AnonymBruker Skrevet 21. februar 2012 #1 Skrevet 21. februar 2012 Hei dere. Jeg skal fortelle min historie og problem så kort jeg kan, slik at dere gidder å lese. Jeg er en jente i midten av 20-årene. Fra jeg var ca 8-13 ble jeg seksuelt misbrukt av pappa. Det skjedde kun på nettene da mamma var bortreist. Altså ikke så ofte i løpet av året. Pappa kom alltid inn på rommet mitt ved midnatt, da han trodde at jeg sov. Jeg visste hva som kom til å skje. Jeg våknet jo av det, men latet som jeg sov. Turte ikke si noe til mamma før jeg var ca 13. Mamma og pappa separerte seg. Mamma spurte meg om jeg ville snakke med psykolog. Det ville jeg ikke. Siden har vi aldri pratet om det, og ingen andre enn oss tre vet om det som skjedde. Ett år etterpå ble mamma og pappa sammen igjen. Jeg er veldig glad i pappa. Jeg studerer i en annen by, men er ofte hjemme og gjør ting sammen med hele familien og han alene. Men han har ødelagt meg. Før var jeg en livsglad jente, alltid i godt humør, positiv, masse energi, supersoial og aktiv. Etter overgrepene begynte har jeg hatt en konstant vond følelse i kroppen, jeg er ikke glad, har null energi, er konstant trøtt og gidder ingenting. Jeg har mange gode venninner (som selvsagt ikke vet noe), men vi bor i ulike byer nå i studietiden. Jeg er egentlig helt følelsesløs og likegyldig. Jeg lever ikke, bare eksisterer. Jeg er så lei av dette nå. Jeg kan jo ikke ha det slik resten av livet mitt? Jeg studerer masterstudium, men har ingen motivasjon og er helt likegyldig. Det er et fag jeg er interessert i, men likevel gir jeg blaffen. I dag f.eks skulle jeg ha forelsning kl 8. Jeg stod opp 6.30, kledde på meg, sminket meg og spiste frokost. Helt klar til å dra. Da la jeg meg i sengen igjen, og sov til 11.30. Jeg er avhengig av å gjøre det bra fremover på skolen, og kan ikke ha det sånn lenger. Så har jeg møtt en gutt. Som jeg liker. For første gang i mitt liv. Han liker jeg også, og han er en knallbra fyr! Men jeg er følelsesløs, kald og prøver å ikke like han. Han skjønner selvsagt ingenting, og det kommer ikke på tale at jeg forteller han noe som helst, da han kommer til å omgåes pappa dersom vi blir sammen. Jeg vil bli sammen med han, men sånn som jeg oppfører meg nå, ødelegger jeg alt. Jeg kjenner ingenting når jeg er sammen med han, ikke litt kribling en gang. Kroppen min er ikke vant til å føle noe. Selvsagt ler jeg når noen sier noe morsomt, når jeg ser noe gøy på tv osv. Men jeg har ikke den livsgnisten som jeg en gang hadde. Og den vil jeg ha tilbake. Uff, dette følte jeg ble veldig rotete. Mange tanker å skrible ned. Konklusjonen er at jeg vil ha tilbake den gamle meg. Er lykkepiller er mulighet? Noen som har noen synspunkter? Jeg vil gjøre det bra på studiet og gi av hele meg selv når det gjelder den nydelige gutten. Gir lykkepiller kun en falsk lykke og når jeg slutter på det vil jeg bli deprimert igjen? Eller kan lykkepiller hjelpe meg å finne den ekte livsgleden som jeg en gang hadde? Blir kjempeglad for alle svar (Skal selvsagt snakke med lege om dette, men vil bare ha noen synspunkter før jeg bestiller time)
Papilio Skrevet 21. februar 2012 #2 Skrevet 21. februar 2012 Kanskje det du trenger er å få snakke om det som har skjedd med deg? Hva synes du om å gå til psykolog dersom legen foreslår det? 2
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2012 #3 Skrevet 21. februar 2012 Hvorfor i all verden ble din mor i lag med en mann som hadde misbrukt sin egen datter over flere år?? Spille ingenrolle om det bare hadde skjedd en gang eller 100 ganger, han burde bli kuttet av mandommen sin............ Pedofile menn burde blitt sendt til alcatraz 9
