Trenger råd og konkrete tips

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å trene.

Jeg veier selv 110 kilo og begynte å trene for en drøy måned side. Jeg syntes det var fælt første gangen, fordi jeg var usikker, redd for å bli ledd av, ikke klare det jeg ville. Jeg slet meg ut første gangen. Men siden har det gått kjempe bra. Jeg sykler for å spare knær. Presser meg selv. Har et minimumskrav for hvor langt jeg skal sykle før jeg gir meg. Finn en treningsmetode som passer for deg.

Jeg har ikke endret noe særlig på kostholdet, men har gått ned noen kilo. Merker det allerede på klærne at noen gamle klær begynner å passe.

[AnonymBruker]

Enig, tren! En kjempefordel, tross alt, er at når du er tung forbrenner du myyyye på å flytte kroppen din i fysisk aktivitet. Jeg har hørt noen tall på forbrente kalorier, det var helt vilt hvor mye som kunne gå med når man var kjempetung og trente

[Gjest Elfrida]

Ser du har fått mange gode råd her. Mitt tips er i tillegg å ta hensyn til det mentale. Hvis du ikke har spesielle utfordringer knyttet til stoffskifte eller lignende er det sannsynlig at du innimellom spiser uten at du er sulten, eller spiser deg mettere enn strengt nødvendig. Mange overvektige gjør dette fordi man føler seg trist og lei, kjeder seg etc, og man får da en trøst, i form av en endorfinrus, om enn kortvarig. Prøv å kjenn igjen de situasjonene der du får lyst til spise uten å være sulten, og kjenn etter hva du egentlig har lyst på/lyst til.

I tillegg kan det være lurt å ha noen strategier klare for å avlede seg selv i slike situasjoner. Tenk ut noen ting du liker å gjøre, eller som du vet gir deg en god følelse, og velg en av dem i stedet for mat. For eksempel noe så enkelt som å lakke neglene, rydde i et skap, planlegge ferie, littebitt nettshopping, eller ringe en venn - det du måtte like.

Dette har hjulpet meg mye, både til å identifisere egne dårlige vaner (veldig lett å overse), og til å gjøre noe med dem.

En ting til: mange overvektige sulter seg halve dagen for så å skeie ut fullstendig, men det er INGEN grunn til å sulte seg for å gå ned i vekt, det handler om å gjøre smarte valg, og passe på å ikke komme dit at man her halvdød av sult, men heller spise skikkelige måltider med god samvittighet.

Og sett deg oppnåelige mål! Feir underveis! Kjøp nye klær og gå til frisøren!

[Supera]

Når TS har sagt hun har prøvd lavkarbo og ikke er interessert i dette, synes jeg alle kan vise såpass mye respekt at man lar temaet ligge, og ikke lar denne tråden bli en av de mange som sporer fullstendig av grunnet krangling om karbs og livsstil.

Så det er ikke lov til å spørre om hvorfor det ikke fungerte for henne en gang? Det kan hende at med små forandringer, så blir det til noe h*n kan leve med. Var ikke poenget å komme med råd? LCHF er også råd. Velmenende også.

Jeg vil anbefale deg å trene.

Jeg veier selv 110 kilo og begynte å trene for en drøy måned side. Jeg syntes det var fælt første gangen, fordi jeg var usikker, redd for å bli ledd av, ikke klare det jeg ville. Jeg slet meg ut første gangen. Men siden har det gått kjempe bra. Jeg sykler for å spare knær. Presser meg selv. Har et minimumskrav for hvor langt jeg skal sykle før jeg gir meg. Finn en treningsmetode som passer for deg.

Jeg har ikke endret noe særlig på kostholdet, men har gått ned noen kilo. Merker det allerede på klærne at noen gamle klær begynner å passe.

Jeg har også hørt at sykling skal være skånsomt for knærne, men jeg fikk knasing i knær av å sykle. Det høres ut som om jeg har grus i knærne. Jeg gikk til lege med det, men fikk bare beskjed om å slanke meg. Takk for den liksom. Vekta mi var jo på rompa og sykling skal liksom være skånsomt for knærne. Men nei, de ville ikke hjelpe meg så lenge jeg var overvektig.

