Butikkansatte

[AnonymBruker]

Denne uka ble jeg truet med søksmål hvis produktet kunden kjøpte ikke svarte til forventningene. Der gikk grensa for meg, kjente jeg. Kunden må gjerne komme tilbake og reklamere, men trussel om søksmål vil jeg ikke finne meg i.

Likevel holder jeg tilbake et skarpt svar til slike kunder, av frykt for dårlig omtale av butikken.

Vi lever av fornøyde kunder, men skal det gå på bekostning av egen selvfølelse?

Har det blitt kutyme i butikker å svare frekt til ansatte fordi de ikke blir motsagt? Som en unge i godteributikken? "Kunden har alltid rett?"

[Quijote]

Hos oss har kunden rett til et visst punkt.

Dersom jeg føler meg tråkket på, sier jeg ifra. Dersom de plystrer på meg i stedet for å snakke med meg, sier jeg ifra. Dersom jeg har rett og de tar feil, sier jeg ifra.

Og dersom de blir ubehagelige trykker jeg rett og slett på alarmen, slik at securitas kan overta problemet.

Det er faktisk ikke sånn at man kan oppføre seg som en idiot bare fordi man er kunde.

[Snøvott]

Bra jeg ikke er butikkdame, hadde ledd så jeg pissa på meg om en kunde hadde truet med søksmål om han/hun ikke likte varen, i verste fall hadde jeg endt med å dø av latter.

Endret 25. februar 2012 av Snøvott

[Gjest Bobler]

Hos meg går grensen ved trusler. Det er nok av folk uten sosiale antenner og som bare er ufyselige. Men truer de meg på et eller annet vis så ber jeg dem om å gå. De får si hva de vil til andre, det finnes grenser hva man skal akseptere i service-yrket.

Men det har vel skjedd to ganger at noen har truet meg. Men har vært borti folk jeg ville gitt huden full om jeg var et annet sted enn på jobb. Men da er det bare å drepe dem med vennlighet.

[Anglofil]

Nå har jeg jobbet i butikk, bare så det er sagt, men dette er jo veldig relevant om man jobber i butikk eller møter kunder på andre måter.

Selv jobber jeg med support, jeg får inn kunder som trenger hjelp til hva det nå enn måtte være ift mobiltelefoni, internett, både av teknisk art, men også fakturaspørsmål, produkter osv.

Ihvertfall: jeg finner meg i ganske mye, rett og slett fordi det som regel ikke er verdt å ta til motmæle, og fordi jeg får betalt for å gjøre mest mulig godt inntrykk. MEN, grensa for meg går når de blir personlige.

For en uke siden fikk jeg inn en kunde som var kjempesint, fordi han mente det var feil ift hans produkt. Nå viste det seg at det ikke var det, men at han ikke hadde lest sine betingelser godt nok, og jeg kunne vise til hvordan og hvorfor.

Uansett, denne kunden ble rasende. Vi snakker FORBANNA. De andre som satt rundt meg fikk kulerunde øyne fordi han skrek så forferdelig at jeg til slutt måtte ta av meg headsettet. Og jeg satt der og hørte på. Og hørte på. Han skulle saksøke bedriften, han skulle gjøre ditt og datt. Og han skulle anmelde meg.

I slike tilfeller vil jeg nesten le. Det er så tåpelig å holde på slik, samtidig kan du ikke si noe. Mange kunder skjønner ikke at de ikke kommer lenger ved å faktisk prøve å ta det i en sivilisert tone. Jeg kan forstå at man er sint, men samtidig bør man også roe seg ned noe hakk om man vil ha hjelp.

I dette tilfellet rakk jeg aldri å forklare hvorfor og hvordan situasjonen var som den var. Han avbrøt meg konstant. Og til slutt la jeg ham bare prate. For når noen blir så sint så nytter det ikke. Så jeg satt helt stille, lyttet. Og lyttet. Og lyttet. Til hørte jeg bare "hallo?! Er du der?!". Joda, jeg var der og jeg sa til ham at det er vanskelig for meg å hjelpe når han skriker til meg på den måten. Og så var det i gang igjen.

Denne gangen gikk han på meg personlig. Og der går min grense. Han skiftet først dialekten sin til den jeg selv snakker, for å tydelig gjøre narr av den jeg snakker. Deretter kalte ham meg hore, fitte og jævla "<insert company name>-skjøge". Så SLANG han røret på så jeg fikk vondt i ørene etterpå.

