Mas om unger

[Alice123]

Først og fremst:

1. Beklager om dette er under feil emne (barn&familie)

2. Beklager at dette er den tiogtyvendetusen tråden om dette temaet.

Til saken:

Jeg har en svigerfamilie som maser om at jeg og sambo må få oss unger hver sabla gang vi er på besøk. Det er fra foreldrene og søsknene hans. Spesielt søsteren, som selv sitter som alenemor uten noen form for utdannelse, jobb eller egen bolig i veldig ung alder (og det evindelige problemet med en barnefar som ikke er til stedet og ikke betaler bidrag i tide, dere kjenner leksa).

De har mast om dette i flere år når, fra jeg var 18 år (som for meg, er alt for ung til å begynne å reprodusere!).

Jeg er nå i begynnelsen av tyveårene og har ingen utdannelse (men fast jobb og eget hjem). For tiden tar jeg opp fag ved siden av jobben, slik at jeg kan komme inn på det studiet jeg vil (som vil ta meg minst 5 år, ganske kjipt å få avbrutt utdannelse på grunn av barn).

Jeg har dessuten et ønske om å se verden, bruke penger utelukkende på meg selv (og sambo), gjøre som jeg vil når jeg vil, være spontan og leve et uforpliktet liv (så uforpliktet og spontan man kan være med 100% jobb og et huslån på flere mill...).

Jeg liker heller ikke barn, og har ikke noe ønske om å få barn eller familie. Tanken på å leve et vanlig familieliv med taco og gullrekke hver fredag gjør meg kvalm.

Alt dette har jeg prøvd å forklare dem hver eneste gang de maser. Men de vil bare ikke forstå hvorfor det er en dårlig idé å få unger når man ikke har utdannelse eller lyst.

Det er kjempeslitsomt å bruke masse tid på familiemiddager o.l til å høre på pjattet deres og gjenta de samme argumentene gang på gang.

Noen som har forslag til hva jeg kan si som vil stoppet maset én gang for alle?

Bare så det ikke kan missforståes; jeg forstår godt at noen liker barn og vil leve et vanlig familieliv! Jeg ser ikke ned på noen med familie og barn, det er bare det at det ikke er min greie.

Jeg vet også at mitt syn på famlieliv kan endre seg om noen år, men da får jeg ta den problemstillingen når den kommer.

[AnonymBruker]

Jeg får også dette maset hver gang vi er hos svigers, etter jeg sa "man vet jo ikke om man kan få barn engang" (man vet jo ikke det før man prøver)så er maset betraktelig redusert. Jeg har også nevnt at barn ikke er aktuelt før jeg er gift, men det resulterte bare i at de maser på sønnen om at han må fri.

[AnonymBruker]

si at du er steril

[Gjest Lykkeliky]

ÅH!! Jeg blir så glad når jeg leser slike tråder som dette! ENDELIG ei fornuftig ung jente, med bein i nesa og vett i panna.

Stå på ditt, gjør alt du har lyst til å gjøre. Ta utdannelse og reis. Du har MANGE år på deg før det begynner å haste med å få barn. Nyt livet og drit i hva svigerfamilien din mener. Du er tydeligvis mye mer oppegående enn det de er!

Kos deg og nyt livet!

[Alice123]

Jeg har helt tydelig gitt beskjed om at jeg tar avstand fra ekteskap, da jeg mener det er en tvangstrøye (det er min mening, og jeg forstår godt at noen kan like det, men det er ikke for meg).

Så den kan jeg ikke bruke.

Når jeg har nevnt at en av oss kanskje ikke kan få barn, så sier de at "da er det bare å sette i gang, så finner dere det raskt ut!"

Føles ut som at jeg har prøvd all verdens argumenter for å få dem til å holde kjeft. De hører ikke på fornuftige argumenter og de hører ikke på dustete argumenter

[Gjest Lykkeliky]

Ta den korte, enkle varianten: "Det der har dere faktisk ikke noe med. Jeg får ikke barn for å glede dere!"

Litt bitchy kanskje, men faen heller, maken til gnål da.....

[Alice123]

ÅH!! Jeg blir så glad når jeg leser slike tråder som dette! ENDELIG ei fornuftig ung jente, med bein i nesa og vett i panna.Stå på ditt, gjør alt du har lyst til å gjøre. Ta utdannelse og reis. Du har MANGE år på deg før det begynner å haste med å få barn. Nyt livet og drit i hva svigerfamilien din mener. Du er tydeligvis mye mer oppegående enn det de er!Kos deg og nyt livet!

Å, du da....

Jeg har lurt på å si at jeg er steril. Men om jeg faktisk skulle bli gravid om noen år, så det ganske rart.

"hei, jeg vet jeg sa jeg var steril, men GJETT HVA!"

[Moscato]

"Dette er noko vi avgjer. Dykkar masing fører ikkje til noko som helst anna enn at eg/vi blir irritert(e), noko som i sin tur vil skape særs dårleg stemning. Eg har gjort fleire forsøk på å forklare det, men sidan det tydelegvis ikkje er forståeleg for dykk, så vil eg seie det ein gong for alle: Dette er vår avgjerdsle. Vi lagar ungar når og dersom vi får lyst, og det er definitivt ikkje no. De skal sleppe å forsøke å forstå det. Berre aksepter at det er slik det er, og lat det ta den tida det tek. Det er ingen grunn til at eg skal måtte argumentere mot dykk når dette er noko som ikkje er opp til dykk å bestemme. Difor kjem eg frå no av til å ignorere eikvar tilnærming til dette temaet, heilt til eg/vi sjølv(e) er klare for å ta det opp."