Men når det er sagt, det er ikke bare bare å trene når man veier 137 kg. Det spørs jo hvor kraftig beinbygning man har og om man har mye muskler. Jeg vil råde TS til å trene forsiktig så h*n ikke skader seg. Helst i vann hvis h*n kan.

[AnonymBruker]

Og søstera mi spiste dobbelt så mye som meg og hadde en BMI på 19, mens jeg endte på BMI 47 før jeg fant LCHF. Søstera mi har arvet flest gener fra faren min sin side hvor alle er slanke, mens jeg har arvet flest gener fra moren min sin side hvor så godt som alle er overvektige. Og nei, søstera mi hadde ikke bulimi og ei heller var hun så veldig mye mer aktiv enn meg. Så forskjellige kan to helsøstre være.

For noe bullsh*t. En av dere må da være et medisinsk mirakel, eller så har du mye mindre innsikt enn du tror selv. Ja, så bastant er jeg etter alle slank vs tynn og overvektprogrammene jeg har sett i mitt liv. En BMI forskjell på 28 er enormt for å være på samme kostholdet over tid.

[Gjest Chevy]

Hei igjen og takk for mange gode råd og svar:) det med lavkarboen orker jeg ikke ha en diskusjon rundt- rett og slett fordi jeg har diskutert dette sønder og sammen på flere forum, og jeg fulgte reglene i boka uten at jeg føler at dette er et kosthold jeg vil følge resten av livet likevel. Jeg begynte med det for og gå ned i vekt, selvfølgelig- men også fordi jeg har hatt migrene så og si daglig i 2 år.. Men for en mnd siden begynte jeg på en ny medisin- og har ikke hatt anfall på over en mnd nå:D og siden det var hovedgrunnen til at jeg begynte på lavkarbo, sammen med en veldig treg vektnedgang så valgte jeg og spise normal kost igjen - slik er den saken.

Jeg har et vondt kne, mest sannsynlig overbelastning- så jeg bruker ellipsemaskinen der jeg trener- den liker jeg godt, kan pushe meg selv litt og skru opp slik at seg blir tyngre å trø. er ikke noe redd for hva de andre der jeg trener tenker om meg, så det er ikke noe problem.

Jeg er nødt til og få kontroll på ryggen, for den er så sliten etter en arbeidsdag at jeg dauer. Er muskulære plager heldigvis, så jeg håper at vektnedgang sammen med ryggtrening skal gjøre susen! jeg må bare komme skikkelig igang, føle at jeg gjør noe riktig.

Er veldig glad i jobben min, og det er et yrke jeg ønsker og ha for resten av livet. Er glad jeg ikke sammen med overvekten, har en stillesittende jobb. Jeg får virkelig kjørt meg på jobb, men er helt kjørt etter en arbeidsdag som sagt!

Jeg har blitt kroppsscannet en gang, hun som gjorde det var overrasket over min høye vekt sånn i forhold til hvordan jeg ser ut- da vekten er veldig godt fordelt, og jeg nok er veldig kraftig bygget. I tillegg hadde jeg overraskende mye muskelmasse, noe jeg liksom føler noe selv på noen måter siden jeg alltid har vært sterk som fy feks i arbeidssituasjoner der jeg må løfte og flytte tunge mennesker feks.. Men når jeg trener føler jeg meg ikke veldig sterk..

Jaja, dette ble jo rotete:( tusen takk for alle råd!

[Supera]

For noe bullsh*t. En av dere må da være et medisinsk mirakel, eller så har du mye mindre innsikt enn du tror selv. Ja, så bastant er jeg etter alle slank vs tynn og overvektprogrammene jeg har sett i mitt liv. En BMI forskjell på 28 er enormt for å være på samme kostholdet over tid.

