*Bumblebee* Skrevet 6. februar 2012 #1 Skrevet 6. februar 2012 Vårt eldste barn på snart tre år har begynt å lage skikkelig rabalder hver kveld hun skal legge seg.alt går stort sett greit frem til hun skal i sengen,etter vi har sunget nattasangen så begynner det.hun vil jeg skal synge mer,og når jeg sier rolig men bestemt at "nå har vi sunget,nå er det natt" og går ut av rommet,så klikker hun.skriker og bæljer ALT hun kan,og holder på slik til hun er så sliten at hun sovner.det hjelper ikke om jeg går inn igjen og legger hun til en gang til,da gauler hun igjen idet jeg går ut.what to do?er det den berømte trassen? Er fælt å høre på det hver kveld:( håper noen kan hjelpe:(
Gjest Enny Skrevet 6. februar 2012 #2 Skrevet 6. februar 2012 Kan du ikke synge mer da? Hun er sikker inne i en periode der hun trenger deg mer enn tidligere. 1
Redbull Skrevet 6. februar 2012 #3 Skrevet 6. februar 2012 Syng mer. men gjør det klart at det blir feks bare to sanger til så får hun litt viljen sin
andy capp Skrevet 6. februar 2012 #4 Skrevet 6. februar 2012 Syng mer. men gjør det klart at det blir feks bare to sanger til så får hun litt viljen sin Skummel vei å gå. Hva skjer den da når hun vet hun får tre sanger ved å ha trasset seg til det i utgangspunktet? Jo, da vil hun prøve å få enda flere sanger (og dermed mer tid med mor). Du skriver at dette er deres eldste barn, hvor gammel er yngste? 1
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2012 #5 Skrevet 6. februar 2012 Skummel vei å gå. Hva skjer den da når hun vet hun får tre sanger ved å ha trasset seg til det i utgangspunktet? Jo, da vil hun prøve å få enda flere sanger (og dermed mer tid med mor). Du skriver at dette er deres eldste barn, hvor gammel er yngste? Ja, tenk så forferdelig. De få gangene min har gjort sånn har jeg gjort som Redbull foreslår. Si at okei da, men bare en til! Da blir hun strålende fornøyd. Hun godtar også helt fint å høre "nei nå er det nok", fordi hun har fått det som hun vil noen ganger. Det gjelder å være konsekvent ja, men man må ikke bli helt overstreng. Gjelder å finne balansen. 3
*Bumblebee* Skrevet 6. februar 2012 Forfatter #6 Skrevet 6. februar 2012 Ja var litt redd at det ville balle på seg om hun får viljen sin.hun er veldig slik at hun prøver seg og tøyer strikken på mange ting,så jeg må være konsekvent.men kan jo prøve å avtale med hun at vi synger to sanger feks,og se om hun reagerer som vanlig etterpå eller om det da er ok.
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2012 #7 Skrevet 6. februar 2012 Vår jente vil også alltid tøye strikken slik du beskriver. Jeg pleier først å synge en sang, og når vi er ferdige sier jeg; "nå synger vi en til, og det er siste". Så velger hun en sang, og når jeg så sier natt natt begynner hun "synge bæ bæ!..." Da sier jeg "det får vi gjøre i morgen. Dette var siste i kveld vet du. Nå er det natt natt". Så går jeg ut. I begynnelsen var det en del skriking når jeg sa det, nå aksepterer hun det helt greit (men prøver seg jo fortsatt..)
