Gå til innhold

Fantaserer du om selvmord og/eller mord?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Tråden med samme navn ble stengt.

Det var ingen tråd a la "rop om hjelp". Det var ingen tråd hvor selvmord skulle diskuteres. Det var et spørsmål som ble stilt til helt vanlige folk, folk UTEN problemer som førte til at de tenkte på selvmord, om hvorvidt de likevel kunne ha slike fantasier/dagdrømmer/historier i hodet sitt.

Tråden ble opprettet fordi en bruker hevdet i en annen tråd at å fantasere om selvmord - UTEN Å TENKE PÅ Å FAKTISK GJØRE DET - var helt vanlig. Andre brukere hevdet at dette var veldig uvanlig. Det utviklet seg til en diskusjon hvorvidt dette var vanlig eller ikke, altså å forestille seg i "dagdrømmer" at man enten tar livet av seg selv eller andre.

Tråden handlet altså om Å HA TABUBELAGTE DAGDRØMMER - uten at man er et menneske med psykiske problemer som vurderer selvmord som en mulighet.

Var det vanskelig å skjønne dette, moderatorer? Dere må ha misforstått tråden fullstendig. Kan dere forklare hvordan dere har tolket den, og hvorfor dere valgte å stenge den?

Videoannonse
Annonse
Gjest Levitate
Skrevet

Jeg fantaserer om selvmord når jeg er svært depressiv. Det har jeg gjort siden jeg var 14 år gammel. Må nevnes at jeg er psykisk syk og at jeg får hjelp, så er ingen fare. Tankene er til tider veldig sterke, men uansett hvor langt nede jeg er kommer jeg alltid på at jeg har en veldig flott kjæreste, en god familie og en veldig søt hund. Jeg er svært glad i alt dette og har ikke så veldig lyst til å ødelegge for dem ved å begå et mord i familien, altså, selvmord.

Syns forresten at denne tråden bør holdes åpen og ikke stenges/slettes. Det blir litt feil å stenge noe slikt, når vi som sliter med dette kanskje ønsker å vite at det finnes flere av oss og eventuelt snakke med andre om emnet. Er jo ikke slik at vi skal oppfordre andre til å ta livet av seg og drepe andre!

  • Liker 2
Skrevet

Hei TS!

Jeg synes du burde opprette en tråd om samme tema der du lager en poll. Det er nok lettere for moddene å la den stå åpen, og du vil få flere svar enn i en tråd som denne :)

Gjest Consensio
Skrevet

Teit å stenge slike tråder. Det er helt normalt å tenke på slike ting og da skal man kunne få diskutere det.

Jeg har ofte lurt på hvordan det føles å ta livet av et annet menneske. Det betyr ikke at jeg er dum nok til å gjøre det.

Hvordan man ville reagert i det den andre personen trekker pusten for siste gang, hvordan jeg ville følt det etterpå, om jeg hadde klart å kommet unna med det osv

Jeg ser ikke på meg selv som psykisk syk fordi jeg tenker slike tanker innimellom, for jeg vet med meg selv at jeg aldri ville tatt livet av et annet menneske om det ikke dreier seg om selvforsvar eller en tragisk ulykke (typ kjørt på noen)

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har vært mer eller mindre (passivt) suicidal siden jeg var 11, men har lært meg å leve med det.

Når det gjelder mord, tja, når folk sniker i køen, for eksempel.. :fnise:

Skrevet

Jeg fantaserer om selvmord når jeg er svært depressiv. Det har jeg gjort siden jeg var 14 år gammel. Må nevnes at jeg er psykisk syk og at jeg får hjelp, så er ingen fare. Tankene er til tider veldig sterke, men uansett hvor langt nede jeg er kommer jeg alltid på at jeg har en veldig flott kjæreste, en god familie og en veldig søt hund. Jeg er svært glad i alt dette og har ikke så veldig lyst til å ødelegge for dem ved å begå et mord i familien, altså, selvmord.

Syns forresten at denne tråden bør holdes åpen og ikke stenges/slettes. Det blir litt feil å stenge noe slikt, når vi som sliter med dette kanskje ønsker å vite at det finnes flere av oss og eventuelt snakke med andre om emnet. Er jo ikke slik at vi skal oppfordre andre til å ta livet av seg og drepe andre!

Jeg er så utrolig enig med deg!

Jeg har ønsket en sånn tråd lenge, men opplevde en gang jeg kom inn på dette temaet at tråden ble stengt. Ble faktisk lei meg da jeg trengte å bare prate om temaet uten at jeg er til fare for meg selv siden jeg er under behandling og er helt stabil.

