Gå til innhold

Jeg vil egentlig ikke ha flere barn


Fremhevede innlegg

Skrevet

Trikset her er vel i grunnen å faktisk setje punktum, i staden for å gå ut ifrå eller håpe at alle rundt deg på magisk vis skal forstå at du helst vil setje punktum. Det er jo ikkje verre enn å seie til dei som masar at de har bestemt dykk for å ikkje få fleire. Dei fleste held jo kjeft då, og dei som er teite nok til å halde fram med å mase kan du då vere litt streng med. Det er dykkar sak kor mange ungar de vil ha.

Moscato : HVOR har jeg sett deg før??

Men til poenget: Jeg er veldig enig med dette. Si tydelig ifra til venner som maser at dere ikke vil ha flere barn. Gir de seg ikke da heller må du rett og slett be dem slutte og "mase". Dette er en privatsak, og ingen andre enn DERE kan bestemme om dere skal ha flere barn. Du må ikke godta slik masing :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Men hvordan finne denne indre stemmen, hvordan kan man egentlig vite hva man vil, innerst inne?

Må det mediatasjon til? Samtaleterapi? Engleskole? Traumer? Jeg mener ikke å være ironisk, jeg har bare en opplevelse av at det er de færreste mennesker som er drevet av en sterk indre vilje, de fleste mennesker gjør bare det som forventes, de er så "flinke" som de klarer å være og lever hverdagslige liv uten ekstremutslag i noen retninger....?

Hvordan man hører sin egen stemme over alle andre? Lytt litt til egne tanker når man ikke har masse andre folk rundt seg. Gidder man lytte til seg selv, og tør man stole på det man føler selv, så er det ikke så vanskelig.

Det er mulig det er de færreste som faktisk gjør hva de selv ønsker her i livet, men det høres forferdelig trist ut om det er slik at de aller fleste tror man må på engleskole for å klare å gjøre det de selv vil og ikke bare følge hva andre mener de bør.

Det å lytte til seg selv trenger jo ikke bety at man lever utenfor samfunnet eller ikke lever hverdagslige liv, men det betyr at når man har en følelsen av at man f.eks ikke vil ha flere barn en 2, så velger man å følge den følelsen istedenfor å velge noe man ikke vil, fordi folk rundt en sier at det bør man jo ville.

Det å lytte til "sin indre stemme" (noe som egentlig er tull, for det er ikke en indre stemme, det er jo bare en selv), betyr ikke nødvendgivis at man må leve ett liv der man går på henda baklengs og føder barn ut av nesa, men at man lever sitt hverdagslige liv slik man selv ønsker det. Og tør å stole på at det en føler er rett.

men mulig jeg er mer unik en jeg ante. ;)

Gjest practise
Skrevet

Hvis man ikke er vant til å hevde sine egne meninger så må man øve på det, etter hvert blir det bare lettere og lettere. Jeg er vokst opp i en familie hvor barna ikke skulle høres og knapt nok ses, barn hadde ikke vett på noen ting og det var fars meningen som var alfa og omega. Ingen hadde så god peiling som han, hans meninger var de riktige og det var først når vi ble voksne, fikk jobb og flyttet hjemmefra at vi var verdt noe og kunne ha egne meninger. Prøvde vi å si imot før den tid så ble det en ørefik eller flere. Det var ganske tøft å komme ut i verden og plutselig skulle få lov til å mene hva jeg ville uten å ha noe øvelse i det, samtidig var det veldig befriende. Men jeg hadde jo ikke lært å hevde mine meninger så det tok sin tid. Jeg var rett og slett tafatt til å begynne med, snakket lite - var sjenert i utgangspunktet.. men det kom seg med årene. Jeg øvde og øvde, måtte lære meg å si "nei, dette er jeg ikke enig i", "jeg mener at...". Idag er det ingen som klarer å overkjøre meg. Du får trene, og det er en god start å fortelle alle som spør at dere er fornøyd med to barn og velger å stoppe med det.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...