Deprimert utan grunn?

[AnonymBruker]

Eg er deprimert, av og til lurer eg på om eg har vore det heile livet. Veit ikkje om eg noen gong har vore ordentlig lykkelig, men eg har ingen grunn til å klaga.

Eg har alt.

Å ha ingen god grunn til å vær deprimert er vanskelig, finner ingenting for å rettferdiggjøre kva eg føler. Likevel er eg slave av mitt eiget hovud, fanga i ein usunn syklus. Som eg må bryte ut av.

Eg trenger meir dagslys, spise betra mat, ta vitamin, ikkje minst trena. Sånn at eg får sove betre. Insomnia på snart 11 veka, ingenting fungerer. Prøvd bortimot alt, det er så håplaust og vanskelig. Eit mareritt rett og slett.

Går kronisk på tomgang på grunn av søvnmangel.

Ingenting gir meg glede lenger, eg isolerer meg. Henger på nettet, er tom inni meg. Det er eit ork å gjør alt, til og med vanskelig å dusje.

Eg er sjuk.

Sjuk i hovudet, kommer meg ikkje på nav tiltaket eg må på. Har lang historie med sjukdom, det er så mye som forvirre meg. Eg er så smart, ressurssterk, har så mye å tilby, eg kan så mye, eg burde jobbe.

Prøver å læra å meistre eiget liv, prøver å finne ut korleis eg skal få ting til å fungera. Eg har klart så mye, overvunne så mye. Nå er eg her igjen, i kjellaren. Søker desperat etter svar, noe som kan gjør alt betre.

Apatien tar over, eg får ikkje til å sparke meg sjølv i rassen. Mest av alt burde eg trena, det er medisin. Men eg er blakk, har ikkje råd til treningssenter. Ting går såvidt rundt, det er vanskelig. Eg har joggesko, det er nokk. Trenger ikkje penge for å trena, vann-flaske er heller ikkje stor utgift. Det er bare å få meg til å ta handling, ta handling!

Det er som om eg ligger nede.

Meg: HALLO? GJØR NOE DA LATSABBEN!

Moi: Ååååå gå vekk! La meg vær i fred!

Meg: KOM IJGEN, OPP.

Jeg: Jævla tapar, fan se til å gjør noe.

Moi: GÅ VEKK!

Meg: DU KASTER VEKK LIVET DITT.

Moi: Eg veit..., trenger ikkje gni det inn.

Jeg: Ok...

Meg: GJØR NOE DA!!

moi: «drar dyna over skallen»

Det er heilt absurd, veldig absurd situasjon. At eg kan ha det sånn uten noen særlig grunn. Det er bare eit eller anna som ikkje er som det skal vær.

Råd?

[AnonymBruker]

Høres ut som om du trenger å "restarte" hjernen litt, og lære nye tankemønstre. Kan anbefale terapi basert på nevrolingvistisk programmering.

Sjekk ut denne siden for å få en gratisk innføring: http://nimus.no/index.php?site=default/1022/1269/1291/1438/1319

Kan jo ikke skade

[Harmonics]

http://lesswrong.com/lw/3w3/how_to_beat_procrastination/