Hvorfor går du til psykolog?

[AnonymBruker]

Jeg skal snart begynne å gå til psykolog fordi min eks gjennom flere år var veldig undertrykkende, han tvang meg til sex, han fortalte meg alltid hvor ubrukelig jeg var, hvor dum jeg er, han pleide å lyve masse til meg (så min tillit til andre er fremdeles svekket), han hørte ord jeg ikke sa, men hørte ikke på det jeg faktisk sa (så jeg føler hele tiden at jeg blir misforstått og at jeg må forklare meg så nøye bestandig), og nå skal jeg endelig begynne å jobbe med det.

Hvorfor går du til psykolog? Hjelper det deg?

[AnonymBruker]

Fordi jeg må, ellers mister jeg AAP. Sosial angst, føler det bare er bortkastede penger.

[Rainbow]

Jeg går fordi jeg ble utbrent av jobben min, og utbrentheten førte til angst, fordi jeg hele tiden undertrykket det jeg egentlig følte.

Jeg har gått i to år, men er usikker på om det har hjulpet meg. Jeg snakker mye mer OM følelsene enn å bearbeide dem og være I dem. Men jeg har blitt friskere av utbrentheten. Spørsmålet er bare om jeg hadde blitt det uansett, og det tror jeg vel. Angsten er også bedre, men også det tror jeg har andre faktorer.

Høres ut som det er veldig bra for deg å finne noen å prate med! Cluet (som jeg ikke klarer helt) er å klare å snakke om akkurat hvor vanskelig ting er. Da tror jeg det har mye større effekt.

[AnonymBruker]

Fordi jeg må, ellers mister jeg AAP. Sosial angst, føler det bare er bortkastede penger.

Ærlig talt, du går til psykolog for at du ikke skal miste penger? Hva med å prøve å gjøre noe med situasjonen din, slik at du blir frisk?

[@Maja]

Gå til psykolgo for hjelp til å sortere følelsene slik at dei lettare kan bearbeides. I tillegg til "vanlig" psykolog finnes også fleire typer av samtaleterapi som kan vere nyttig, avhengig av situasjonen ein er i. Vil uansett ikkje tru det skader nåken å gå til psykolog, så då er det vell bare å ta sjansen på at deg hjelper.

har sjøl berre såvidt vore innom samtaleterapi. for egen del var det god hjelp i bare det å ha ein fagperson som kunne fortelle at mine følelser og reaksjoner var heilt normale ut frå situasjonen og kunne bekrefte at eg likevell hadde rasjonelle tanker om problemene mine.

[Gjest scorpius]

Fordi jeg må, ellers mister jeg AAP. Sosial angst, føler det bare er bortkastede penger.

Men du får jo AAP for en grunn? Og kanskje den grunnen gjør at du burde gå til psykolog.

Det er jo ingen vits å få AAP hvis du er frisk. Da burde du heller komme deg ut i jobb

istedenfor å snylte på nav.

Endret 25. februar 2012 av scorpius

[AnonymBruker]

Ærlig talt, du går til psykolog for at du ikke skal miste penger? Hva med å prøve å gjøre noe med situasjonen din, slik at du blir frisk?

Helt enig.

Du kan jo også be om en ny behandler eller prøve nye metoder. Men klart, du blir jo ikke frisk om du ikke vil. Og det er kjipt det, ha angsten resten av livet.

Jeg går til psykriatisk sykepleier for angst og ettervirkninger av å bli emosjonelt forsømt fra jeg var liten. Og psykolog for EMDR. Det har hjulpet meg veldig mye, føler jeg begynner å bli kjent med meg selv og har mistet to av fryktene mine allerede. 1 år har gått, men det vil nok ta meg minst 1 år til. Sikkert 2 år.

[Bohemia]

Ærlig talt, du går til psykolog for at du ikke skal miste penger? Hva med å prøve å gjøre noe med situasjonen din, slik at du blir frisk?

Det er mange som føler det er bortkastet å gå til psykolog. Dette betyr ikke det samme som at man ikke gjør noe med situasjonen sin.

For å motta AAP må man være i behandling. Da er det typisk psykolog eller psykiatrisk sykepleier man henvises til. Det er ikke alle behandlere som er dyktige, det er ikke alltid kjemien er til stede mellom klient og behandler, det er ikke alltid klienten er frisk nok til å nyttiggjøre seg av terapi. Dette betyr ikke at man ikke "fortjener" AAP eller at man ikke gjør noe med situasjonen sin, eller at man burde slutte hos psykolog.

Egen kunnskapsløshet og fordommer er kanskje noe enkelte burde jobbe litt med.