Ja takk, den har jeg hørt før. Det var ikke det at vi bare fortalte hverandre hva vi spiste. Vi har bodd sammen og reist på langturer sammen og vært på sydentur bare oss to. Da hun bodde på internat syntes hun det var flaut å spise sammen med venninnene sine. Hun spiste ofte med guttevennene sine, fordi da spiste hun ikke tre ganger så mye som alle andre. En gang skulle jeg lage middag og det ville ta en time for at den ble ferdig. Hun var sulten med en gang, så hun spiste 7 brødskiver med pålegg. Så en time senere da maten var ferdig spiste hun like mye som meg og jeg spiste meg mett. Dette var før jeg fant lavkarbo.

Vi er forskjellig bygd da, så jeg var "normalvektig" med BMI på ca 30. Jeg har bred beinbygning og mye muskler fra naturens side. Jeg tok alle guttene i klassen (7 stk) i håndbak i 6. klasse (som er 7. klasse nå). Da jeg veide 135 kg brukte jeg "bare" størrelse 46-48 i bukse og 42-44 i topper. Mye mindre enn de fleste andre med BMI på 47... Ikke det mest flatterende bildet, men det er et bilde av meg da jeg hadde BMI på rett over 30:

(Jeg svaiet unaturlig mye i ryggen på bildet, så magen var ikke fullt så stor som den ser ut som)

Høykarbo kan gjøre noen undervektige og andre overvektige. Lavkarbo er vektnormaliserende, så lavkarbo har gjort at jeg har gått ned i vekt og søstera mi har gått opp i vekt. Hun har faktisk gått opp nesten 10 kg på ett år og har BMI på 22 nå. Jeg har pusset opp et gammelt hus samtidig som jeg har jobbet full stilling + 300 timer overtid i året, så det har vært for mye stress for meg de siste 18 månedene så jeg har stått bom stille. Men de 9 månedene før det gikk jeg ned 27 kg!

Hei igjen og takk for mange gode råd og svar:) det med lavkarboen orker jeg ikke ha en diskusjon rundt- rett og slett fordi jeg har diskutert dette sønder og sammen på flere forum, og jeg fulgte reglene i boka uten at jeg føler at dette er et kosthold jeg vil følge resten av livet likevel. Jeg begynte med det for og gå ned i vekt, selvfølgelig- men også fordi jeg har hatt migrene så og si daglig i 2 år.. Men for en mnd siden begynte jeg på en ny medisin- og har ikke hatt anfall på over en mnd nå:D og siden det var hovedgrunnen til at jeg begynte på lavkarbo, sammen med en veldig treg vektnedgang så valgte jeg og spise normal kost igjen - slik er den saken.

OK, da så. Det velger du jo selv, jeg lurte bare på om det var noe jeg kunne hjelpe med for at lavkarboen skulle bli levelig. Du sier fortsatt ikke hvilken lavkarboretning du prøvde. Hvis man ikke gjør forandringer som man kan leve med, så fungerer kostholdsforandringene dårlig. Men av og til må man bare ta det gradvis. Jeg drakk 1-1,5 liter melk om dagen og skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å slutte med det. Jeg bare kuttet tvert og nå savner jeg det ikke. Broren min skulle også prøve lavkarbo og sa at han måtte ha ett glass om dagen. Det hadde han i begynnelsen og så glemte han det og plutselig hadde han gått to uker uten melk uten å tenke over det!

Men jeg skal ikke "prakke" på deg noe du ikke ønsker. Lykke til med kostholdet ditt!

Endret 14. februar 2012 av Supera

[Gjest *Maja*]

Ja takk, den har jeg hørt før. Det var ikke det at vi bare fortalte hverandre hva vi spiste. Vi har bodd sammen og reist på langturer sammen og vært på sydentur bare oss to. Da hun bodde på internat syntes hun det var flaut å spise sammen med venninnene sine. Hun spiste ofte med guttevennene sine, fordi da spiste hun ikke tre ganger så mye som alle andre. En gang skulle jeg lage middag og det ville ta en time for at den ble ferdig. Hun var sulten med en gang, så hun spiste 7 brødskiver med pålegg. Så en time senere da maten var ferdig spiste hun like mye som meg og jeg spiste meg mett. Dette var før jeg fant lavkarbo.