Da måtte jeg ta meg en lang pause etterpå. For selv om du ikke skal la slikt gå inn på deg så er slikt utmattende. Samtalen varte i over 30 min, og det å høre på kjeft kontinuerlig så lenge gjør sitt med deg.

Uansett, hadde ikke kunden lagt på da, så hadde jeg faktisk gjort det selv. Der går faktisk min grense: å få slengt drit som går på meg personlig er uakseptabelt.

Mvh Yvonne

Endret 25. februar 2012 av Yvonne

[AnonymBruker]

Mange butikkansatte blir dårlig behandla ja, kundene kan nesten gjøre som de vil pga. "kunden har alltid rett." Men når man kommer med trusler altså, da er det noe seriøst feil med folk. Er jo ikke de butikkansatte sin feil om produktet ikke svarer til forventningene, det er jo produsenten:P Sånn for det meste i alle fall.

Fikk langt mer respekt for folk som jobber i butikk etter jeg jobba der selv ass. Var 15 år og ble trua med juling fordi røyken til en kunde var tørr og han rev løs betalingsterminalen og holdt styr. Helt til han oppdaga politiet 10 meter lengre bort

[Drømmespill]

Ble truet med søksmål her om dagen selv. Var vakt på By:larm, og var eneste vakt i et telt bak scenen, hvor mange prøvde å snike seg inn.

Var flere fulle mennesker som "bare skulle" ditt og datt, men jeg fikk kastet dem ut etterhvert. Men èn person nektet å forlate stedet, og begynte å bli veldig aggresiv mot meg. På crewkortet står det navnet mitt, og dette ville han ha så han kunne saksøke meg. Klarte ikke annet å le av han, det ble for dumt. Fikk etterhvert kastet han ut også, men var litt skummelt (spesielt når jeg var eneste vakt i området, og jeg er ikke store jenta )

Opplevde en del rare kunder når jeg jobbet på bakeri også, som forventet at jeg hadde bakt alle kakene selv og skulle kunne innhold,mengde og oppskrift på absolutt alt jeg solgte. Noen ganger må man bare ta på seg servicemaska og smile og lukke ørene, og ønske dem en fin dag videre når de gir opp

[AnonymBruker]

Nå har jeg jobbet i butikk, bare så det er sagt, men dette er jo veldig relevant om man jobber i butikk eller møter kunder på andre måter.

Selv jobber jeg med support, jeg får inn kunder som trenger hjelp til hva det nå enn måtte være ift mobiltelefoni, internett, både av teknisk art, men også fakturaspørsmål, produkter osv.

Ihvertfall: jeg finner meg i ganske mye, rett og slett fordi det som regel ikke er verdt å ta til motmæle, og fordi jeg får betalt for å gjøre mest mulig godt inntrykk. MEN, grensa for meg går når de blir personlige.

For en uke siden fikk jeg inn en kunde som var kjempesint, fordi han mente det var feil ift hans produkt. Nå viste det seg at det ikke var det, men at han ikke hadde lest sine betingelser godt nok, og jeg kunne vise til hvordan og hvorfor.

Uansett, denne kunden ble rasende. Vi snakker FORBANNA. De andre som satt rundt meg fikk kulerunde øyne fordi han skrek så forferdelig at jeg til slutt måtte ta av meg headsettet. Og jeg satt der og hørte på. Og hørte på. Han skulle saksøke bedriften, han skulle gjøre ditt og datt. Og han skulle anmelde meg.

I slike tilfeller vil jeg nesten le. Det er så tåpelig å holde på slik, samtidig kan du ikke si noe. Mange kunder skjønner ikke at de ikke kommer lenger ved å faktisk prøve å ta det i en sivilisert tone. Jeg kan forstå at man er sint, men samtidig bør man også roe seg ned noe hakk om man vil ha hjelp.

I dette tilfellet rakk jeg aldri å forklare hvorfor og hvordan situasjonen var som den var. Han avbrøt meg konstant. Og til slutt la jeg ham bare prate. For når noen blir så sint så nytter det ikke. Så jeg satt helt stille, lyttet. Og lyttet. Og lyttet. Til hørte jeg bare "hallo?! Er du der?!". Joda, jeg var der og jeg sa til ham at det er vanskelig for meg å hjelpe når han skriker til meg på den måten. Og så var det i gang igjen.