[Gjest Raindrops]

Først og fremst fordi jeg har problemer med å kommunisere og med å vise følelser.

Endret 25. februar 2012 av Raindrops

[AnonymBruker]

Jeg går til psykolog fordi jeg har en alvorlig psykisk lidelse med mange forskjellige problemområder.

[AnonymBruker]

Fordi jeg føler jeg trenger det, sliter med angst og depresjon, har også diagnosen paranoid schizofreni(men er mildt rammet). Føler det hjelper veldig, men ting tar tid. Er mye bedre nå enn da jeg begynte å gå til psykolog, men det har kommet seg veldig gradvis og har vel gått hos psykologen i 3 år.

Lykke til hos psykologen! Husk at finner du ikke tonen med vedkommende er det lov å bytte og selv om ikke bedringen kommer med en gang vil den komme dersom du jobber med deg selv sammen med psykologen.

[Inger88]

Det er mange som føler det er bortkastet å gå til psykolog. Dette betyr ikke det samme som at man ikke gjør noe med situasjonen sin.

For å motta AAP må man være i behandling. Da er det typisk psykolog eller psykiatrisk sykepleier man henvises til. Det er ikke alle behandlere som er dyktige, det er ikke alltid kjemien er til stede mellom klient og behandler, det er ikke alltid klienten er frisk nok til å nyttiggjøre seg av terapi. Dette betyr ikke at man ikke "fortjener" AAP eller at man ikke gjør noe med situasjonen sin, eller at man burde slutte hos psykolog.

Egen kunnskapsløshet og fordommer er kanskje noe enkelte burde jobbe litt med.

Det er lov å bytte psykolog dersom en føler behandleren ikke er dyktig eller at kjemien ikke er der;)

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psykolog for å "finne meg selv". Slet med å kunne forstå at jeg kunne få et godt liv som homofil. Frykten for at venner og familie ikke ville like meg når jeg kom ut av skapet sendte meg inn i en dyp depresjon.

[Bohemia]

Det er lov å bytte psykolog dersom en føler behandleren ikke er dyktig eller at kjemien ikke er der;)

Det er ikke alle som attribuerer behandleres mangel på dyktighet til behandleren selv. Ei heller identifiserer mangel på kjemi. Enkelte klienter kan oppleve det som at det er en selv det er noe "galt" med, hvilket ikke nødvendigvis fikses av å bytte psykolog. Har man alvorlig sosial angst kan det også være svært vanskelig å ta opp med psykologen man har innledet en terapeutisk relasjon til at man ønsker å bytte behandler. Å bli gående hos en dårlig psykolog kan f.eks være et symptom på sosial angst, unnvikende personlighetsforstyrrelse og avhengig personlighetsforstyrrelse. For ikke å snakke om et symptom på lav selvfølelse og depresjon ("nytter ikke uansett hva jeg gjør", "ingen kan hjelpe meg derfor er det meningsløst å bytte psykolog") m.m. Virkeligheten er ikke sort hvitt

[AnonymBruker]

Sannelig om jeg vet. Sliter sosial, utdanningsmessig og jobbmessig, men føler liksom ikke terapi fører noen vei. Blir bare stilt en masse spørsmål som jeg allerede har stilt meg selv, uten å få noen fornuftige svar.

[AnonymBruker]

Pga fysiske plager som det er vanskelig å kurere, samt utseendekomplekser.

Psykologen prøver altså å hjelpe meg å takle min egen skjebne...

[Gjest Gjest]

Går til psykolog fordi jeg er pedofil og har div. lidelser som depresjon, angst, selvskading m.m.

[AnonymBruker]

Det er lov å bytte psykolog dersom en føler behandleren ikke er dyktig eller at kjemien ikke er der;)

Det er det det ikke alltid er. Har NAV først virkelig bestemt seg for en behandler, er det den behandleren du må fortsette hos for å oppfylle aktivitetskravet, uansett hvor dårlig kjemi man har og hvor lite det hjelper. Veldig synd, når man kanskje kunne fått bra hjelp hos en annen behandler...

[Gjest Nenya82]

Fordi jeg har sosial angst og depresjon.Jeg har mye å bearbeide og det å holde alt inne hjelper ikke,så derfor går jeg.Noen ganger må jeg tvinge meg selv,ikke fordi jeg ikke vil,men fordi det er utrolig vanskelig for meg.

[Ego]

Fordi jeg ikke klarte å skape noen endring selv - uansett hva jeg forsøkte. Har ikke så voldsomt mye igjen for å gå til psykolog heller, men aner ikke hva som eventuelt kunne vært neste skritt om jeg skulle velge å slutte.