Far-datter forhold

[Gjest Emilie]

Jeg har kanskje et litt snodig problem...

I fjor sommer, ble jeg nødt til å flytte hjem til min enslige far, fordi jeg rett og slett møtte veggen, og på grunn av økonomien var dette eneste løsning. Far er veldig snill som lar meg bo hos han gratis, til tross for at jeg snart er 25 år og burde være i stand til å ta hånd om meg selv.

Dette hadde ikke vært et problem, hadde det ikke vært for enkelte hendelser jeg reagerer på.

-Ved flere anledninger når vi sitter i sofaen, så lener han seg inntil meg, slikt som kjærester gjerne gjør. Jeg prøver å trekke meg unna, men han "følger etter".

-Han kommer inn på rommet mitt uten å banke på, når som helst på døgnet. Det går ikke an å låse døren, så jeg må passe på å si fra dersom jeg skal skifte om, så han ikke kommer ubeleilig inn.

-Han bruker meg som en hobbypsykolog, altså, alle hans personlige problemer (både fysisk og psykisk) kjenner jeg til, og dette har han gjort siden jeg gikk i småskolen. Jeg sliter med depresjon og angst, så jeg må i tillegg til mine egne problemer, tenke på hans også.

-Fra før da jeg var liten, så fikk han meg til å sove i samme seng som han til jeg var 12 år. Det har ikke skjedd noen overgrep, men det er jo litt sært...

-Etter min mor flyttet fra oss, da jeg var nesten 11, måtte jeg ta over rollen som husmor. Jeg lagde mat, holdt huset i orden, selv om far var hjemmeværende.

Er det noen som har liknende forhold til sin far? Jeg synes dette er veldig ubehagelig, for han krysser sååå mange grenser som jeg har, men han går ikke for langt heller.

Jeg har kommet meg så langt av depresjonen at jeg er klar for å flytte for meg selv, men han sier at han ikke tror jeg vil klare meg, og at jeg har valgt helt feil når det gjelder behandling. Jeg går til psykolog, og jeg kan ikke tenke meg at det er feil.

Forsøker jeg å konfrontere han med dette, blir han sinna, og sier at jeg får han til å føle seg som en "stor, stygg ulv", og at jeg overreagerer. Han sier at grunnen til at jeg reagerer er, sitat: "Du blir alt for påvirket av psykologer som lurer deg til å tro at jeg er årsaken til at du er syk".

Er det noen der ute som har noen gode råd? Jeg orker ikke mer av hans mas, men jeg må bo her inntil jeg finner en rimelig leilighet, og det kan jo ta lang tid...

Håper dere kan hjelpe meg og at det ikke ble for mye å lese!

Hilsen Emilie

[AnonymBruker]

Har du muligheter for å bo hos moren din i denne perioden?

[Gjest Gjest]

Har du muligheter for å bo hos moren din i denne perioden?

Dessverre så har jeg ikke det. Har vurdert opphold hos annen familie, men de er såpass langt unna at da har jeg ikke mulighet for å fortsette behandlingen jeg nå går i.

[AnonymBruker]

Dessverre så har jeg ikke det. Har vurdert opphold hos annen familie, men de er såpass langt unna at da har jeg ikke mulighet for å fortsette behandlingen jeg nå går i.

Venner da?

[Bella21]

Har det noen gang slått deg at han bare er veldig glad i deg kanskje...? Jeg er 22, og pappa kan finne på og løfte meg opp og klemme meg skikkelig, selvom jeg er sånn : Stikk a fattern...

Iblant kan han legge seg ved siden av meg og fortelle om hvor søt jeg var som barn, og hvor mye han skulle ønske at jeg fortsatt var 5, selv om han tydelig behandler meg som om jeg var så gammel enda...

Du er tross alt datteren hans, og at han lar deg bo hos han, enda du er 25, viser litt av det samme som i min situasjon. At han ennå ser på deg som hans lille prinsesse

Ekke det noe å være glad for da?

[AnonymBruker]

Ingen overgrep har skjedd, han er glad i deg TS!

Men kansje du skal flytte siden han stadig ikke respekterer dine personlige grenser. Hva med å låse rommet ditt når du vil være i fred?

[AnonymBruker]

Men om du er 25 ts, så synes jeg du skal prøve å ta ansvar for eget liv og se etter et eget sted å bo. - Du må komme deg i gang med livet ditt! Du ER jo voksen nå. Så kom igjen!