Denne gangen gikk han på meg personlig. Og der går min grense. Han skiftet først dialekten sin til den jeg selv snakker, for å tydelig gjøre narr av den jeg snakker. Deretter kalte ham meg hore, fitte og jævla "<insert company name>-skjøge". Så SLANG han røret på så jeg fikk vondt i ørene etterpå.

Da måtte jeg ta meg en lang pause etterpå. For selv om du ikke skal la slikt gå inn på deg så er slikt utmattende. Samtalen varte i over 30 min, og det å høre på kjeft kontinuerlig så lenge gjør sitt med deg.

Uansett, hadde ikke kunden lagt på da, så hadde jeg faktisk gjort det selv. Der går faktisk min grense: å få slengt drit som går på meg personlig er uakseptabelt.

Mvh Yvonne

Drøyt! Skjønner godt du måtte ta en pustepause etterpå ja...

[Gjest Blubberella]

Når jeg jobbet på butikk ble vi bedt om å strekke oss langt for kundene og deres behov, men det fantes faktisk kunder som hadde oppført seg så dårlig at de hadde blitt bedt om å ikke komme til butikken mer. Noen ganger kan kunder oppføre seg så dårlig at de jager bort andre kunder med oppførselen sin, og da taper man penger på å ha dem i butikken.

Tror nok det er mange som flyter på den der "kunden har alltid rett" og tror de kan kreve alt mulig og oppføre seg helt idiot i butikker.

[Anglofil]

Det virker som folk mister ganske mange barrierer når de snakker med noen på telefon, kanskje fordi man ikke ser personen man snakker med? Ihvertfall er slike kunder ikke uvanlig, faktisk er det uvanlig hvis vi ikke får noen slike samtaler hver uke. Det er kanskje noe av det jeg savner ved å jobbe i butikk, for kunder føler jeg alltid er mer siviliserte i butikk. MEN, jeg har opplevd mye rart der også da jeg jobbet i butikk, for all del.

En ting som alltid forundrer meg er folk som blir kokende forbanna fordi vi ikke ønsker å gi ut personlige opplysninger om deres kjære, f.eks kona, mannen, bestemor, bestefar etc. Skjønner ikke folk at jeg ikke prøver å være vanskelig når jeg ikke gir ut PUK-koden til deres bekjente, men fordi jeg vil verne mest mulig om deres sikkerhet? Klart har man ingen garantier, det vil alltid være folk som klarer å lure en, men samtidig: det går an å prøve å være føre var.

For dette er et spørsmål jeg får daglig: "jeg trenger puk-koden til kona mi/mannen min". Og mange blir kjempesinte. Fått en del trusler gjennom dette også. Men hva skal jeg gjøre da? Hvordan ville de likt om jeg ga ut deres personlige opplysninger, som PUK-kode faktisk er, til noen som utgir seg for å være deres kjære?

Kom til å tenke på at det groveste jeg har opplevd er at noen søkte meg på internett og begynte å ringe meg på fritida. Det var mildt sagt ekkelt og jeg måtte til slutt true med politiet for å få personen til å forstå at det ikke er akseptabelt.

Mvh Yvonne

Endret 25. februar 2012 av Yvonne

[AnonymBruker]

jeg ble truet av en gal og fullkunde tidlig på en søndagmorgen fordi oljepume var underkonstruksjon og han sa at bildet av buttikken skal komme i VG han fikk kjeft ifra lederen gikk ut og banket kona si i bilen og kjørte av gårde. kunden ble politi anmeldt.....

[Gjest Nica.]

Når det går på person. Synes det var ganske ubehagelig da en kunde brølte til meg og skjelte meg ut på grunn av dialekten min.

[Gjest Mahareth]

Huff, er mange kunder her jeg er glad jeg ikke har truffet, og mange butikkansatte jeg har sympati med!

Det nærmeste jeg har kommet slike trusler og liknende, var da jeg nektet en full mann å kjøpe øl. Han sa at jeg hadde å selge ham det ølet, ellers skulle jeg jammen meg få og mer til. Da repliserte jeg med at om han sa det jeg trodde han sa, så fikk han gå før jeg tilkalte politiet. Han gikk han.