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2012 #4 Skrevet 21. februar 2012 Jeg har virkelig ikke lyst å snakke om det med noen, og skjønner egentlig ikke hva det kan hjelpe meg heller. Jeg har alltid prøvd å fortrenge det som skjedde, og det funket i noen år etterpå. Men så kom minnene tilbake, og jeg husket bare mer og mer. Fortsatt dukker det opp ting som skjedde. Håpløst TS
vinterspeil Skrevet 21. februar 2012 #5 Skrevet 21. februar 2012 I ditt tilfelle synes jeg en god psykolog må være tingen. Du må få satt ting i livet ditt på plass, ellers vil du alltid få perioder der du føler deg slik som nå. Hvordan det gjøres vet jeg ikke, men i mine tanker må enten faren din konfronteres og tilgis, eller så må du kutte kontakten. Jeg synes det er helt utrolig at moren din kan bli sammen med din overgriper igjen! Men, vi mennesker er dessverre ikke alltid så kloke ... Jeg skulle gjerne kasterert folk som faren din med bare hendene!! Søk hjelp for overgrepene og gjør noe med familiesituasjonen din, ikke bruk antidepressiva som lokk, da kommer det tilbake. Og, det er faren din som har forårsaket dette, ikke du. Kutter du kontakten er det han og moren din som er direkte årsak. Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2012 #6 Skrevet 21. februar 2012 Jeg kommer aldri til å snakke med foreldrene mine om det, og jeg kommer aldri til å kutte dem ut av livet mitt. Jeg elsker dem begge. Mamma er virkelig verdens beste mamma og jeg elsker henne over alt på denne jord. Pappa er en fantastisk mann på alle måter (bortsett fra akkurat overgrepene da), og jeg har det kjempebra sammen med han. Vet at dette høres helt rart ut for de fleste, men det er vanskelig å forklare. Får prøve å fortelle legen min om dette. Det kommer til å bli vanskelig, for jeg har aldri sagt det før. Så tenker jeg, kanskje jeg bare skal droppe det og leve sånn. Kan sikkert ikke bli bedre uansett? Og da slipper jeg å snakke om det.
The Kitten Skrevet 21. februar 2012 #7 Skrevet 21. februar 2012 Jeg har virkelig ikke lyst å snakke om det med noen, og skjønner egentlig ikke hva det kan hjelpe meg heller. Jeg har alltid prøvd å fortrenge det som skjedde, og det funket i noen år etterpå. Men så kom minnene tilbake, og jeg husket bare mer og mer. Fortsatt dukker det opp ting som skjedde. Håpløst TS Det kan hjelpe deg til å sortere tankene dine rundt det. For meg hjalp det å skrive dagbok. Jeg forsøkte også å delta på en selvhjelpsgruppe, men det var mer en konkurranse om å ha det verst.
vinterspeil Skrevet 21. februar 2012 #8 Skrevet 21. februar 2012 Jeg kommer aldri til å snakke med foreldrene mine om det, og jeg kommer aldri til å kutte dem ut av livet mitt. Jeg elsker dem begge. Mamma er virkelig verdens beste mamma og jeg elsker henne over alt på denne jord. Pappa er en fantastisk mann på alle måter (bortsett fra akkurat overgrepene da), og jeg har det kjempebra sammen med han. Vet at dette høres helt rart ut for de fleste, men det er vanskelig å forklare. Får prøve å fortelle legen min om dette. Det kommer til å bli vanskelig, for jeg har aldri sagt det før. Så tenker jeg, kanskje jeg bare skal droppe det og leve sånn. Kan sikkert ikke bli bedre uansett? Og da slipper jeg å snakke om det. Kan kanskje ikke bli bedre, men det kan garantert bli verre. Hvordan tror du det blir når et framtidig barn skal besøke bestemor og den fantastiske bestefaren??? 3
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2012 #9 Skrevet 21. februar 2012 Du må fortelle legen hva som har skjedd, de fleste leger med respekt for seg selv og sitt yrke, skriver ikke ut lykkepillen uten videre, og det er mulig at han/hun henviser deg til psykolog/psykriater. slike piller er ikke ment til hverdagsbruk, mann blir også lett avhengi. begynnelsen på å bli kvitt et problem, er å ta det med roten. ikke bare sage ned det overfladiske.
