Angst for magesmerter...

[AnonymBruker]

Jeg har gjennom de siste årene vært periodevis plaget med magesmerter (Er undersøkt av lege, han mener at det er såkalt "irritabel tarm" eller "stressmage") og angst knyttet til disse. På det verste blir jeg rett og slett hysterisk redd og får panikk. Har ved noen få anledninger opplevd massive magesmerter og når jeg får "vanlige" smerter handler angsten først og fremst om at jeg er redd for at smertene skal eskalere og bli verre.

Jeg var mye plaget i 2007/2008 med dette, men i 2009 - 2011 var problemet så godt som ikkeeksisterende. Så sommeren 2011 fikk jeg skikkelig magesmerter en dag. De gikk over etter dobesøk, men jeg klarte ikke å finne roen, og endte med å dra på legevakta og forlangte angstdempende midler. Etter det gled jeg ned i et lite mørkt hull, jeg ble utrolig redd for å få vondt i magen og begynte å isolere meg. Det gikk så langt at jeg ble sykmeldt. Heldigvis hadde jeg en grei lege som anbefalte meg akupunktur og/eller hypnose som alternativ hjelp. Forsøkte akupunktur og ble etter 3-4 uker symptomfri både for mageplager og angst. I samme perioden fikk jeg også et "lavterskel"-tilbud fra NAV med psykolog som stod til min disposisjon i 8 uker. Det var svært godt å prate med psykologen, men dessverre ble ikke tilbudet mitt forlenget. Jeg fungerte så godt på det tidspunktet, men både jeg og psykologen mente det ville være hensiktmessig å forsette behandling, slik at jeg ville stå bedre rustet neste gang magen min kranglet. NAV var ikke enig...

Nå har jeg fungert godt i mange måneder uten verken akupunktur eller annet. Det har vært så deilig å bare føle seg glad og frisk.

Men på onsdag i denne uka så fikk jeg litt magevondt på jobb igjen, og vips var jeg tilbake til å være den livredde lille jenta med angst. Hadde bare lyst å dra hjem til foreldrene mine (jeg er 27 år). Etter det har både smerter og angst kommet fra og til, og i dag (lørdag) sitter jeg hjemme til mamma og pappa. Magen kniper periodevis, men smertene er ikke verre enn at jeg burde takle dem. Likevel blir jeg kjemperedd for at det skal bli verre, har lyst å bare gråte, stenge meg inne, sove og unngå å utsette meg selv for resten av verden. Jeg har avlyst festen jeg skulle på i kveld, for "hva hvis jeg får dritvondt i magen"... Hadde jeg visst at det ikke blir verre så hadde jeg dratt ut. Jeg har også avtale med kjæresten min om at jeg kan komme til han i stedet, men har også en tanke i hodet om "Hva hvis jeg får vondt i magen foran han - jeg vil ikke at han skal se meg når jeg har panikk"....

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Kan hypnose hjelpe mot plagene mine? Foreldrene mine har sagt de kan betale for behandling hvis jeg finner en dyktig psykolog som evt kan bidra med hypnose. Mamma og pappa har en teori om at angsten min stammer fra kolikken jeg hadde gjennom 3 mnd som baby, og at hypnose dermed kan hjelpe, men jeg vet ikke....? Jeg vet iallefall at magesmerter er det verste jeg kan tenke meg og at jeg LETT hadde byttet ut magesmerter mot hvilke som helst andre smerter på kroppen min. Føler meg fanget i smerter og i kroppen min. Og det skremmer meg hvor fort ting kan svinge. For en uke siden føltes dette veldig fjernt, men nå befinner jeg meg på pikerommet hjemme hos mamma og pappa på en lørdag kveld der jeg burde vært ute og kost meg med jevnaldrede.....

Jeg er så fortvilt. Hva gjør jeg???

[Catgirl]

Jeg hadde også kolikk som barn og har fortsatt litt mageproblemer i perioder. For min del tror jeg det er noe matintoleranse, skal utredes snart.

Har du blitt utredet for matintoleranse? Allergi tester og andre tester for matintoleranse? Hvis du kan utelukke alt dette så er det mest sannsynlig irritabel tarm, som også kan være forårsaket av stress og problemer med sympatisk/parasympatisk nervesystem regulering. Du må først finne ut om det kan faktisk være et fysisk problem...

[Catgirl]

Tatt endoskopi?

[AnonymBruker]

Legen har tatt en del prøver på meg, og ingenting tyder på at noe er galt. Har vært inne på tanken om matintoleranse, men siden jeg kan gå opptil flere år uten problemer før det plutselig blir vondt, så er det vanskelig å knytte problemene til mat...

[bolline]

Uff, får så vondt av deg

Er det sånn og forstå at angsten er det verste oppi dette? Får du like mye angst om du vet hva smertene skyldes? Er det snakk om kontroll?

Har slitt med samme angst for magesmerter, men skrekken satt i det å bli kvalm/kaste opp og miste kontrollen. For meg hjalp det veldig å snakke med en psyk. sykepleier!

[AnonymBruker]

Bolline: Angsten ligger i å få såpass ille magesmerter at jeg mister kontroll. Det er derfor mamma&pappa knytter det til kolikken min. Jeg føler meg veldig liten og hysterisk når jeg får skikkelig vondt og føler at ingenting kan hjelpe meg. Hvis det er en magesmerter jeg ikke føler at tar over kroppen min så går det greit.