- Selv tenker jeg/fantaserer jeg om det hver dag desverre. Finner aldri ut av hovedgrunnen siden det er så mange grunner.

Gjest Levitate
Skrevet

Jeg er så utrolig enig med deg!

Jeg har ønsket en sånn tråd lenge, men opplevde en gang jeg kom inn på dette temaet at tråden ble stengt. Ble faktisk lei meg da jeg trengte å bare prate om temaet uten at jeg er til fare for meg selv siden jeg er under behandling og er helt stabil.

- Selv tenker jeg/fantaserer jeg om det hver dag desverre. Finner aldri ut av hovedgrunnen siden det er så mange grunner.

Hovedgrunnen er som oftest at man bare vil bort. Ikke orker mer, er redd for fremtiden, føler seg ikke bra nok i nåtiden og er lei av det som skjedde i fortiden. Det er iallefall slik det er med meg. Mange ganger når jeg ønsker å ta livet av meg selv, tenker jeg at jeg aldri kommer til å strekke til og at jeg ikke er bra nok for noen. At jeg rett og slett ikke holder til her, at det er meningen at jeg ikke skal være her. And sooo ooooon...

Det er ikke enkelt å være både bipolar og depressiv. :sukk:

  • Liker 1
Skrevet

Hovedgrunnen er som oftest at man bare vil bort. Ikke orker mer, er redd for fremtiden, føler seg ikke bra nok i nåtiden og er lei av det som skjedde i fortiden. Det er iallefall slik det er med meg. Mange ganger når jeg ønsker å ta livet av meg selv, tenker jeg at jeg aldri kommer til å strekke til og at jeg ikke er bra nok for noen. At jeg rett og slett ikke holder til her, at det er meningen at jeg ikke skal være her. And sooo ooooon...

Det er ikke enkelt å være både bipolar og depressiv. :sukk:

Ja.. Jeg får akkurat de samme tankene :tristbla:

Skrevet

Hovedgrunnen er som oftest at man bare vil bort. Ikke orker mer, er redd for fremtiden, føler seg ikke bra nok i nåtiden og er lei av det som skjedde i fortiden. Det er iallefall slik det er med meg. Mange ganger når jeg ønsker å ta livet av meg selv, tenker jeg at jeg aldri kommer til å strekke til og at jeg ikke er bra nok for noen. At jeg rett og slett ikke holder til her, at det er meningen at jeg ikke skal være her. And sooo ooooon...

Det er ikke enkelt å være både bipolar og depressiv. :sukk:

You said it!!

har det sånn ganske nøyaktig i dette øyeblikk. Vet jo at det går over igjen. men det er uansett så kjipt at jeg ikke unner noen denne følelsen.

Skrevet

Tanker om selvmord er så normale at det i grunn er merkelig at det ikke snakkes mer om. Jeg klarer faktisk ikke huske hvordan det var å leve uten dem. At jeg har slike tanker betyr likevel ikke at jeg kommer til å gjennomføre dem!! (sånn, bare for å ha sagt det).

På mange måter er jeg glad for at jeg har dem, for de har hjulpet meg gjennom mange tunge dager. Når man virkelig sliter er det mye trøst å hente i det faktum at man kan sette en endelig stopper for alt det vonde om det skulle bli for ille. Dette gjør det enklere å holde ut.

Det er jo ikke døden i seg selv som er poenget, men å slippe unna alt det vonde som man opplever i hverdagen. Uheldigvis kan dette være ekstremt vanskelig...

Som Ann Heberlein skriver:

Jag vill inte dö, jag vill bara inte leva.

  • Liker 1
Skrevet

Men kan det være slik at folk som aldri har hatt psykiske problemer, aldri har vært deprimerte (eller i hvertfall ikke for tiden) og ikke sliter med noe som helst - likevel går og tenker på og forestiller seg hvordan det kan være å ta livet av andre eller seg? Nærmest dagdrømmer om det? Jeg synes det virker veldig sært. Jeg kan skjønne at folk som har psykiske problemer/diagnoser kan fantasere som slikt, men psykisk friske folk? Altså som i HELT friske? Jeg har selv en fantasi som handler om å bli alvorlig syk, men overleve. Det betyr IKKE at jeg har lyst til å bli alvorlig syk!!

Skrevet

Tråden stenges da selvmordstanker ikke tillates på KG.

Spørsmål angående moderering tas på PM.

mvh ninuska_, moderator

  • Liker 2
Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...