Trenger hjelp.

[xau]

Jeg er da ei jente på snart 18 år. Har en kjæreste, men han bor på "andre siden" av norge. Jeg er hos omtrent en gang i mnd, ca en uke omgangen, ellers er det kun komunikasjon på telefon og facebook. Den siste tiden har vi hatt noen gangste store krangler. Det begynte med at jeg ikke orket å ha på web-cam, fordi jeg følte meg dårlig- som i syk. Han ble da fornærmet på meg, og mente det var rett og rimelig at jeg skulle ha på cam uansett hva, og fortsatte å prøve å få meg til å ha på web-cam.

Høres kanskje ikke ut som en stor sak. Jeg sliter med kamera fra før, for jeg har blitt tvunget til å gjøre ting på cam, og lagt ut på noen nettsider. Dette vet han, men likevel maser han.

Jeg tokpå cam til slutt, for jeg ville ikke krangle over en liten sak som det der. Jeg er av typen som gir meg lett, for jeg orker ikke å krangle eller diskutere. Selv om jeg tok på cam, så var han ikke helt fornøyd. Vi diskuterte litt frem og tilbake, og han kom frem til at han "ikke kunne leve slik som dette". Han sa jeg var blitt "fremmed" for han. At han hadde mistet alle følelser for meg. Vi har vært sammen i 9 mnd nå. Jeg ba ham på mine knær om å bare se det litt fra min side og, men han mente imidlertidig om å være sterk, og komme over den frykten.

Dette ødela meg helt fullstendig. Jeg har nå slitt både psykisk og fysisk i over 11 år. De siste to årene, har jeg klart å slutte med selvskading, jeg har fått meg til å søke skole til høsten, jeg sliter ikke lenger med sosial angst, og jeg er heller ikke redd for å konfrontere mobberene som fulgte meg fra barneskolen. Jeg følte meg utrolig flink, sterk og modig, men nå er jeg usikker igjen. Angsten kommer tilbake, selvskading frister mer, og jeg vurderer å trekke tilbake skolesøknaden igjen, for jeg vet ikke om jeg kan klare å gå på skolen, om jeg ikke engang kan klare å komme over frykten om å være på cam.

På bare en uke, har jeg spist nesten 3 pakker paracet og begynt på avføringspiller, fordi jeg har vært helt ødelagt. Da krangelen hadde roet seg, sa han at jeg kunne fortelle han hva som helst. At jeg kunne si akkurat hvordan jeg føler meg. Så jeg fortalte det med tablettene. Reaksjonen til det var "jeg tror det er best vi gjør det slutt. Du har jo DREPT alle muligheter for å bli gravid! du ødelegger emg helt.". Hva kan jeg svare til det!?

Nå føler jeg meg dum, teit, stygg, idiotisk, feit, og alle andre negativeting du kan kalle en person. Feit. Med stor F. Jeg vil ikke lenger gå i trange klær. Spiser minimalt, og blitt avhengig av avføringspiller.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er helt fullstendig ødelagt.

Kan noen være så snill å gi meg noen råd?

Han vil ikke snakke med meg nå, for jeg hadde ikke penger til å besøke han, og han går på skole, så han kan ikke besøke meg heller..

Om jeg sier noe, truer han med selvmord, og sier han har "splittet personlighet", som gjør at han ikke gjør det med vilje.

Jeg er desperat. Jeg vet ikke om jeg vil gjøre det slutt. For da tar han livet av seg selv. Det vet jeg godt han er istand til..

[Gjest Gjest]

Så hva ber du egentlig om hjelp til? Vil du ut av forholdet eller ikke? Jeg har ingen andre råd å komme med enn at du kutter ham ut, tvert! Send bare en kort melding der du sier dere er ferdige. Ikke svar på sms, mail, tlf, cam.. fra ham.. Han vil fortsette å manipulere deg, og du sier selv du gir deg lett. Du har latt han ta kontrollen over livet ditt, og det i en selvutslettende retning. Er han verdt det? Trussel om selvmord er kun det, en trussel, en desperat manipulasjon for å holde kontrollen på deg, og det klarer han jo. Som du forhåpentligvis har innsett så "taper" du uansett hva du gjør ifht han, fortsetter dere forholdet vil han alltid ha kontrollen over deg og dine følelser og manipulere deg,, gjør du det slutt vil trusselen om selvmord fortsatt manipulere deg. Dette vil du aldri mentalt og emosjonelt komme seirende ut av. Men bestemmer du deg for at det er du og ditt liv som er det viktigste, du fortjener å bli satt pris på, og til helvete med han som bevisst forsøker å tråkke deg ned og stjele fra deg det viktigste av alt, nemlig troen på deg selv og din livsglede, først da vil du innse at du kaster bort tiden din på han. Ikke la han manipulere deg. Splittet personlighet? Om så skulle være tlfelle, noe det helt sikkert ikke er, er det grunn nok alene til å komme seg så langt unna han som mulig. Selvmord? Du vet, grunnest vann gir mest bråk.. Uansett, hans valg, ikke ditt. Det vil aldri komme noe godt ut av dette forholdet så vær sterk og slutt det nå.

Spør deg selv, dersom du hadde en datter på din alder og som hadde en type som ham, ville du som mor synes at dette var et greit forhold og at din datter skulle fortsette å være sammen med ham?

[Gjest A]

Gjør det slutt med han og ta kontakt med fastlege (eventuelt helsestasjon) og få henvisning til psykolog. God bedring:)