Jeg har kanskje hatt 4-5 opplevelser gjennom livet der jeg har hatt hysterisk vondt. Men jeg har hatt lange perioder med "småvondt" som har blitt ødelagt nettopp fordi angsten for at det skal bli verre har paralysert meg helt og hindret meg i å gjøre dagligdagse ting. Har mange rundt meg som sliter med mage i langt større grad enn meg, så jeg tror nok at angsten for magesmertene er verre enn selve magesmertene, selv om magesmerter samtidig føles som det verste i hele verden....

[AnonymBruker]

Og Bolline: Kanskje du har lyst å fortelle litt om din angst over å miste kontroll og hvordan du har håndtert det?

[Jordbæra]

Jeg har akkurat det samme og slitt med det i nesten 10år. Samme hvilke tester finner de ingenting. Det du får er forventningsangst. Du går og tenker på å bli syk, forventer masse smerter og dermed blir du syk. Hold deg opptatt så tenker du ikke på smertene. Stress ned, gå til fysioterapaut så hjelper de deg med teknikker.

På meg fant de ingenting på verken blodprøver eller koloskopi.

Etter hvert lærer man seg hvilke mat man kan spise og hvilke man skal holde seg unna.

Kanskje du kunne gått til ernæringsfysiolog også? Så kan de hjelpe deg der, ift kosthold.

Anbefaler seg mye grønnsaker, spise lite og ofte og roe nerver/stress. Kroppen merker det selvom psyken ikke merker det.

Brus (kullsyre), godteri, krydret mat, fiber, rå grønnsaker, er ikke bra for magen. Melk og kaffe skal man også være forsiktig med.

Dette blir man aldri helt frisk av, man må lære seg å leve med det.

[Jordbæra]

Det er feil å knytte det opp mot mat ja.

Sykdommen utløses av stress utenat det er årsaken.

Stress ned og når du først er stresset passer du på hva du spiser.

[bolline]

Og Bolline: Kanskje du har lyst å fortelle litt om din angst over å miste kontroll og hvordan du har håndtert det?

Det høres kjent ut det du beskriver. Og det var helt jævlig for meg når det sto på som verst. Fordi jeg var så redd for å kaste opp unngikk jeg buss, mennesker, offentlige steder osv. Liiivredd for å bli smittet med noe. Jeg er fortsatt redd for det egentlig, men til daglig har jeg fått bukt med angsten noe. For meg ble det betydelig bedre etter å ha pratet med denne sykepleieren over en 6 mnd periode. Folk rundt meg ser allikevel på meg som litt hysterisk, men for meg er hverdagen enklere å takle. Får ikke lenger angstanfall om noen sier de er kvalme f.eks. selv om det fortsatt får hjertepumpa til å gire opp litt;)

Jeg prøver veldig hardt å tenke "hva er det verste som kan skje"

Det er ikke lett, det vet jeg.

Hva er det absolutt verste som kan skje hvis du får magesmerter?

Uansett så er mulig å komme ut av det:)

[Catgirl]

Jeg har også perioder hvor jeg er bra, men så blir jeg dårlig en gang iblant og da SKIKKELIG dårlig. Sist gang, i sommer, så var det så ille at jeg gikk ned i vekt samme hvor mye jeg spiste og spiste:/ Smerten var også forferdelig! Hver gang jeg jobber om sommeren så skjer det...Er vanligvis student da. Har gått til lege gang på gang, og de tror det er irritabel tarm. Men vet ikke om det er normalt med så mye smerter og vekt tap i mitt tilfelle. Hadde også en periode da jeg var 5 år, etter mine foreldre skilte seg at jeg slet med magesmerter etter frokosten. Alle tror det er psykosomatisk.

Kan jo være du har irritabel tarm... Men også andre ting som Cøliaki, ulcerativ kolitt, Chrohns osv har gode og dårlige perioder. Kan jo være en idee å teste for matallergi bare sånn i tilfelle, om det ikke er blitt gjort tidligere. Broren min har jo allergi for alle matvarer som han tok testen for utenom melk, og han har ikke mage symptomer i det hele tatt! Ikke lett å vite alltid...

[Jordbæra]

Jeg har også perioder hvor jeg er bra, men så blir jeg dårlig en gang iblant og da SKIKKELIG dårlig. Sist gang, i sommer, så var det så ille at jeg gikk ned i vekt samme hvor mye jeg spiste og spiste:/ Smerten var også forferdelig! Hver gang jeg jobber om sommeren så skjer det...Er vanligvis student da. Har gått til lege gang på gang, og de tror det er irritabel tarm. Men vet ikke om det er normalt med så mye smerter og vekt tap i mitt tilfelle. Hadde også en periode da jeg var 5 år, etter mine foreldre skilte seg at jeg slet med magesmerter etter frokosten. Alle tror det er psykosomatisk.

Kan jo være du har irritabel tarm... Men også andre ting som Cøliaki, ulcerativ kolitt, Chrohns osv har gode og dårlige perioder. Kan jo være en idee å teste for matallergi bare sånn i tilfelle, om det ikke er blitt gjort tidligere. Broren min har jo allergi for alle matvarer som han tok testen for utenom melk, og han har ikke mage symptomer i det hele tatt! Ikke lett å vite alltid...

Det er jo forsåvidt psykotisk, fordi det skjer pga stress.