Finner du roen som singel?

[AnonymBruker]

Noen ser på singeltilværelsen som mangel på noe, og prøver å fylle "hullet" (ref: diverse velmenende råd om å skaffe seg hobbyer, trene og jobbe mer osv). Sånne har det stort sett bedre med en middelmålig partner enn å være alene. Og tiltrekker seg følgelig nye partnere som en magnet, til tross for påstander om å "stortrives" som singel

Om du er en av disse, eller virkelig ønsker å være singel kan bare tiden vise

Du har noen poeng der Jeg har alltid, fra jeg var liten, hatt stort behov for egentid og rom rundt meg, så jeg trenger i hvert fall ikke fylle et stort hull. Men skal jeg være ærlig, ønsker jeg nok ikke å ende opp alene. Har aldri tenkt på meg selv som særlig romantisk, men har nok et håp om å oppleve trygg, konstruktiv kjærlighet. Det jeg vet nå er imidlertid at jeg ikke har det bra i et "middelmådig" forhold, hvor vi ikke trekker i samme retning.

Når det gjelder mestringsfølelse, så er nok folk forskjellige der Jeg har alltid vært veldig selvstendig på noen områder, men mer hemmet og avhengig på andre måter. Det jeg ser nå, som voksen og med de erfaringene jeg har gjort meg, er at jeg faktisk takler store utfordringer og at endel av de gjenværende hemningene er bagateller i forhold.

[Gjest Tidssone]

Jeg føler ingen stolthet eller mestringsfølelse av å stå på egne bein. Det har jeg alltid gjort, og ser liksom ikke helt hva som er så spesielt med det.

Nei. Hvordan skal du kunne se jva som er så spesielt med det når du alltid har vært selvstendig. Det ser en smule annerledes ut når man skal stå på egne ben etter mange års ekteskap og har barn.

[Frk Johansen]

Jeg har vært singel nå i en periode med barn og eget hus, en enorm vennegjeng heldigvis, men savner noen å lage et godt måltid med en fredagskveld og drikke vin med, ligge inntil og ha fri tilgang på sex. Har fått mange tilbud fra gifte menn om sex og jeg vet jeg ser bra ut, men det er jo ikke det jeg vil ha i livet. Dagene går sin gang, og livet er fylt med trening, jobb og unger annenhver uke, men savner den ene som gjør meg hel... Savner også en mann som på eget iniativ går ut måker gården når det kommer store snøfall, jeg klarer det jo selv, men det er ofte kjipt å gjøre alt alene.

[Steinar40]

Har fått mange tilbud fra gifte menn om sex

Skremmende.

[Knirke]

Jeg føler ingen stolthet eller mestringsfølelse av å stå på egne bein. Det har jeg alltid gjort, og ser liksom ikke helt hva som er så spesielt med det. Jeg lykkes med det meste, bortsett fra akkurat dette med kjærligheten.

Så nei, er overhodet ikke komfortabel med å være singel. Men det handler vel kanskje om hvor lenge man har vært det... Med tiden blir man lei av å bare ha seg selv å tenke på også.

Kjøp deg hund... eller noe annet. Snarest

[Knirke]

Du har noen poeng der Jeg har alltid, fra jeg var liten, hatt stort behov for egentid og rom rundt meg, så jeg trenger i hvert fall ikke fylle et stort hull. Men skal jeg være ærlig, ønsker jeg nok ikke å ende opp alene. Har aldri tenkt på meg selv som særlig romantisk, men har nok et håp om å oppleve trygg, konstruktiv kjærlighet. Det jeg vet nå er imidlertid at jeg ikke har det bra i et "middelmådig" forhold, hvor vi ikke trekker i samme retning.

Når det gjelder mestringsfølelse, så er nok folk forskjellige der Jeg har alltid vært veldig selvstendig på noen områder, men mer hemmet og avhengig på andre måter. Det jeg ser nå, som voksen og med de erfaringene jeg har gjort meg, er at jeg faktisk takler store utfordringer og at endel av de gjenværende hemningene er bagateller i forhold.

Høres ut som du ikke trenger en mann for å være et menneske Hva med å prøve å reise vekk en stund? Prøve å utforske selvstendigheten i praksis?

[AnonymBruker]

Kjøp deg hund... eller noe annet. Snarest

Ja, for det løser jo alt... :gjeiper: