Om asylsøkere og mottak igjen

[Drizzt]

Her er historien.

Jeg leser stadig mer om folk som har fått opphold etter søkt asyl, men som fortsatt bo på mottaket hvor de ventet på oppholdstillatelsen. Blant de finner vi slike som har fått varig opphold, men ingen kommune stiller seg opp å motta og integrere dem (det er store utgifter som er knyttet til integreringen av slike mennesker) eller slike som har fått midlertidig opphold med begrensinger og uten rett å bosette seg i norsk kommune.

For meg virker det ganske logisk at mange kommuner nekter å ta imot mange mennesker som har fått asyl her i landet. Man kan godt høre og lese overalt om budsjettkutt, sparing og mangel av midler. Da er denne gruppen ikke særlig prioritert når man må prioritere skoler, sykehus, eldreomsorg, osv.

Hva er løsningen da? Det er sikkert mange mulige løsninger. Noen er bedre enn andre rent økonomisk, andre skiller seg ut som mer humane.

For min del en naturlig løsning på problemet er å dempe antallet midlertidige oppholdstillatelser som gis når man er kjent med problemet at det er nesten umulig for personene å forlatte asylmottaket. En naturlig løsning på problemet med stor fare å ikke finne kommune som vil motta asylsøkere med varig opphold, er å gi færre slike tillatelser.

Ja, for enkelte her høres det grusomt ut, men det er ikke smart å tvinge kommuner å ta imot flere med asyl uten å gi kommunene midlene som er knyttet til dette. Ja, det er sikkert en del kommuner på landet som trenger flere innbyggere, men de er små kommuner med begrenset midler eller kapasitet å integrere folk som enten kan skrive, snakke norsk, har jobberfaring og kvalifikasjoner. Igjen vanskelig å ta imot mange.

Det er uverdig å la folk bo årevis på asylmottak og målet burde være å redusere antall mennesker som lever der med oppholdstillatelse.

[Hm..]

Etter å lese artikkelen, gikk jeg inn på KG for å lete etter kommentarer, og der var du allerede Drizzt!

Det jeg først og fremst lurte på da jeg leste saken, er på hvilket grunnlag en nigariansk kvinne med barn får innvilget opphold, - og spesielt når ikke en gang hun har kunnet dokumentere sin identitet. Jeg fant opplysninger fra UDI, som viser som jeg trodde, at for nigerianere det ikke ofte er åpenbare grunner for asyl. Som UDI skriver: Fra 2008 har vi sett et økende antall søknader fra barnefamilier. Avslagsprosenten er svært høy. http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path={39D1E81D-0022-4545-8E96-4F10C9ED7D11}#_Toc293991452

Har det igjen vært "humanitære grunner" som er årsak til at hun fikk begrenset oppholdstillatelse? Informasjonen i artikkelen er som vanlig mangelfull. Ikke bare unnlater de å fortelle grunnen til at hun søker asyl, men det fortelles ikke en gang når hun kom til Norge. Man kan kanskje anta at hun kom for 4 år siden, siden det er så lenge hun har bodd på mottak?

Og som vanlig blir saken bygget opp rundt: de stakkars barna som lider for norske mydigheters inhumane praksis.

[Hm..]

Og vi stiller selvsagt ingen spørsmål til at det faktiskt er frivillig å bo på asylmottak.

Hun må ha fått arbeidstillatelse. Men vi (og hun) forventer at hun skal bli servert en pakke om møblert bolig, norskkurs, m.m. og at dette er det offentliges ansvar. Ja, Aftenpostens artikkel siterer henne sågar på følgende spørsmål:

"Hun (datteren) spør hva slags sted dette er, hvorfor folk flytter inn og ut, hvorfor jeg ikke har penger til bursdagsgaver."

Det er ikke nok at hun fikk opphold? Hvor mange land er forventningene som i Norge? Er det rart at asylsøkere velger seg Norge?

Og igjen om informasjonspresisjonen i artikkelen: De står ikke når hun kom til Norge. Det står at hun fikk innvilget opphold for 4 år siden, og at hun har bodd på mottak i 4 år.

