Angst, panikkanfall og depresjon!

[Gjest TheFreeSoul]

Hei.Jeg har blitt diagnosert med angst og depresjon!

Får ofte panikkanfall, er blitt veldig fokusert på sykdommer og død, kreft er noe som uroer meg helle tiden.

Idag føler jeg meg, slitten, trøtt, svimmel, får ikke lyst til å gjøre noe.. er konstant kvalm, har ikke appetitt, nummen i tunge og har metallsmak i munnen! Har tatt mange prøver hos leger og undersøkt mye men uten at dem finner noe galt.

Hva skal jeg gjøre?

[blubba]

Sove.

[-Fiona-]

Først og fremst kan du jo prøve å snakke med en psykolog? Utrolig hvor mye det hjelper.

Ellers er det viktig med et riktig kosthold, og trening. Kanskje til og med meditasjon

[Gjest Gjest]

sove gjør jeg..

[loosediamonds]

Det hjelper aa prate. Selv slet jeg en stund med panikkanfall. Jeg pratet aldri med psykolog, men var veldig aapen med mamma, og det hjalp.

[Gjest Gjest]

Har mange rundt meg som jeg snakker med ofte.. det hjelper der og da, men det sitter forsatt inne i meg, har en klump i magen helle tiden. Jeg er nå sykmeldt, har vært det i nesten 3 uker nå.. tror ikke på medisin egentlig, det hjelper sikkert andre, men jeg er livredd for piller som for kreft.

Skal fikse time hos psykolog snart, men ventetiden er så lang!

Noen som har noen forklaring på hvorfor jeg er nummen på tungen og ansiktet, metallsmak i munnen, svimmmel og kvalm, har ikke appettitt.

[-Fiona-]

Ta en telefon til legevakten?

[AnonymBruker]

Har mange rundt meg som jeg snakker med ofte.. det hjelper der og da, men det sitter forsatt inne i meg, har en klump i magen helle tiden. Jeg er nå sykmeldt, har vært det i nesten 3 uker nå.. tror ikke på medisin egentlig, det hjelper sikkert andre, men jeg er livredd for piller som for kreft.

Skal fikse time hos psykolog snart, men ventetiden er så lang!

Noen som har noen forklaring på hvorfor jeg er nummen på tungen og ansiktet, metallsmak i munnen, svimmmel og kvalm, har ikke appettitt.

Du har sjekket deg hos legen, så disse symptomene skyldes nok angsten. Fysisk ubehag er svært vanlig ved angst, og folk opplever forskjellige plager. Selv var jeg ofte kvalm og svimmel, og hadde heller ikke lyst på mat, noe som forverret kvalmen. Kjenner meg igjen i det du sier om klump i magen, ja...

Du må selvsagt søke hjelp, men i mellomtiden kan du tenke på at det er ikke farlig å ha angst, uansett hvor ubehagelig det enn kan føles.

Ofte er det mye kortere ventetid på gruppeterapi, så det er absolutt verdt å prøve! Har selv veldig god erfaring med det. Det kan nok oppleves skremmende første gang, spesielt hvis du har sosial angst, men du må bare bite tennene sammen og holde ut. For det blir bedre - mye bedre!

[Gjest gjest]

sove gjør jeg..

jeg også.. det beste å gjøre

[Gjest Gjest]

Noen som har noen forklaring på hvorfor jeg er nummen på tungen og ansiktet, metallsmak i munnen, svimmmel og kvalm, har ikke appettitt.

Jeg er ingen lege eller har medisinsk utdanning.

Men jeg har hatt panikkangst, helseangst og sosial angst selv og kjenner til slike reaksjoner på egen kropp.

Jeg hadde også nummenhet både i tunge, kjeve, hake og ansikt, svimmelhet, kvalme, dårlig apetitt og av og til metallsmak (ekkel smak) i munnen.

På meg skyltes mye av dette at muskelaturen i bryst, hals og kjeven var altfor stram. Når en er nervøs strammer en musklene, "biter tennene sammen". Blir muskelaturen for stram i halsområdet trykker det på nerver og blodårer (ikke noe farlig, bare svært ubehagelig)

Når det blir for trangt blir det dårlig sirkulasjon og dermed kan en bli nummen.

Svimmelhet og kvalme kan også skje når muskelaturen er for stram. Legg merke til pusten din, puster du langt ned i magen eller høyt oppe i brustet (slik at skuldrene hever seg) ?

Gjør du det siste får du for lite surstoff og det kan gi svimmelhet og kvalme.

Når du får anfall av angst /panikkangst, fokuser på å pust rolig og langt ned i magen. Tenk at nå puster jeg inn rooolig, kjenn at magen kommer ut, holder litt og så puster ut igjen rooolig.

Det kan også hjelpe å puste inn i en pose (eks brødpose) for å få tilbake surstoff i kroppen. (under anfall puster en gjerne altfor fort og høyt i brystet så en mister surstoffet raskt)

I starten hadde jeg panikkanfall som kunne vare i over 2 timer. (var før jeg viste hva det var) Pustet så raskt og høyt opp i brystet at jeg mistet føligheten i store deler av kroppen og tungen ble nesten lammet. Var jo ingenting farlig engentlig, værste som kunne skjedd var at jeg svimte av og da slappet kroppen helt av.

Da jeg lærte puste riktig og rolig, gjerne ved hjelp av pose i starten roet panikkanfallet seg ned ganske kjapt. Etter en tid ble det helt borte.

Kan merke antydninger ennå, men da vet jeg hva som skal til og klarer i 99% av tilfellene å avbryte anfallet før jeg begynner puste for fort.

Et annet råd er å forsøke psykomotorisk fysioterapi. Er de flinke fokuserer de på prat, lære å puste riktig og løse opp i for anspent muskelatur. Det hjalp mye på meg for å komme igang med å snu prosessen med å bli bedre.

På meg gikk det ca 8 mnd etter at jeg fikk greie på HVA dette var til jeg ble helt fri for panikkanfallene.

Den sosiale angsten hang i noen mnd til, men lærte å fokusere på ting som var næreme om jeg kjente at jeg fikk problemer, det hjalp.

Jeg forsøkte psykolog 5 timer, men fikk nok en elendig psykolog for det var helt bortkastet for min del.

Piller har jeg aldri tatt en eneste en av. En av årsakene er at jeg fort får bivirkninger og ønsket unngå det i tillegg. Jeg liker kontroll, liker ikke bli sløvet ned og ønsker ikke bli -flat- i humøret. De gledestundene hvor jeg følte meg bra, glad og lykkelig ville jeg beholde for å ha noe å jobbe mot og ha som mål om at disse periodene skulle bli lengre.

Er i dag helt bra. Kan få litt tilbakeanfall med helseangsten av og til, men nå som jeg hvet hva det er og hva som skal til roer jeg det ned rimelig raskt. Det skjer så sjeldent at jeg fint klarer leve med.

[Jente891]

Jeg er ingen lege eller har medisinsk utdanning.

Men jeg har hatt panikkangst, helseangst og sosial angst selv og kjenner til slike reaksjoner på egen kropp.

Jeg hadde også nummenhet både i tunge, kjeve, hake og ansikt, svimmelhet, kvalme, dårlig apetitt og av og til metallsmak (ekkel smak) i munnen.

På meg skyltes mye av dette at muskelaturen i bryst, hals og kjeven var altfor stram. Når en er nervøs strammer en musklene, "biter tennene sammen". Blir muskelaturen for stram i halsområdet trykker det på nerver og blodårer (ikke noe farlig, bare svært ubehagelig)

Når det blir for trangt blir det dårlig sirkulasjon og dermed kan en bli nummen.

Svimmelhet og kvalme kan også skje når muskelaturen er for stram. Legg merke til pusten din, puster du langt ned i magen eller høyt oppe i brustet (slik at skuldrene hever seg) ?

Gjør du det siste får du for lite surstoff og det kan gi svimmelhet og kvalme.

Når du får anfall av angst /panikkangst, fokuser på å pust rolig og langt ned i magen. Tenk at nå puster jeg inn rooolig, kjenn at magen kommer ut, holder litt og så puster ut igjen rooolig.

Det kan også hjelpe å puste inn i en pose (eks brødpose) for å få tilbake surstoff i kroppen. (under anfall puster en gjerne altfor fort og høyt i brystet så en mister surstoffet raskt)

I starten hadde jeg panikkanfall som kunne vare i over 2 timer. (var før jeg viste hva det var) Pustet så raskt og høyt opp i brystet at jeg mistet føligheten i store deler av kroppen og tungen ble nesten lammet. Var jo ingenting farlig engentlig, værste som kunne skjedd var at jeg svimte av og da slappet kroppen helt av.

Da jeg lærte puste riktig og rolig, gjerne ved hjelp av pose i starten roet panikkanfallet seg ned ganske kjapt. Etter en tid ble det helt borte.

Kan merke antydninger ennå, men da vet jeg hva som skal til og klarer i 99% av tilfellene å avbryte anfallet før jeg begynner puste for fort.

Et annet råd er å forsøke psykomotorisk fysioterapi. Er de flinke fokuserer de på prat, lære å puste riktig og løse opp i for anspent muskelatur. Det hjalp mye på meg for å komme igang med å snu prosessen med å bli bedre.

På meg gikk det ca 8 mnd etter at jeg fikk greie på HVA dette var til jeg ble helt fri for panikkanfallene.

Den sosiale angsten hang i noen mnd til, men lærte å fokusere på ting som var næreme om jeg kjente at jeg fikk problemer, det hjalp.

Jeg forsøkte psykolog 5 timer, men fikk nok en elendig psykolog for det var helt bortkastet for min del.

Piller har jeg aldri tatt en eneste en av. En av årsakene er at jeg fort får bivirkninger og ønsket unngå det i tillegg. Jeg liker kontroll, liker ikke bli sløvet ned og ønsker ikke bli -flat- i humøret. De gledestundene hvor jeg følte meg bra, glad og lykkelig ville jeg beholde for å ha noe å jobbe mot og ha som mål om at disse periodene skulle bli lengre.

Er i dag helt bra. Kan få litt tilbakeanfall med helseangsten av og til, men nå som jeg hvet hva det er og hva som skal til roer jeg det ned rimelig raskt. Det skjer så sjeldent at jeg fint klarer leve med.

Hei. Jeg sliter med stramme muskler i halsen som fører til kvalme. Har hatt dette hver dag i ca. 2 måneder. Har det ikke hele tiden, f.eks. Ikke på morningen, når jeg spiser eller fokuserer sterkt på noe, så vet at det er angst. Har også fått panikkanfall det siste året, så er veldig sikker på at det skyldes angst. Har du noen råd for å bli kvitt dette? Begynner å bli temmelig lei !