[Tropic]

Da jeg jobbet på suppport over telefon ble jeg kjeftet på, og truet med saksmål, anmeldelse til politi og anmeldelse til sykehus, gudene vet hvorfor til sykehus, da jeg ikke hadde noe med et sykehus å gjøre

Uansett, jeg ble flere ganger kalt stygge ting, men sa da ifra at om vedkommende fikk værsegod slutte med slikt språk ellers kom jeg til å avslutte samtalen, om det fortsatte sa jeg "ha en fin dag" og la på! Det er ikke frekt å legge på så lenge man sier hade først

Min beste taktikk var uansett å spille spill, lese nettavisen osv når kundene kjeftet ivei og vente til de var stille før jeg sa "kan jeg få snakke nå", evnt vente til de spurt "Er du der?", svarte så "Ja, det er jeg, ventet bare til du var ferdig med å snakke, slik at jeg kunne komme til ordet uten å avbryte deg!" Fungerte utmerket!

Dette er nok litt vanskeligere i en butikk når man står der ansikt til ansikt, men man må ikke tåle alt, gjorde jeg heller ikke da jeg jobbet i en "butikk". Ble kundene agresive der sto jeg bare å hørte på til de jeg dessverre ikke kunne gjøre mere, men om de var misfornøyde kunne de sende en klage, og om de var svært hissige fikk de beskjed om at securitas ville bli kontaktet om de ikke roet seg ned.

Det du uansett kan gjøre, er å snakke med sjefen din om hva du skal gjøre i en slik situasjon, jeg fikk beskjed på begge jobbene mine at jeg ikek trengte å godta slikt og dermed kunne jeg legge på, eller informere om at securitas ville bli kontaktet.

[Tropic]

Kom til å tenke på at det groveste jeg har opplevd er at noen søkte meg på internett og begynte å ringe meg på fritida. Det var mildt sagt ekkelt og jeg måtte til slutt true med politiet for å få personen til å forstå at det ikke er akseptabelt.

Mvh Yvonne

Vil anbefale deg å få sjult nummer, det er dessverre maaaange som er gale nok til å ringe deg på fritiden, jeg fikk anbefalt av en kollega å gjøre det da jeg startet i gamle jobben min. (Support over telefon). Vi måtte oppgi fult navn i starten av en samtale, men om de ble sure og kjeftet på meg, for så å spørre om navnet mitt svarte jeg "xxx heter jeg", når kunden så spurte om hva jeg het til etternavn svarte jeg "Det trenger du ikke å vite, om du vil sende en klage på meg holder det med fornavnet mitt, de vil finne ut hvem du da har snakket med da jeg har notert i loggen din"

[Anglofil]

Vil anbefale deg å få sjult nummer, det er dessverre maaaange som er gale nok til å ringe deg på fritiden, jeg fikk anbefalt av en kollega å gjøre det da jeg startet i gamle jobben min. (Support over telefon). Vi måtte oppgi fult navn i starten av en samtale, men om de ble sure og kjeftet på meg, for så å spørre om navnet mitt svarte jeg "xxx heter jeg", når kunden så spurte om hva jeg het til etternavn svarte jeg "Det trenger du ikke å vite, om du vil sende en klage på meg holder det med fornavnet mitt, de vil finne ut hvem du da har snakket med da jeg har notert i loggen din"

Jo, jeg vet det, men poenget er at jeg egentlig ikke ønsker det fordi jeg vil at folk som trenger det skal finne meg. Og der ligger selvsagt dilemmaet. Heldigvis bare opplevd det et par ganger, men skjer det en gang til så kommer jeg nok til å gjøre det, ja.

Mvh Yvonne

[muffineline]

Alle burde egentlig ha jobbet i butikk en gang i livet slik at de kan skjønne hvordan det er med ufyselige kunder. Jeg blir like overrasket hver gang det kommer en ufyselig kunde. At det er mulig å oppføre seg slik som mange gjør. Kjefter og mener det er selgerens skyld at produktene ikke stiller til forventningene. De skjønner ikke at selgeren bare selger tingene....

[AryaUnderfoot]

Fy fa for noen ting enkelte ansatte har opplevd! Folk altså...

