Forhold til foreldrene

[-Ishtar-]

Åå, det hørtes koselig ut! Jeg sender melding til mamma av og til, men får aldri en ny melding av henne etter at hun har svart på det jeg spurte om.

Er vel for det meste moren min jeg er skuffet over også, da mitt forhold til pappaen min også er noe skadet kan en vel si. Ses stort sett i høytider vi også, og så går jeg på ett kort besøk når jeg kommer hjem. Før jeg reiser er det kjeft og få fordi jeg var der for lite, selv om han viste null interesse for å treffe meg mens jeg var hjemme.

TS

Min mamma er som jeg sa veldig følelsesmenneske. Vi har egentlig bare hverandre (liten familie), og vi er meget forskjellige. Men hun har alltid vært veldig opptatt av hvordan det gikk med meg og hun har alltid brydd seg. Av og til syntes jeg det ble for mye, og jeg er fortsatt hennes lille pike (er snart 30), noe som har gjort at vi av og til krangler så busta fyker. Men i det store og hele er jeg glad for at hun har brydd seg så mye.

Det er sårt når man føler seg oversett eller uviktig for sine foreldre. Jeg trodde dette var noe som gikk over med alderen, men jeg er fortsatt lei meg for at pappa ikke viser så mye interesse.

[AnonymBruker]

Min mamma er som jeg sa veldig følelsesmenneske. Vi har egentlig bare hverandre (liten familie), og vi er meget forskjellige. Men hun har alltid vært veldig opptatt av hvordan det gikk med meg og hun har alltid brydd seg. Av og til syntes jeg det ble for mye, og jeg er fortsatt hennes lille pike (er snart 30), noe som har gjort at vi av og til krangler så busta fyker. Men i det store og hele er jeg glad for at hun har brydd seg så mye.

Det er sårt når man føler seg oversett eller uviktig for sine foreldre. Jeg trodde dette var noe som gikk over med alderen, men jeg er fortsatt lei meg for at pappa ikke viser så mye interesse.

Har noen venninner som også syns at det blir litt mye mas fra mor av og til, selv skulle jeg heller ønske det var det som var problemet.

Ja, det er litt sårt å kjenne på de følelsene nå som jeg er litt eldre. Føler at det blir sett på som en selvfølge at jeg klarer meg helt fint uten de, noe jeg jo gjør, men litt støtte hadde vært fint. I perioder så er det samboer sin familie som er som min nærmeste familie, støtter og ringer og mailer og i det hele, mammaen til samboer kommer til og med på besøk neste mnd, ingen av mine foreldre har gjort det så langt.

til deg også!

[AnonymBruker]

Eg syns iallfall du skal vere tydeleg på at du ikkje godtek å få kjeft for at du har komt for lite til dei, eller teke for lite kontakt, når dei ikkje kjem til deg eller tek kontakt med deg. Snakk med dei i eit roleg øyeblikk om dette, om at du syns det skal vere litt gjensidigheit i kontakta, og at du saknar å høyre frå dei. Prøv å ikkje klandre dei, men sei korleis du føler det.

Ja, du har nok helt rett, jeg skal prøve å ta tak i dette neste gang jeg er hjemme