Vi er forskjellig bygd da, så jeg var "normalvektig" med BMI på ca 30. Jeg har bred beinbygning og mye muskler fra naturens side. Jeg tok alle guttene i klassen (7 stk) i håndbak i 6. klasse (som er 7. klasse nå). Da jeg veide 135 kg brukte jeg "bare" størrelse 46-48 i bukse og 42-44 i topper. Mye mindre enn de fleste andre med BMI på 47... Ikke det mest flatterende bildet, men det er et bilde av meg da jeg hadde BMI på rett over 30:

(Jeg svaiet unaturlig mye i ryggen på bildet, så magen var ikke fullt så stor som den ser ut som)

Høykarbo kan gjøre noen undervektige og andre overvektige. Lavkarbo er vektnormaliserende, så lavkarbo har gjort at jeg har gått ned i vekt og søstera mi har gått opp i vekt. Hun har faktisk gått opp nesten 10 kg på ett år og har BMI på 22 nå. Jeg har pusset opp et gammelt hus samtidig som jeg har jobbet full stilling + 300 timer overtid i året, så det har vært for mye stress for meg de siste 18 månedene så jeg har stått bom stille. Men de 9 månedene før det gikk jeg ned 27 kg!

OK, da så. Det velger du jo selv, jeg lurte bare på om det var noe jeg kunne hjelpe med for at lavkarboen skulle bli levelig. Du sier fortsatt ikke hvilken lavkarboretning du prøvde. Hvis man ikke gjør forandringer som man kan leve med, så fungerer kostholdsforandringene dårlig. Men av og til må man bare ta det gradvis. Jeg drakk 1-1,5 liter melk om dagen og skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å slutte med det. Jeg bare kuttet tvert og nå savner jeg det ikke. Broren min skulle også prøve lavkarbo og sa at han måtte ha ett glass om dagen. Det hadde han i begynnelsen og så glemte han det og plutselig hadde han gått to uker uten melk uten å tenke over det!

Men jeg skal ikke "prakke" på deg noe du ikke ønsker. Lykke til med kostholdet ditt!

Kjenner jeg ble nysgjerrig på å se et "nå" bilde av deg og et bilde av søsteren din

[Supera]

Kjenner jeg ble nysgjerrig på å se et "nå" bilde av deg og et bilde av søsteren din

Lillesøstera mi etter å ha gått opp nesten 10 kg på ett år:

Hun har store hofter, men ikke så store hofter som det ser ut som på venstre bilde.

Meg før (131 kg - BMI 46,4) og da jeg hadde gått ned 20 kg (111 kg - BMI 39,3):

Jeg har fortsatt mye igjen da... BMI 37 nå. Men jeg skal spise LCHF resten av livet, det er det ingen tvil om. Så det får ta den tiden det tar. Jeg stresser ikke med det.

[Gjest *Maja*]

Lillesøstera mi etter å ha gått opp nesten 10 kg på ett år:

Hun har store hofter, men ikke så store hofter som det ser ut som på venstre bilde.

Meg før (131 kg - BMI 46,4) og da jeg hadde gått ned 20 kg (111 kg - BMI 39,3):

Jeg har fortsatt mye igjen da... BMI 37 nå. Men jeg skal spise LCHF resten av livet, det er det ingen tvil om. Så det får ta den tiden det tar. Jeg stresser ikke med det.

Wow! Flott nedgang

[AnonymBruker]

Så flink du har vært ts. takk for at du startet tråden.

Veier 110+ og regner med at det er ok at jeg henger meg på tråden din.

[Gjest Chevy]

Så flink du har vært ts. takk for at du startet tråden.

Veier 110+ og regner med at det er ok at jeg henger meg på tråden din.

Det er helt ok:) ser At den sporer av litt, håper den kan holde seg til det jeg spurte om.