Betty2 Skrevet 21. februar 2012 #10 Skrevet 21. februar 2012 Vil du noen gang tørre å la ditt /dine barn eller andre barn overnatte i det huset? har din far gjort overgrep mot deg, så er terskelen liten for at han kan gjøre det mot andre. Skjønner at du er glad i foreldrene dine, men du må se alvoret i dette. tenk hvor mange andre han kan ødelegge, dersom han omgåes alene med andre barn?? et slikt problem som han har, forsvinner ikke av seg selv, han trenger profesjonell hjelp.
-Fiona- Skrevet 21. februar 2012 #11 Skrevet 21. februar 2012 Huff. Jeg får helt vondt av deg, jeg Jeg forstår at du ikke vil snakke meden psyokolg, men hva med å gi det et forsøk? Du kan jo bli positivt overrasket? Det skal en del til at det blir værre enn det er, så man har kanskje ikke så mye å tape på det? Vanskelig å vite hva man skal si når man ikke har opplevd tilsvarende Sender deg i alle fall mange klemmer, og ønsker deg lykke til!
vinterspeil Skrevet 21. februar 2012 #12 Skrevet 21. februar 2012 Du må fortelle legen hva som har skjedd, de fleste leger med respekt for seg selv og sitt yrke, skriver ikke ut lykkepillen uten videre, og det er mulig at han/hun henviser deg til psykolog/psykriater. slike piller er ikke ment til hverdagsbruk, mann blir også lett avhengi. begynnelsen på å bli kvitt et problem, er å ta det med roten. ikke bare sage ned det overfladiske. Er veldig enig i dette! Men må presisere at man ikke blir avhengig av antidepressiva slik en blir av beroligende medisin som f.eks sobril. Antidepressiva tas hver dag og gir ingen ruslignende effekt.
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2012 #13 Skrevet 21. februar 2012 Tusen takk for svar:) Må bare si først at mine fremtidige barn aldri skal være alene med min pappa. Ikke noe prøblem at de er alene med mamma, men mamma må alltid være i nærheten dersom pappa er der. Og dersom pappa stiller spørsmålstegn ved dette i fremtiden, så skal jeg si det som det er. Mine barn skal definitivt ikke utsettes for det samme som meg, for dette er det verste som kunne skjedd meg. Må snakke med legen, skjønner det. Gruer meg bare ekstremt til det. Har jo vært hos henne før, og hun har sikkert ikke fått inntrykk av at jeg har det vondt. Jeg går med en smilemaske, så de fleste ville aldri i livet tenkt at jeg har blitt utsatt for noe sånt. Men er det noen som har erfaring med lykkepiller? Legen bestemmer jo selvsagt hva hun skal gjøre av meg da, hehe. Uff, jeg er et håpløst tilfelle
Gjest navnelapp Skrevet 21. februar 2012 #14 Skrevet 21. februar 2012 Verdas beste mamma blir ikkje saman med overgriparen igjen! 12
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2012 #15 Skrevet 21. februar 2012 Tusen takk for svar:) Må bare si først at mine fremtidige barn aldri skal være alene med min pappa. Ikke noe prøblem at de er alene med mamma, men mamma må alltid være i nærheten dersom pappa er der. Og dersom pappa stiller spørsmålstegn ved dette i fremtiden, så skal jeg si det som det er. Mine barn skal definitivt ikke utsettes for det samme som meg, for dette er det verste som kunne skjedd meg. Må snakke med legen, skjønner det. Gruer meg bare ekstremt til det. Har jo vært hos henne før, og hun har sikkert ikke fått inntrykk av at jeg har det vondt. Jeg går med en smilemaske, så de fleste ville aldri i livet tenkt at jeg har blitt utsatt for noe sånt. Men er det noen som har erfaring med lykkepiller? Legen bestemmer jo selvsagt hva hun skal gjøre av meg