en mor i fra helvete?

[AnonymBruker]

Forhistorien er at min datter bor sammen med meg, har gjort det siden hun var 6 år, hun er nå 14.

Mor har hvert mye fraværende men har de siste tre årene prøvd og ha vår datter 30/40% av tiden, noe som ikke har hvert lett bestandig. Det siste året har jeg stadig måtte hente barnet før avtalt tid pga krangel mellom de to.

Mor har ny familie med tre barn, typen er helt grei men har en humor som går ut på og skremme min datter, kaste ting på henne, gjemme tlf hennes osv, han er vist også slik i mot deres felles barn.

I dag ringte min datter for og bli hentet igjen, da hadde hun gått til sin mor og spurt om tabletter siden hun hadde vondt i hodet, mens hun sto og drakk sneik han seg bak henne og kastet en liten ball i hode hennes, resultatet var at hun slo glasset i tennene og fikk enda mer vondt i hode, hun trampet inn på rommet og smeller i døra, hvorpå mor kommer løpende i skriker at om hun skal ødelegge huset får hu bare komme seg bort.

Hun prøver og forklare hva som har skjedd men mor avfeier det med at hun er en liten drittunge som ikke tåler en spøk. Når jeg kommer for og hente har vist mor ropt etter henne når hun går ut døra at det var bra hun dro så hun ikke ødela hele kvelden for de!

Jeg har nå sittet i nesten to timer og trøsta ei fortvila jente som ikke forstår hvorfor hennes egen mor vil henne så vondt, når jeg går ut i stua igjen og ser innom facebook har da mor skrevet på veggen sin «deilig med taco sammen med familien sin»…..

[kulu-kulu]

Huff,ikke godt å lese.

Sørg for å få 100% samvær med henne igjen,så kan datra de selv bestemme når hun vil til mor.

[Vendie]

Og hva vil du vi skal hjelpe deg med?

[Gjest Solstråla88]

Jeg har ikke barn selv, men har noen kjempe søte tantebarn. De er yngere enn din datter, men har vært med på at hun ene ikke ville hjem til mamma engang, det er en forferdelig følese og overleve da, hvis man ikke vet innerst inne at barnet har det bra hos mor.

Hadde jeg vært deg derimot ville jeg tatt meg en skikkelig prat med dattern din. Hun har jo ikke gjort noe galt, og jeg ville synes det var veldig viktig og vite hvor hun står i dette selv. Hva hun vil og om hun i det heletatt vil til mor igjenn. Jeg tror det værste du kan gjøre er og "tvinge" henne. Som og si at det går nok bedre denne gangen Osv.

Ta deg en skikkelig prat med henne, vis at du bryr deg (noe jeg ikke tviler på utifra det du skriver) og finn ut hva hun vil og hvor hun vil være. Håper det ordner seg for deg og datteren din.

[AnonymBruker]

din datters stefar er en pappnisse.

[loffen]

Uff, dette høres ikke bra ut! Stakkars jente..

Kunne hun bodd fast hos deg igjen da?

[Vendie]

Jeg synes nesten det høres litt overdrevent ut å kalle mor her for "mor fra helvete". Ok, mannen hennes har en sær humor og det er jo litt teit å kaste baller i hodet på folk, men han hadde nok neppe ment at hun skulle slå tennene i glasset.

Det at mora kaller jenta en drittunge er vel drøyt, også det at hun roper ting etter henne. Men hvilke foreldre krangler ikke med tenåringene sine da? Du forteller bare bruddstykker her, så det er litt vanskelig å gi deg råd om hva det nå er du vil ha råd om.

[AnonymBruker]

Som regel så blir det jo og mye krangling mellom mor og datter når datteren er i denn alderen....

[Gjest Gjest]

Ja og tja, synes dette var snåle greier, hun er 14 - ikke 4 - da klarer hun vel å tilpasse seg et vanlig familieliv hvor det inngår ulike mennesketyper med ulik humor? Eller har hun levd så beskyttet hos pappa at hun ikke takler overgangen til mange-barn-familien? Kan det være at du overbeskytter og duller for mye? At dere lever for ensomt? At hun er vant til alltid å ha full oppmerksomhet fra en tilstedeværende forelder/deg, som alltid er uthvilt og har masse overskudd og aldri klikker og roper drittunge?

[loffen]

Jeg synes nesten det høres litt overdrevent ut å kalle mor her for "mor fra helvete". Ok, mannen hennes har en sær humor og det er jo litt teit å kaste baller i hodet på folk, men han hadde nok neppe ment at hun skulle slå tennene i glasset. Det at mora kaller jenta en drittunge er vel drøyt, også det at hun roper ting etter henne. Men hvilke foreldre krangler ikke med tenåringene sine da? Du forteller bare bruddstykker her, så det er litt vanskelig å gi deg råd om hva det nå er du vil ha råd om.

Som regel så blir det jo og mye krangling mellom mor og datter når datteren er i denn alderen....

Hm.. Jeg har en datter på 14, og ALDRI har jeg kalt henne drittunge, ei heller ropt til henne! Ikke krangler vi heller.

Jeg trodde ikke vi var unormale..

[AnonymBruker]

Hm.. Jeg har en datter på 14, og ALDRI har jeg kalt henne drittunge, ei heller ropt til henne! Ikke krangler vi heller.

Jeg trodde ikke vi var unormale..

Ingen regel uten unntak

[Gjest O___o]

Kjenner jeg får vondt i magen av å lese dette.

Her synes jeg du skal ta kontakt med skolen og muligens familievernkontoret i din kommune.

Jeg synes det er flott at virkelig ser datteren din.

Betryggende å vite at hun har deg - som virker ressurssterk nok til å se dette og villig til å gjøre noe med det.

[AnonymBruker]

mor fra helvette?

hmmmm

Ja! og typen er et "rauhål"?

[AnonymBruker]

mor fra helvette?

hmmmm

kanskje ikke helvette når jeg tenker meg om, men et skikkelig naut. synes du skulle hatt hovedomsorgen

[AnonymBruker]

Stakkars jente!! Kanskje en ide å kontakte familievernkontoret slik at de kan hjelpe med et samvær som fungerer?

[Gjest Glenfarclas]

Herregud for en "humor". Det er ikke morsomt når ikke alle er med på "spøken". Hadde noen kastet ting på meg med jevne mellomrom uten at det var en lek jeg selv hadde meldt meg på, skulle jeg "mistet" en "morsom" bokhylle over ham neste gang han sov på sofaen. Tipper han hadde ledd seg fordervet da, ja!

Edit: Ok, jeg hadde nok ikke det, men fy faen jeg blir sint når folk tror slikt er morsomt.

Endret 18. februar 2012 av Glenfarclas

[Gjest Madelene1]

Forhistorien er at min datter bor sammen med meg, har gjort det siden hun var 6 år, hun er nå 14.

Mor har hvert mye fraværende men har de siste tre årene prøvd og ha vår datter 30/40% av tiden, noe som ikke har hvert lett bestandig. Det siste året har jeg stadig måtte hente barnet før avtalt tid pga krangel mellom de to.

Mor har ny familie med tre barn, typen er helt grei men har en humor som går ut på og skremme min datter, kaste ting på henne, gjemme tlf hennes osv, han er vist også slik i mot deres felles barn.

I dag ringte min datter for og bli hentet igjen, da hadde hun gått til sin mor og spurt om tabletter siden hun hadde vondt i hodet, mens hun sto og drakk sneik han seg bak henne og kastet en liten ball i hode hennes, resultatet var at hun slo glasset i tennene og fikk enda mer vondt i hode, hun trampet inn på rommet og smeller i døra, hvorpå mor kommer løpende i skriker at om hun skal ødelegge huset får hu bare komme seg bort.

Hun prøver og forklare hva som har skjedd men mor avfeier det med at hun er en liten drittunge som ikke tåler en spøk. Når jeg kommer for og hente har vist mor ropt etter henne når hun går ut døra at det var bra hun dro så hun ikke ødela hele kvelden for de!

Jeg har nå sittet i nesten to timer og trøsta ei fortvila jente som ikke forstår hvorfor hennes egen mor vil henne så vondt, når jeg går ut i stua igjen og ser innom facebook har da mor skrevet på veggen sin «deilig med taco sammen med familien sin»…..

Fytti for ei drittkjerring til mor!

Sørg får å få 100% samvær med din stakkars datter. Hennes mor ødelegger henne.

[AnonymBruker]

TS her, jeg har 100% omsorg, men min datter har så klart et ønske om og få et forhold til sin mor.

Jeg har aldri presset henne til og dra dit, hun velger selv hvor hun vil og ikke vil.

Når de begynte å ha noe som lignet fast samvær var det pga jeg kontaktet barnevernet og ba om råd, de anbefalte og la henne prøve, men at jeg skulle hente om hun ba om det, noe jeg og gjør.

Det er vondt for min datter så klart og se at mor har ny familie som gjør det hun aldri gjorde med henne, og hun ønsker så klart og bli en del av den familien, menn nå trur jeg hun er i ferd med og gi opp, noe som er vondt og se, vondt og se en drøm bli knust.

Jeg vet at om 2 uker drar hun dit igjen, og jeg støtter henne om hun vil prøve og jeg henter henne når det ikke går, men jeg er redd for hva dette gjør med henne videre i livet og når hun får egne barn en gang.

Jeg har mest lyst til og si nei, nekte henne og dra, men barnevernet sa klart i fra at dette må hun finne ut av selv.

[Gjest Regine]

TS her, jeg har 100% omsorg, men min datter har så klart et ønske om og få et forhold til sin mor.

Jeg har aldri presset henne til og dra dit, hun velger selv hvor hun vil og ikke vil.

Når de begynte å ha noe som lignet fast samvær var det pga jeg kontaktet barnevernet og ba om råd, de anbefalte og la henne prøve, men at jeg skulle hente om hun ba om det, noe jeg og gjør.

Det er vondt for min datter så klart og se at mor har ny familie som gjør det hun aldri gjorde med henne, og hun ønsker så klart og bli en del av den familien, menn nå trur jeg hun er i ferd med og gi opp, noe som er vondt og se, vondt og se en drøm bli knust.

Jeg vet at om 2 uker drar hun dit igjen, og jeg støtter henne om hun vil prøve og jeg henter henne når det ikke går, men jeg er redd for hva dette gjør med henne videre i livet og når hun får egne barn en gang.

Jeg har mest lyst til og si nei, nekte henne og dra, men barnevernet sa klart i fra at dette må hun finne ut av selv.

Det er ditt barn = ditt ansvar. Så hvis du mener at det ikke er bra for jenta å dra til mor om 2 uker, så si det til henne uavhengig av hva barnevernet sier.

[AnonymBruker]

Men hvilke foreldre krangler ikke med tenåringene sine da?

De fleste gjør, men slik oppførsel av en mor er ikke akseptabelt.