsaken er at den rett og slett har vondt.

Du hadde sikkert vært irritabel selv hvis du hadde hatt en vond skade i hoften. Den skjønner jo ikke hvorfor den har vondt.

[AnonymBruker]

Alltid skummelt å svare på tråder som handler om oppførsel mot katt, men jeg kan jo skrive som anonymbruker hva jeg gjør når katten slår seg vrang fullstendig.

Det hender seg at jeg må passe min brors katt, og den er også slik at den plutselig angriper helt uten videre og ikke gir seg. Den mjauer truende og er helt vill i blikket. Å løfte den, dytte den osv fungerer ikke. Da kommer katten bare tilbake mer aggressiv.

For meg er det to ting som har fungert. Det ene er å gå inn på et annet rom i noen sekunder. Når jeg kommer tilbake vil katten ha kos og er supersnill. Det andre er å legge et pledd over katten. Katten bruker vel noen få sekunder på å komme frem igjen, og når den gjør det så ser den superforundret ut, og går bort for å finne på noe annet.

[Eliine]

Så¨flott at du har tatt til deg denne katten,TS Sånne folk liker jeg!

Vanskelig å si om oppførselen er fordi han har hatt det vanskelig, har vondt noe sted eller rett og slett er en "opprørsk tenåring".

Vi har en pusejente på 10 mndr, hun kan være vill og gal innimellom og bite og klore, og så vil hun bare kose og sutte på totten. Hehe

Kanskje lurt å ta han med til dyrlegen du har vært hos, og finne ut om han har vondt noe sted? Forhør deg gjerne her ang oppførselen, da snakker du med noen som virkelig har greie på det, og helt sikkert gode,konkrete råd og komme med

Enn så lenge så kan du jo prøve å frese til han, slik en over her nevner.

Eller evt ha en spruteflakse med vann,og sprute lett på han de gangene han ikke gir seg.

Lykke til, det du gjør er flott

Endret 29. februar 2012 av Eliine

[Athene]

En av mine var slik som ung, og har fortsatt slike tendenser.

Jeg trur det var en kombinasjon av manglende opplæring fra kattemamma (var på egenhand fra 7 uker) og masse energi.

Det er vanskelig for meg å vurdere hvorfor katten reagerer som den gjør. Om den er redd og usikker, eller om den vil herje. Måten kattunger lærer seg å jakte på er å lekesloss med kattemamma og søsken. Dette var i alle fall årsaken til at min holdt på med angrep og biting. Men når andre katter aldri har lært katten hva som er ok, og hva som gjør vondt, er det vanskelig for den å forstå hva som er riktig oppførsel. Så mitt råd er gitt utifra at dette er en katt som vil herje, men som ikke helt har lært set retningslinjene for det.

Katten må forstå at dette ikke er greit. Og det viktigste tipset for å få den til å forstå det er at den får en reaksjon, og at du er helt konsekvent i denne reaksjonen. Måten som virket her var at jeg stoppet opp det jeg gjorde og stod stille, angrep den igjen sa jeg nei med typ stemme, kom et tredje angrep var det timeout - fem-ti minutter på badet. For i det hele tatt å kunne flytte en sprellende, bitende katt, måtte jeg løfte med en hand under brystet (bar vekten) og klemming i nakkeskinnet. Dette var ikke hardt, men hadde jeg ikke fanget og holdt katten på denne måten hadde den vridd seg og bitt.

[AnonymBruker]

Det er store sjanser for at katten din er understimulert selv om du leker så mye som du kan med den. Den er alene innekatt, og i de aller fleste tilfellene holder det ikke. Den har nok glemt sin uheldige start selv om du har det friskt i minne, og jeg tror det har lite med dette å gjøre. Er den forresten kastrert? Det er rette tiden for å begynne å føle den klassiske rastløsheten for katter nå (spesielt for fertile). Får den ikke utløp for dette, blir den frustrert. Det gjelder også om den er kastrert. Uforløst energi= frustrasjon= "adferdsproblemer".

Kunne ha utdypet, men kom i fare for å kutte av tuppen på høyre pekefinger idag, og når man har for vane å bruke alle fingrene på tastaturet, så går det uuuuuendelig sakte å skrive med en hånd og attpåtil venstre.. :gjeiper:

Takk for svar.

Jeg vet pusen har utrolig mye enegeri. Han er tross alt an kattunge sametiding som en aktiv personlighet, og innekatt gjør det ikke bedre.

Har du noen tips til å holde katten aktiv enda lengre? Noen leker du vil anbefale kanskje?

Jeg har kjøpt kattebånd til han, da jeg tenke kanskje det hadde vært fint for han å gå en tur. Men jeg holder enda på å gjøre han vant til å ha båndet rundt seg.

Ellers er hele stua fylt av katteleker, men det er jo kjekkest å leke med mennskene for da beveger det seg