Holdning til meg selv og kroppen min

[Gjest ulykkelig]

Må bare få dette ut, selv om det kanskje høres noe spaced ut.. Men jeg begynner nesten å lure på om jeg har et spiseproblem av noe slag. Tingen er at jeg kan spise mye, utrolig mye. Jeg kommer til den grensa der jeg er så mett at det kjennes ut somom magen min sprenger, men likevel så fortsetter jeg å spise.. Til å begynne med så koser jeg meg, men desto mettere jeg blir desto verre blir samvittigheten, selvfølelsen. Jeg blir direkte kvalm over meg selv. Jeg tror på en måte at jeg tror selv at jeg blir lykkeligere av å spise, men så ender det alltid opp med at jeg forakter meg selv. Jeg er en normalvektig jente, veier 62 kg og er 1,75høy. Jeg har høy forbrenning så jeg legger ikke på meg, men det er nesten slik at jeg kunne ønske at jeg gjorde det for å innse hvor sykt dette er. Jeg er sikker på at jeg kan spise mer enn 2 fullvoksne menn tilsammen på en dag! Kanskje mer..

Jeg går også forbi speilet alt ifra 10-20 ganger (kanskje mer), drar opp genseren min og sjekker om magen er blitt større etterhvert som dagen går.. Sånn har det vært i en evighet. Jeg er også veldig flink til å fortelle speilet hvor jævlig jeg er, men det verste er at den stemmen som sier det kommer helt automatisk. Jeg klarer ikke stoppe den, har ikke kontroll over hvor den kommer fra. Jeg blir snart gal. Gal av å føle meg feit, udugelig, ekkel,stygg.

Jeg har født et barn..Og jeg er så redd for at jeg skal "vise" han hvor dårlig holdning jeg har til meg selv og kroppen min. Jeg er 25 år og jeg vurderer sterkt å ta en mageplastikk fordi jeg tror at jeg kommer til å bli lykkelig.. Det tenker jeg på hver eneste dag, det eneste som stopper meg er pengene..

Hjelp meg noen, vær så snill

[Gjest Gjest]

ingen

[J.K. Rowling]

Jeg kan kjenne meg igjen i disse tankene, selv om jeg ikke har det like sterkt. Håper det bedrer seg for deg, det er utrolig vondt å ha det slik!

[AnonymBruker]

Har det ofte på samme måte selv.

Er også normalvektig, men føler jeg spiser som en elefant noen ganger. Føler ikke at jeg bare greier å kose meg med små mengder alltid.

Min løsning har vært å kun ha sunn mat i huset. For da vet jeg at selv om jeg spiser meg stappmett, så er det begrenset hvor mye jeg kan legge på meg av det. Så da slipper jeg også den dårlige samvittigheten som etterfølger fråtsing i fetende mat.

Blant andre har jeg sjelden noe problem med å styre meg i matveien, så unner meg gjerne et kakestykke på kafè med en venninne.

Har du mye junkfood i huset?