da, hehe. Uff, jeg er et håpløst tilfelle Kjære deg. Dette var grusom lesning. Ingen i verden fortjener å oppleve det som du har opplevd. Men du vet grunnen til at du nå husker ting, er for at du skal klare å bearbeide dette og bli "hel" igjen. Du må prøve å tenke at det vil gå, og bli hel igjen. Du virker så smart, og så flott at du studerer master. Du kommer til å gjøre det kjempebra! Men du må finne hjelp. Snakk med legen din, og snakk med noen som kan hjelpe deg å bearbeide alle minnene du har. Vær så snill å gjøre det! Du virker som et virkelig flott menneske som snakker så varmt om dine foreldre til tross for det som har skjedd. 1
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2012 #16 Skrevet 21. februar 2012 Kjære deg. Dette var grusom lesning. Ingen i verden fortjener å oppleve det som du har opplevd. Men du vet grunnen til at du nå husker ting, er for at du skal klare å bearbeide dette og bli "hel" igjen. Du må prøve å tenke at det vil gå, og bli hel igjen. Du virker så smart, og så flott at du studerer master. Du kommer til å gjøre det kjempebra! Men du må finne hjelp. Snakk med legen din, og snakk med noen som kan hjelpe deg å bearbeide alle minnene du har. Vær så snill å gjøre det! Du virker som et virkelig flott menneske som snakker så varmt om dine foreldre til tross for det som har skjedd. Nå begynte jeg nesten å gråte, dette var så fint sagt av deg Tusen takk!
vinterspeil Skrevet 21. februar 2012 #17 Skrevet 21. februar 2012 Du sier at du barna dine ikke skal få være sammen med din far alene. Men synes du det er en god idè at du for ALL framtid skal måtte gå å passe på? Framfor å ta opp denne saken, bearbeide det og kanskje komme ut som en mye mer harmonisk person. Du vil forbli en trykkoker dersom du bare fortsetter å late som ingenting. "Lykkepillene" vil ikke endre det som er helt feil i livet ditt. Og det som er FEIL er at du fortsetter å late som om du har flotte foreldre og en normal barndom. Det har du ikke fordi faren din har missbrukt deg seksuelt og moren din fortsetter å være sammen med han. Hun fortsetter å dele seng med han. 2
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2012 #18 Skrevet 21. februar 2012 Min erfaring med lykkepiller er: man blir ikke bra av det, men det kan hjelpe slik at man orker å ta tak i problemene og jobbe seg gjennom dem (gjerne sammen med en psykolog/psykiater/annen type terapeut). De kan også gi bivirkninger, så det er ikke nødvendigvis så gøy å gå på dem over lang tid. 1
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2012 #19 Skrevet 21. februar 2012 Jeg later ikke som jeg har gode foreldre. De er gode! Det hadde du skjønt dersom du hadde møtt dem, og sett oss sammen. Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå og jeg forventer ikke at noen av dere kan skjønne denne situasjonen. Uff, angrer på at jeg skrev dette ned. Føler meg bare enda værre 1
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2012 #20 Skrevet 21. februar 2012 Min erfaring med lykkepiller er: man blir ikke bra av det, men det kan hjelpe slik at man orker å ta tak i problemene og jobbe seg gjennom dem (gjerne sammen med en psykolog/psykiater/annen type terapeut). De kan også gi bivirkninger, så det er ikke nødvendigvis så gøy å gå på dem over lang tid. Takk for svar. Da tror jeg rett og slett at jeg dropper å bestille legetime. Hun kommer sikkert bare til å anbefale psykolog, og det vil jeg ikke.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå