Far-datter forhold

[GammelKaktus]

Uansett, seksuelle overgrep eller ikke, synes ikke det høres ut som et normalt far og datter forhold. Jeg ville ha creepa ut iallfall... For din egen del bør du flytte ut for deg selv.

"Du blir alt for påvirket av psykologer som lurer deg til å tro at jeg er årsaken til at du er syk". Synes dette var en veldig merkelig ting å si...

[AnonymBruker]

TS, jeg har svart det tidligere i tråden, og etter ditt siste innlegg så synes jeg godt at du mener forholdet deres er snodig og ubehagelig. Jeg hadde blitt veldig forbannet om min egen far hadde et problem med at jeg låser døren når jeg dusjer eller kler på meg. Er det slik at han oppsøker deg på badet når du dusjer og stirrer på deg, og når du skifter?

Jeg vet ikke så mye om plagene dine, men kansje det finnes en jobb i nærheten du kan ta? eller er du student?

Så får du flytta ut i en liten leilighet som bare er din.

[Gjest Gjest]

Igjen, takk for fine svar

Det er litt godt å se at det er flere enn meg som reagerer. Og sånn som Bella21 utpeker, så har jeg selvfølgelig tenkt at det kanskje bare er meg som overreagerer. Jeg vil jo nødig utsette far og/eller meg for unødvendig smerte.

Men når far mener jeg er "prippen" når jeg vil låse baderommet når jeg skal dusje, eller låse rommet mitt når jeg skal skifte, eller når jeg ser at han stirrer litt for lenge på puppene mine, eller kommenterer at de har blitt betydelig større siden konfirmasjonsalderen, it freaks me out! For å si det på godt norsk.

Terapeuten min mener mitt hjemmeopphold hemmer meg i å bli frisk. Det var derfor jeg skrev inn her, for å få litt flere synspunkt på saken! Jeg mener selv også det er for mye negativt med å bo hjemme, men jeg er faktisk veldig redd for å såre faren min, tro det eller ei. Han spiller veldig mye på samvittigheten min, og det er han jammen god til også.

Når det gjelder bolig og NAV, så har jeg et samarbeid med de. De vil bare ikke hjelpe meg å finne en leilighet, det må jeg gjøre selv. Det er greit nok det, men her hvor jeg bor er det utrolig lite å velge mellom.

Setter som sagt pris på alle oppriktige svar

Du kan vel finne en leilighet i en annen kommune?

[Gjest Hannee]

Stoor klem til deg Dette høres ut som et unormalt far-datter forhold. Det virker på meg som om han trenger en annen slags kjærlighet og støtte, enn det du som datter kan gi han. Jeg synes det er veldig flott at du går til psykolog. Så flink du er som har tatt det steget! Jeg håper at du vil finne deg et nytt sted å bo, selv om det er lite å velge i. Jeg tror at du er glad i din far og din far i deg, men det er vanskelig sidene rolleforventningene deres er usikre og forskjellige. Jeg ønsker deg alt godt, og synes at du virker som en sterk person. Hilsen fra Hanne

[Gjest gjest..]

Jeg syns faktisk det er litt kvalmt at du er redd for din egen far... At du tenker at din far "tenner" på deg, gjør at jeg får mer empati for ham, og mindre for deg...At du tenker du må sette en GRENSE til hva din far skal gjøre osv, det vet jo han fra før av, han har vel vært med på bleieskift og lignende, badet deg da du var barn osv... Så han har vel alltid hatt mulighet til å bruke den "jeg er glad i deg, og du er jo glad i meg... så gjør det"...

Ikke hør på alle andre tidligere misbrukte barn... Alle fedre er ikke like, seriøst, jeg syns synd på din far, og håper han kaster deg på hodet og ræva uuuuuuuut ! SKAM DEG

Fyflate så frekk det går an å bli. Er du i situasjonen kanskje? Er det du som opplever dette? Kan du si NOE som helst om hvor grensene HENNES går og om faren tråkker over de eller ikke?! Skam DEG!!

Til ts:

Dette var faktisk skremmende å lese... Og det fordi jeg er i omtrent nøyaktig samme situasjon selv, minus at jeg bor der. Ikke nå lenger... Faren min gikk over mange grenser, jeg fikk ikke låse baderomsdøren når jeg skulle på do/dusje osv for da viste jeg ingen tillit og da var jeg ikke glad i han, og om jeg låste var det noen ganger han låste opp. Han skulle helst ha meg i sengen sin om natten, og det samme med søsknene mine. Ingen overgrep, men det går over VELDIG mange grenser for MIN del. Jeg fant meg igjen i alt du skrev faktisk. Faren min syter hele tiden om at jeg ikke er glad i han og ikke tar meg av han nå som jeg ikke bor der lenger. Jeg har .aldri. turt å si noe som helst til noen... Jeg var redd hvordan folk ville ta det, for som du sier. Jeg er ekstremt glad i faren min, jeg ville aldri gjort noe for å såre ham, men jeg må sette mine grenser foran det. Nå har faren min kjæreste fra Thailand så da drar han dit for å få kjærlighet som han sier... Det har dempet oppførselen, og selvfølgelig det at jeg flyttet ut. Jeg og lider av depresjoner, og det samme gjør han.

Håper så inderlig du finner deg en ny leilighet snart, hold ut !