[Gjest Emilie]

Takk for fine svar

Da jeg flyttet, flyttet jeg halve landet unna all familie og venner.. Høres veldig drastisk ut, men var den eneste løsningen på det tidspunktet.

Jeg jobber veldig hardt for å finne meg et eget sted å bo, for situasjonen er ikke ideell uansett hvordan forholdet mitt til far hadde vært.

Jeg har også tenkt tanken på at han er veldig glad i meg, og det er han jo, det er ikke noe å legge skjul på, men grensen mellom å behandle meg som datter eller kone er ikke der.

Det har ikke vært seksuelle overgrep, men jeg er redd for hva som kan skje hvis han plutselig krysser grensa! Jeg føler meg utrygg her hjemme..

Jeg håper virkelig at ting blir bedre når jeg flytter ut denne gangen. Jeg har bodd hjemmefra siden jeg var 17, bortsett fra dette halve året. Han har alltid behandlet meg som konemateriale, men jeg håper at han ser hvor mye det sliter på meg.

Ikke misforstå meg, jeg er veldig glad i faren min, og super-takknemmlig for at jeg får bo her, men jeg ønsker han var mer "pappa", istedet for "kjæreste-aktig".

Høres det tullete ut? Jeg setter pris på all svar!!

[PulsPlus]

Du vil alltid være lille jenta hans, uansett om du er 10 eller 30.

Vi alle har bare forskjellige måter å vise det på.

Jeg kysser sønnen min på panna hver gang jeg kommer hjem fra jobb og det vil jeg mest sannsynlig fortsette med å gjøre til jeg får meg en over haka

[Gjest navnelapp]

Dersom han hadde "anlegg" for å begå seksuelle overgrep så hadde han nok gjort det for lenge sidan, så nære som dokke er. Han burde halde litt tilbake på det å bruke deg som psykolog, og respektere dine grenser meir, men dette er ting du bør kunne snakke med han om. Ikkje la dette stresse deg.

[AnonymBruker]

Jeg er snart 19, og pappaen min klemmer på meg ofte! Han kan også lene seg inntil meg når vi ser på tv sammen :gjeiper: Så jeg tror dette er helt normalt. Men om du ikke liker det, så synest jeg han bør ta hensyn til dette.

[Stinelin]

Jeg forstår godt at du synes dette er litt ekkelt. Vi har alle ulike intimsoner, min er ganske stor. Jeg synes det er veldig ubehagelig om noen krysser min, og jeg reagerer på at andre folk ikke kan lese kroppsspråket mitt når jeg virkelig viser at jeg vil komme meg unna.

Sånn i første omgang ville jeg satt lås på døra, om ikke annet en gammeldags krok om døra ikke er låsbar.

Så kan du jo tenke over om du har tydelig nok kroppsspråk? Noen trenger store bokstaver

Lykke til videre, håper du snart kan finne deg noe eget.

[Gjest Gjest]

Det er ikke et normalt forhold. Han bruker deg som den partneren/støtten han selv trenger i livet sitt, selv om han ikke krysser grensen til overgrep. Over tid dog, kan den grensen bli visket ut og forsvinne, dersom du ikke river deg løs og kommer deg unna.

Du lar deg allerede presse til mer nærhet en du vil og liker, og du tar til deg ting som "ja men han er jo bare glad i deg". Plutselig har du undertrykket deg selv så mye at han sitter med handa nedi buksene dine med argumentet at "jammen jeg er jo bare glad i deg, og er du glad i meg så bør du vise meg det med å la meg gjøre dette.."

Han høres ikke frisk ut overhodet og det er følelsesmessig misbruk av deg når han forsøker å holde på deg (fordi han selv trenger deg) når han påstår at du ikke er frisk nok til å greie deg selv..

Du har en sunn holdning og normale reaksjoner på det. Kom deg unna!!

[Gjest Eurodice]

Det er ikke et normalt forhold. Han bruker deg som den partneren/støtten han selv trenger i livet sitt, selv om han ikke krysser grensen til overgrep. Over tid dog, kan den grensen bli visket ut og forsvinne, dersom du ikke river deg løs og kommer deg unna.

Du lar deg allerede presse til mer nærhet en du vil og liker, og du tar til deg ting som "ja men han er jo bare glad i deg". Plutselig har du undertrykket deg selv så mye at han sitter med handa nedi buksene dine med argumentet at "jammen jeg er jo bare glad i deg, og er du glad i meg så bør du vise meg det med å la meg gjøre dette.."

Han høres ikke frisk ut overhodet og det er følelsesmessig misbruk av deg når han forsøker å holde på deg (fordi han selv trenger deg) når han påstår at du ikke er frisk nok til å greie deg selv..

