Butikkansatte

[AnonymBruker]

Hos oss har kunden rett til et visst punkt.

Dersom jeg føler meg tråkket på, sier jeg ifra. Dersom de plystrer på meg i stedet for å snakke med meg, sier jeg ifra. Dersom jeg har rett og de tar feil, sier jeg ifra.

Og dersom de blir ubehagelige trykker jeg rett og slett på alarmen, slik at securitas kan overta problemet.

Det er faktisk ikke sånn at man kan oppføre seg som en idiot bare fordi man er kunde.

hvor er alarmen?

[AnonymBruker]

Denne uka ble jeg truet med søksmål hvis produktet kunden kjøpte ikke svarte til forventningene. Der gikk grensa for meg, kjente jeg. Kunden må gjerne komme tilbake og reklamere, men trussel om søksmål vil jeg ikke finne meg i.

Likevel holder jeg tilbake et skarpt svar til slike kunder, av frykt for dårlig omtale av butikken.

Vi lever av fornøyde kunder, men skal det gå på bekostning av egen selvfølelse?

Har det blitt kutyme i butikker å svare frekt til ansatte fordi de ikke blir motsagt? Som en unge i godteributikken? "Kunden har alltid rett?"

velkommen til en av de verste jobbene man kan ha.

da jeg jobbet i butikk, ble jeg også truet med søksmål, drapstrussel, voldstrussel, stygge kommentarer og alt som er.

[otilie]

jeg sier ifra om det går for langt. jeg finner meg ikke i at kunden føler han kan gjøre og si hva som helst....

[Fanteria]

Jeg må si meg helt enig med Yvonne når det gjelder lav terskel på over tlf.

Jeg ble drapstruet fordi kunden selv hadde glemt å plukke med en del til en seng.

Han hadde gjester på hytta og de kunne da virkelig ikke be de ligge på gulvet med madrassene!

(...)

Man må tåle mye når man jobber innenfor dette yrket. Men når kunder går på person.

Da har de tråkket over en grense.

Men jeg kan også velge og avbryte om kunden velger å ikke forstå etter gjentatte forsøk på å forklare/hjelpe. Ting endrer seg ikke etter at du har stilt det samme spm for 8. gang i håp om et annet svar.

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet innen for fakturasupport over telefon, og etterhvert ble jeg så lei av skrikete, vanskelige kunder som mente at det var jeg personlig som var ansvarlig for at de ikke hadde betalt, at jeg gjorde kort prosess:

Om de skrek til meg, ba jeg dem slutte å skrike eller ringe opp når de hadde roet seg ned, de fikk én sjangse, så sa jeg "du får ringe opp når du har roet deg ned, dette vil jeg ikke høre på" så la jeg på.

Etternavnet mitt fikk de aldri. Jeg delte heller aldri personlige opplysninger som hvor jeg var fra, alder, trosrettning eller lignende.

Ble de personlige på noen som helst måte, avsluttet jeg samtalen (kjefting, altså).

Under diskusjoner besvarte jeg samme spørsmål/diskuterte på samme ting max 3 ganger, før jeg henviste til skriftelig klage.

Et annet triks når en kunde hadde hisset seg selv opp og hengt seg opp i den samme saken med masse skriking, var å be dem vente fordi jeg skulle sjekke noe. Etter å ha hatt dem på hold i ca. 1 minutt hadde de som regel roet seg ned, og vi kunne løse problemet.

Jeg høres kanskje skikkelig kjip ut, og jeg gjorde selvfølgelig ikke dette på alle kundene. Men etter hvert kunne jeg høre på kunden når vi ikke kom til å få løst saken, og i stdet for å kaste bort 20-30 minutter på å bli behandlet som dritt, avsluttet jeg det hele der og da.

[AnonymBruker]

Jeg er en butikkansatt ved en daglivarehandel. Sitter for det meste i kassen og er alltid super blid og høflig.

Fornøyde kunder, god servica..osv. MEN, så er det noen kunder som er litt på trynet, IQ på feil plass, uforskammet holdning nettopp fordi de er kunder og skal alltid "ha rett".

Jeg sier alltid ifra, er dem frekke svarer jeg tilbake på en slik måte at det ikke er en frekk tone, man smiler samtidig som jeg taler med sarkastisk tone.