Jeg trodde behandlingstiden på en søknad tok tid, og spesielt når identiteten ikke kan fastslås..?

Det er kanskje nok et eksempel på at barn fungerer som et "sesam, sesam" -en garantert døråpner?

[Gjest Gjest]

Heldige er den familien som sitter igjen i hjemlandet mens mor eller far blir trygdet i Norge. Da kan de få forsørgingstillegg. Tipper det er mye penger i deres egne land, om pengene faktisk blir sendt de da. Norge før vel snart hele verden, og ikke bare de som bor i Norge.

[Drizzt]

Selve artikkelen sier ganske lite om grunnlaget for dama å søke asyl (og få opphold selv om identiteten er ukjent). Det er sikkert en god grunn at hun ikke har fått varig opphold, men bare midlertidig. Men skal alle virkelig få servert "hele pakka" bare fordi de klarte å få oppholdstillatelse fra UDI?

Om det blir mindre attraktivt å søke asyl i Norge, vil tallene falle betydelig og utgiftene rundt det hele bli mindre. Kanskje da kan vi finne nok penger til sykehus, skoler, barnehager, eldreomsorg, jernbane, osv? Det er lov å tenke på seg selv. Det er egentlig ganske nødvendig om man vil ha det bra.

Det er forferdelig at det fins foreldre som gjør dette mot sine barn.

[Makrell]

Selve artikkelen sier ganske lite om grunnlaget for dama å søke asyl (og få opphold selv om identiteten er ukjent). Det er sikkert en god grunn at hun ikke har fått varig opphold, men bare midlertidig. Men skal alle virkelig få servert "hele pakka" bare fordi de klarte å få oppholdstillatelse fra UDI?

Om det blir mindre attraktivt å søke asyl i Norge, vil tallene falle betydelig og utgiftene rundt det hele bli mindre. Kanskje da kan vi finne nok penger til sykehus, skoler, barnehager, eldreomsorg, jernbane, osv? Det er lov å tenke på seg selv. Det er egentlig ganske nødvendig om man vil ha det bra.

Det er forferdelig at det fins foreldre som gjør dette mot sine barn.

Bare for å oppklare noe. Enhver som får asyl eller opphold på humantitært grunnlag får en midlertidig oppholdstillatelse. Som oftest danner denne grunnlag for at man får en permanent oppholdstillatelse. I dette tilfellet, uten at jeg kjenner saken annet enn fra det som står i artikkelen, har denne personen fått opphold på humanitært grunnlag, men fordi hun ikke har dokumentert sin identitet, har hun fått begrensninger i tillatelsen som et insentiv for at hun skal dokumentere sin id. Når hun fremskaffer slike dokumenter, og norske myndigheter legger de til grunn som ekte, vil begrensningene på tillatelsen opphøre, og hun vil få en ordninær tillatelse om danner grunnlag for en permament oppholdstillatelse.

[Hm..]

Bare for å oppklare noe. Enhver som får asyl eller opphold på humantitært grunnlag får en midlertidig oppholdstillatelse. Som oftest danner denne grunnlag for at man får en permanent oppholdstillatelse. I dette tilfellet, uten at jeg kjenner saken annet enn fra det som står i artikkelen, har denne personen fått opphold på humanitært grunnlag, men fordi hun ikke har dokumentert sin identitet, har hun fått begrensninger i tillatelsen som et insentiv for at hun skal dokumentere sin id. Når hun fremskaffer slike dokumenter, og norske myndigheter legger de til grunn som ekte, vil begrensningene på tillatelsen opphøre, og hun vil få en ordninær tillatelse om danner grunnlag for en permament oppholdstillatelse.

Jeg er enig i det du skriver, bortsett fra at du skriver at hun har fått opphold på humanitært grunnlag. Er dette bare en antagelse eller er det noe spesielt som gir deg grunnlag for mene dette?

[Makrell]

Jeg jobber med asylsaker til vanlig

[Hm..]

Jeg jobber med asylsaker til vanlig

Ok, men betyr dette at det er din kvalifiserte antagelse basert på at hun kommer fra Nigeria?

Og hvilke grunner kvalifiserer egentlig til å få opphold på humanitære grunner?