Du har en sunn holdning og normale reaksjoner på det. Kom deg unna!!

Jeg var i ferd med å skrive noe lignende, og ser at du har beskrevet dette forholdet slik som jeg også tenker om det. Det er i høyeste grad usunt. Dette er ikke en normal måte å vise farskjærlighet på.

[hjertesukka]

Jeg var i ferd med å skrive noe lignende, og ser at du har beskrevet dette forholdet slik som jeg også tenker om det. Det er i høyeste grad usunt. Dette er ikke en normal måte å vise farskjærlighet på.

Må bare si meg helt enig i dette. Det er definitivt usunt og ikke slik et forhold mellom far og datter skal være. Har selv vokst opp med en far som ikke hadde sunne grenser og skjønte det ikke før jeg var godt voksen. Antakelig fordi det alltid var litt på kanten.

Endret 16. februar 2012 av hjertesukka

[Gjest damen]

Jeg grøsset når jeg leste innlegget ditt, og ser at du heldigvis har fått gode råd.

Vil tilføye at det virker som om han holder deg tilbake i prosessen med å bli frisk. Hva sier din behandler til dette?

Du er en voksen kvinne og har du ikke penger selv så kan du søke NAV om støtte til eget hjem. Du skal uansett ikke være nødt til å leve på velvilje.

[Bella21]

Jeg syns faktisk det er litt kvalmt at du er redd for din egen far... At du tenker at din far "tenner" på deg, gjør at jeg får mer empati for ham, og mindre for deg...At du tenker du må sette en GRENSE til hva din far skal gjøre osv, det vet jo han fra før av, han har vel vært med på bleieskift og lignende, badet deg da du var barn osv... Så han har vel alltid hatt mulighet til å bruke den "jeg er glad i deg, og du er jo glad i meg... så gjør det"...

Ikke hør på alle andre tidligere misbrukte barn... Alle fedre er ikke like, seriøst, jeg syns synd på din far, og håper han kaster deg på hodet og ræva uuuuuuuut ! SKAM DEG

[Gjest Eurodice]

Jeg syns faktisk det er litt kvalmt at du er redd for din egen far... At du tenker at din far "tenner" på deg, gjør at jeg får mer empati for ham, og mindre for deg...At du tenker du må sette en GRENSE til hva din far skal gjøre osv, det vet jo han fra før av, han har vel vært med på bleieskift og lignende, badet deg da du var barn osv... Så han har vel alltid hatt mulighet til å bruke den "jeg er glad i deg, og du er jo glad i meg... så gjør det"...

Ikke hør på alle andre tidligere misbrukte barn... Alle fedre er ikke like, seriøst, jeg syns synd på din far, og håper han kaster deg på hodet og ræva uuuuuuuut ! SKAM DEG

Les TS' innlegg, spesielt det første, omigjen, sakte og grundig. Fortell etterpå om du synes faren viser normal oppførsel overfor et barn, og senere overfor datteren som voksen.

Endret 16. februar 2012 av Belladonna

[I-AM-Nicole]

Enormt ubehagelig - jeg hadde ikke villet bo der =/

[Gjest Emilie]

Igjen, takk for fine svar

Det er litt godt å se at det er flere enn meg som reagerer. Og sånn som Bella21 utpeker, så har jeg selvfølgelig tenkt at det kanskje bare er meg som overreagerer. Jeg vil jo nødig utsette far og/eller meg for unødvendig smerte.

Men når far mener jeg er "prippen" når jeg vil låse baderommet når jeg skal dusje, eller låse rommet mitt når jeg skal skifte, eller når jeg ser at han stirrer litt for lenge på puppene mine, eller kommenterer at de har blitt betydelig større siden konfirmasjonsalderen, it freaks me out! For å si det på godt norsk.

Terapeuten min mener mitt hjemmeopphold hemmer meg i å bli frisk. Det var derfor jeg skrev inn her, for å få litt flere synspunkt på saken! Jeg mener selv også det er for mye negativt med å bo hjemme, men jeg er faktisk veldig redd for å såre faren min, tro det eller ei. Han spiller veldig mye på samvittigheten min, og det er han jammen god til også.

Når det gjelder bolig og NAV, så har jeg et samarbeid med de. De vil bare ikke hjelpe meg å finne en leilighet, det må jeg gjøre selv. Det er greit nok det, men her hvor jeg bor er det utrolig lite å velge mellom.

Setter som sagt pris på alle oppriktige svar