Har opplevd kunder som har kommentert med" så uforskammet du er" Da har svaret mitt vært: Jo, takk skal du ha og i like måte. Snakker du til med på en nedtalende måte, får du samme tone tilbake."

En annen gang: Satt i kassen og skulle bare hjelpe en annen kunde med noen spørsmål, men en ny kunde sto og ventet på varene skulle bli skannet i gjennom. (Jeg hjalp den andre kunden mens jeg scannet de andre varene.) Plutselig kommenterer denne damen: Du må ha kunden i fokus...

Igjen svaret mitt: Takk for oppmerksomheten, skal prøve å ha det i bakhodet selv når jeg prøver å tilby service til en annen kunde samtidig. Da svarte denne damen: Det bryr jeg meg ikke om.

Mitt svar til henne: Så flott at du ikke bryr deg, da kan jeg gjøre jobben min videre slik som det behager meg.

[AnonymBruker]

hvor er alarmen?

Under disken.

[AnonymBruker]

Jobber i dagligvarebutikk, og har ikke hatt noen helt ekstreme tilfeller enda. Noen sure kunder av og til må man jo nesten bare regne med, men majoriteten er koselige.

Det jeg synes er mest ubehagelig, er berusede kunder som vil kjøpe alkohol. Som oftest menn mellom 30-50. Når man er en ung jente i kassa, liten av vekst, er det litt ekkelt når man må nekte dem, for det er ikke alle som tar det like pent.

Har hørt skrekkhistorier fra andre som jobber i butikk, f.eks. med kunder som har kastet varer på dem i sinne. Noe sånt ville jeg aldri ha funnet meg i, og personlig ville jeg nok blitt så sint at jeg ville anmeldt slikt.

[AnonymBruker]

Support på telefonen er helt jævlig. Jeg hadde i tillegg dårlig opplæring, de var mer opptatt av at vi skulle lære å selge når folk ringte etter hjelp, enn å lære oss hvordan vi snakket med kundene. Den første måneden prøvde jeg å svare og å forklare og virkelig gjøre en innsats for kundene som var sinte og sure, og det endte ofte med at jeg ble sliten, lei meg og følte meg som dritt. En gang måtte jeg også gå på do og gråte en skvett fordi det var en mann som var ekstremt stygg i munnen mot meg, og jeg hadde ikke forstått at jeg bare kunne ta av headsetet, så jeg forsøkte flere ganger å avbryte og forklare hvorfor det han ønsket var umulig.

Etter hvert fikk jeg en mer "gi faen"-innstilling til dumme kunder, og når kunder kjeftet og ville ha umulige ting (gratis-telefoner, avslag på regninger, personopplysninger om andre, osv.) lot jeg de bare kjefte og spilte heller Angry Birds på telefonen eller surfet på nettet. Når de så var ferdige med å kjefte sa jeg stort sett at jeg ikke kunne hjelpe de (hvis jeg kunne hjelpe de, gjorde jeg selvfølgelig det, men jeg gjorde kun det jeg måtte og ga aldri ekstraservice) og at de kunne kontakte support skriftlig eller ringe tilbake når de var roligere, og så avsluttet jeg samtalen.

Jeg ser at jeg kanskje framstår som lite service-innstilt, men det var jeg ikke. Jeg var en av de som scorte høyest på service på hele senteret og fikk alltid ros fra sjefene. Men når det var idioter som kjeftet non-stop i ti minutter gjorde jeg kun det jeg måtte, og skrev alltid i notatene at de hadde vært uhøflige og ga gjerne et lite referat av hva de hadde skreket til meg.

Jeg stoppet også når det ble personlig. Helt i orden for meg om kunden ville saksøke bedriften og gå til avisen og fortelle om hvordan de ble "lurt," men når de ville ha mitt navn og telefonnummer og vite i hvilken by jeg oppholdt meg sa jeg alltid nei. Da avsluttet jeg samtalen med "send-en-skriftlig-klage-på-www.nettsted.no-hadebra" og la på.

Jeg tok forresten opp dette med uhøflige kunder med sjefen, og han sa at så langt det gikk fikk vi ikke lov å legge på. Vi måtte høre på alt kundene sa, også når de sa stygge ting om oss. Da var den en på teamet mitt som ble veldig sint, og sa at han ikke hadde tenkt å høre på folk som kalte ham for innvandrerjævel og terrorist og svarting (han var fra Midt-Østen), og at han uansett kom til å legge på til sånne kunder.