At mannen er død, at hun ikke har noen mann, at noen truer henne svart magi, eller at hun rett og slett har kommet helt til Norge med et ca 2 år gammelt barn og at det vil være inhumant å gi henne og barnet avslag? Kan du gi oss innblikk i hva humanitære grunner egentlig betyr i praksis?

[Gjest makrell]

Jeg har ikke gått inn i vurderingen av hvorfor hun har fått oppholdstillatelse, men bare sagt hva slags tillatelse hun har. Jeg vet ikke hva slags vurdering som ligger til grunn for vedtaket. Hvis du leser § 38 i utlendingsloven, så fremgår det der hvilke momenter som kan vektlegges ved innvilgelse av opphold på humanitært grunnlag. § 38 5 er hjemmelen som ligger til grunn for begrensningene som er nevnt i artikkelen det er snakk om

[Hm..]

Jeg har ikke gått inn i vurderingen av hvorfor hun har fått oppholdstillatelse, men bare sagt hva slags tillatelse hun har. Jeg vet ikke hva slags vurdering som ligger til grunn for vedtaket. Hvis du leser § 38 i utlendingsloven, så fremgår det der hvilke momenter som kan vektlegges ved innvilgelse av opphold på humanitært grunnlag. § 38 5 er hjemmelen som ligger til grunn for begrensningene som er nevnt i artikkelen det er snakk om

Men jeg oppfattet ikke at du svarer på hvordan du vet at hun fikk opphold av humanitære grunner?

Nå håpet jeg på litt mer konkrete eksempler enn det det som står i en lovparagraf..

Denne formuleringen i ovennevnte paragraf er jo forsåvidt interessant: "I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstilla­telse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen."

Kan man ikke anta at for nær 100% av afrikanske asylsøkere så vil barna ha det bedre om de får vokse opp i Norge i stedet for deres hjemland? I så fall burde alle afrikanske asylsøkere med barn få opphold/innvilget asyl.

[Gjest Makrell]

Grunnen til at jeg vet det, er at en tillatelse etter § 38 5 er den eneste som tilsier at man ikke blir bosatt. Hvorvidt personen har fått opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller tilknytning til riktet, vet jeg ikke. Når det gjelder vurdering av tillatelser knyttet til sterke menneskelige hensyn, så skal barnets beste vurderes. Og selv om man kan anta at barna har det bedre her enn der, så er det snakk om en terskelvurdering. Det at det i seg selv er bedre et sted enn et annet, er som regel ikke tilstrekkelig for å innvilge en tillatelse. I så fall ville man måtte begynne å vurdere oppholdstillatelse for folk fra Sør-Europa, mtp hvordan den økonomiske situasjonen er der

[AnonymBruker]

I min hjem kommune kjenner jeg til to familier som har fått opphold i Norge og de er begge fra Kosov. Den siste familien fikk opphold for litt ca 2 år siden, mange år etter krigen i Kosvo. Etter det så har jeg prøvd å slutte å begripe norsk asylpolitikk. Kosovo fikk sin fred ved hjelp av Nato og det er mer eller mindre fredlig i land, bla ved hjelp av norske soldater. Likevel kan man tydeligvis få opphold i Norge om man er fra landet.

[Hm..]

Makrell. Heng rundt her da. Du kan kanskje bidra til å forklare mye som er uforståelig. Vil sette pris på opplysninger fra "insiden"!

[Gjest Makrell]

Makrell. Heng rundt her da. Du kan kanskje bidra til å forklare mye som er uforståelig. Vil sette pris på opplysninger fra "insiden"!

Skal prøve på det

[Gjest Vettel]

Asylpraktisk - Kosovo:

http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path={6E4F4C68-6054-4D85-BEB4-63781F3A9C16}

Ante ikke at det fantes slike regler ute på nett. Lærte noe nytt idag. (Visste ikke at mennesker fra Kosovo kunne få asyl idag heller, trodde det var familiegjenforening denne gruppe mennesker kom på)

Så, selv om krigen ble slutt for lenge siden, betyr det ikke at folk fra enkelte etniske grupper får leve i fred, eller at staten kan beskytte dem.