[Gjest gjest]

Jeg har sagt dette om mas jeg ikke vil høre om mer:

Dette er en privatsak, og hvis dere ikke kan slutte å mase ser jeg (vi?) ikke noen grunn til å komme hit da det ikke er hyggelig lenger.

[Alice123]

Gjort det der, Moscato. Men fortsatt så maser de og kommer med små stikk av typen "ja, nå er det på tide å bli besteforeldre igjen..." og "eg har så lyst til å bli tante". Føles ikke ut som det helper, uansett hvor mange ganger jeg overser det.

Svigerinnen min er et skolebokeksempel på hvorfor man ikke burde få barn, selv om man "har så immari lyst" (se hovedinnlegget).

Når hun for ti tusende gang maser, så får eg lyst til å nevne det for henne, men det skaper bare så sur stemning....

[AnonymBruker]

si at dere har prøvd i ett par år, men enda ikke blitt det. Så det hjelper ikke å mase, for da føler dere bare mer på at dere ikke har blitt gravid enda?

Her hos meg maser det noe innmari på at de håper jeg ikke er så dum å blir gravid igjen enda. Mamma tror vist vær uke at jeg er gravid... Greit vi har ett barn fra før da det passet seg slik, men jeg har ikke lyst på flere før om ett par år. Så er så vidt jeg gidder å besøke familien min pga det gnåle om at de HÅPER jeg IKKE er gravid... Nesten fristende å bli det bare for at de skal holde kjeft:p Det siste der var selvfølgelig tull:p

[Sushi]

Herregud, for noen slitsomme folk! Her er det tydeligvis bare klar, krass beskjed som gjelder. Si fra at dere ikke vil ha mer mas, og hvis de ikke hører så bare ignorer dem neste gang de spør eller hinter om barn.

[yxnyx]

Snakk med din samboer om dette. Be om at neste gang det kommer opp, så sier han enkelt og greit: ”Dette har vi allerede diskutert. La oss snakke om noe annet.” Selv sier du ikke et knyst når dette temaet kommer opp. Det er tross alt hans familie.

[Gjest Modig mor]

Vi opplevde en del mas før vi bestemte oss for å få barn (den prosessen tok noen år) og et ærlig, effektivt og lite konfronterende svar er: "Barn fortjener å bli satt til verden av noen som virkelig ønsker dem."

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde blitt sur nok til å si noe sånt som at jeg ihvertfall ikke fikk lyst på unger av det maset de kom med. Eventuelt sa at jeg ikke ville videreføre deres gener.

Ikke spesielt greit å si, men blir man sint og lei nok så glepper ting ut av og til.

[Rosalie]

Du får begynne å takke nei til familiesammenkomster, med det rene budskapet om at "jeg ikke orker alt ungemaset, som dere bare turer fram med selv om jeg har sagt fra på en pen måte at jeg ikke ønsker. Så jeg kommer ikke til å komme på familiesammenkomster med dere før dere lover å holde min fruktbarhet og familieplanlegging helt borte fra alle samtaler". Noen ganger er det kun ren lut som virker.

[MissStiles]

Forstår veldig godt hva du mener. Nå har jeg både utdannelse, fått ny jobb og mitt eget hjem men allikevel fortsetter masinga. Vet ikke hvor ofte jeg har hørt "når jeg var på din alder, så hadde jeg 2 unger og hadde vært gift i .. år". Jeg har ofte prøvd å forklare at jeg vil vente til jeg var ferdig med skolen og hadde større leilighet. Nå har jeg også manglet en kjæreste de siste årene. Det gjør jeg ikke nå lengre men tror bare det kommer til å bli verre. Dessverre ingen gode råd. Etter å ha gitt opp å forsvare meg selv, så har jeg bare sluttet å høre etter.

[Fru Filifjonka]

Du får bryte ut i gråt og innrømme at dere har prøvd i mange år, at det viser seg at dere begge er sterile og at du nå går i terapi for å takle sorgen.

Vet ikke hva du kan si, men skjønner at det må være fryktelig masete.

[ViljaH]

Hvis det er viktig for dere å få mange barnebarn, så burde dere fått mer enn to barn selv. Dere kan ikke legge på meg å gjøre opp for det. Jeg skal ha de barna jeg vil ha, når og hvis jeg blir klar. Det er jeg langtifra nå, dette forventer jeg dere aksepterer, og slutter å ta det opp støtt og stadig. Jeg ønsker ikke barn før jeg er ferdig utdannet, og slik er de. Nå, er det noen som skal på noe spennende ferie til sommeren?!

[Wonders]

Dette er enkel sak i mine erfariners territorium. Si det høyt og veldig tydelig i alles nærvær at dere ikke gir etter for presset, og at det ikke skal taes opp igjen. Svar dem med samme mynt. Sikkert så mener de ikke å presse, men de vet ikke bedre!

Det er ufint å snakke slikt til dere, og dere godtar det om dere ikke sier det veeeeldig høyt og tydelig foran andre. Hva så om de blir litt satt ut og såret over at dere virkelig setter foten ned??? Bedre å si det som det er enn å irritere seg grønn, sprekke å si noe dere virkelig ikke mener.

Lykke til,hilsen frivillig barneløs og overlykkelig!