Selv så har jeg opplevd da jeg jobbet i bar å bli truet av en fyllik som var stamkunde. Han ble sjelden overstadig berusa, men en kveld så ble han det og banka litt i bordet og oppførte seg VELDIG truende mot meg. DA smalt det for meg gitt, visste ikke at jeg hadde det i meg en gang, og med ei SKIKKELIG lekse fikk jeg han ut døra. Han fikk forbud mot å komme tilbake av sjefen min :D

Bar-arbeid fører forøvrig med seg masse ekle ting, da folk er så sykt frekke i full tilstand ofte. En kunde sa at han ville komme bak baren og kjenne litt på "puppan". Da jeg sa nei så repliserte han med at han var "mye større og sterkere enn deg, jeg!". EKKEL type. Heldigvis kom sjefen akkurat da. Ellers så har du de klassiske som ikke kan forstå hva jeg mener når jeg sier at de har fått nok alkohol. "Jeg er ikke fulllll", "Jeg kjenner sjefen din di hore" etc. etc.

På den siste pleier jeg som regel å si at, "Vet du, det gjør jeg og, og mest sannsynlig MYE bedre enn deg."

[Gjest Daenerys]

Vel, når jeg blir kalt udugelig eller kjeftet på personlig, blir jeg irritert og sint og er ikke redd for å si litt tilbake, på en bestemt og høflig måte. Det er lett å merke om noen er irritert på systemet eller deg personlig.

Typisk irritert-samtale med en kunde som kom inn med dårlig holdning og "jeg-skal-ta-deg"-attitude:

Kunde: Dette er jo helt på tryne, du må gjøre noe med det!

Jeg: Det er ikke jeg som bestemmer reglene, vil du klage så anbefaler jeg deg å ringe til kundeservice, telefonnummeret er ****.

Kunde: Jeg mener at du PERSONLIG som representant for *** må ordne opp i dette!

Jeg: Men nå er dette ikke noe jeg personlig kan ordne opp i, datasystemet mitt tillater ikke at jeg gjør det. Du må ringe kundeservice, de ordner opp med en gang.

Kunde: Dette er uhørt, for en "waste of space" dere er! (ja, sa faktisk det. Haha).

Jeg: Du må da forstå at jeg ikke kan gjøre noe med dette. Jeg har fortalt deg hvor du kan ringe, jeg har forklart deg problemet. Beklager, men det er sånn det er.

Kunde: *går*

Jeg har også klikket på en kunde en gang, men det var veldig velfortjent etter 15 minutter kverulering og total mangel på forståelse.

Ellers er jeg veldig grei altså, skal en del til for at jeg blir sinna Men jeg har blitt litt tøffere i trynet og er ikke så redd for konflikter lengre etter at jeg fikk jobben min. Syns det er positivt jeg

[AnonymBruker]

Jeg jobbet på bensinstasjon en stund, og der hadde vi utleie av filmer. En dag kom en mann inn med 5 filmer på 4 dager overleie. Det er dømt til å bli mye å betale. Summen ble på rundt 700 kr, og vedkommende som leverte filmene ble overrasket, men betalte (han leverte på vegne av filmleieren). Nøyaktig 10 minutter senere dukker filmleieren opp, ildsint! Jeg forklarte at han hadde så og så mange filmer på så mange dager i overleie. Per film per dag overleie koster det ** kr. Han sa at hvis han visste at han måtte betale 700 kr for overleien, så hadde han aldri leid filmer der, og ville aldri gjøre det igjen heller. Jo, jeg kunne si meg enig i at det var dårlig anvendte penger (sa det på en penere måte selvsagt), men at vi taper salg når folk ikke klarer å levere på tiden, og derfor må ha gebyrer på overtid. Enhver fornuftig person skjønner dette. Kunden var nå så sint at han raste rundt i butikken, sa at både jeg, sjefen og butikken skulle vært skutt i hodet (med tilhørende miming). De andre kundene i butikken stod paralyserte, og var rett og slett redde (jeg stod i det minste bak en diger disk). Det endte med at jeg gav han sjefens visittkort eller så skrev han ned sitt eget nummer (husker ikke lenger). Dagen etter hadde sjefen en behersket samtale med kunden, hvor han ble forklart at han ikke var velkommen lenger. Har ikke sett han siden.

Jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke politianmeldte kunden. På grunn av den hendelsen kvier jeg meg for å få meg jobb der jeg jobber alene på kveldstid. Den dag i dag kommer tårene hver gang jeg tenker på det.