Gjest Gjest Skrevet 7. februar 2012 #8 Skrevet 7. februar 2012 du må ikke gi deg. avtal hva som skal synges før hun legger seg oppi sengen. si hvordan d kommer til å bli og hold på det.
metempsychosis Skrevet 7. februar 2012 #9 Skrevet 7. februar 2012 Det jeg gjør med min er at jeg leser én historie (her er det lesing som gjelder ^^) da jeg vet at han kommer til å be om "en til!". På den måten kan jeg innvilge det han ber om ("ok, vi leser én til, men bare én") uten at dette går nevneverdig utover "min tid". Jeg ber ham alltid om å konfirmere det jeg har sagt (- hvor mange historier leser vi? - én!), da dette gir ham følelsen av å være en aktiv part av det som blir bestemt Det hender at han likevel ber om enda en historie, men dette ordner seg da jeg minner han på hva "vi" har bestemt. 2
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2012 #10 Skrevet 7. februar 2012 da jeg satt barnevakt en periode var gutten på 3-4 år helt umulig å få rolig til sengs. det var bråk helt fra jeg sa 'nå skal du legge deg'..... En gang fikk jeg nok og sa at hvis han ikke gikk rolig til sengs så måtte han sove ute inatt! Da roa det seg gitt.... Litt skummelt sagt, men jeg fortsatte å være yndlingsbarnevakten hans....
Redbull Skrevet 7. februar 2012 #11 Skrevet 7. februar 2012 da jeg satt barnevakt en periode var gutten på 3-4 år helt umulig å få rolig til sengs. det var bråk helt fra jeg sa 'nå skal du legge deg'..... En gang fikk jeg nok og sa at hvis han ikke gikk rolig til sengs så måtte han sove ute inatt! Da roa det seg gitt.... Litt skummelt sagt, men jeg fortsatte å være yndlingsbarnevakten hans.... Så du mener ts skal TRUE ungen sin til å sove?
Redbull Skrevet 7. februar 2012 #12 Skrevet 7. februar 2012 Skummel vei å gå. Hva skjer den da når hun vet hun får tre sanger ved å ha trasset seg til det i utgangspunktet? Jo, da vil hun prøve å få enda flere sanger (og dermed mer tid med mor). Du skriver at dette er deres eldste barn, hvor gammel er yngste? Eeeeeller jenta føler hun er med på å bestemme og blir fornøyd med det. Barn skal også få medbestemmelses rett syns jeg. Jeg er også en bestemt mor, men det skader ikke at ungen tror hun har fått bestemt litt hun også. 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2012 #13 Skrevet 7. februar 2012 Trassalder. Det går over. Så store barn har ikke vondt av å hyle fra seg alene.
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2012 #14 Skrevet 7. februar 2012 Trassalder. Det går over. Så store barn har ikke vondt av å hyle fra seg alene. Bare for å legge helt til side det som de fleste vil være uenige med deg i, nemlig at barnet ikke har vondt av det: Hvordan mener du at dette skal fungere? Skal eldste barn vræle på barnerommet mens minste får kveldsstellet? Skal man fysisk hindre ungen i å forlate barnerommet, eller skal man true? Låse døra?
kisskissbangbang Skrevet 7. februar 2012 #15 Skrevet 7. februar 2012 Eeeeeller jenta føler hun er med på å bestemme og blir fornøyd med det. Barn skal også få medbestemmelses rett syns jeg. Jeg er også en bestemt mor, men det skader ikke at ungen tror hun har fått bestemt litt hun også. Her er jeg HELT enig! Synes det er helt horribelt å lese ting som "ta kampen med ungen" og slike ting. Man er mammaen og pappaen til ungen, ikke nazisjefene deres. Man må kunne ha et samspill som er likeverdig. Av og til har du behov for litt ro til å f.eks. ta en telefon, og da kan du si til barnet at det må vente litt med å prate med deg til du har fått gjort det. Og av og til har barnet behov for en ekstra sang på sengekanten, eller et ekstra kvarter på fanget før leggetid, og da må vel du kunne gi det det uten å begynne å snakke om trass og manipulering? Barn er mennesker de og, med behov og ønsker som varierer med dagsformen, akkurat som hos oss vokse.
Silfen Skrevet 7. februar 2012 #16 Skrevet 7. februar 2012 Hva du gjør kommer selvsagt an på barnets personlighet. Av mine har noen simpelthen ikke vært i trassalderen og flere sanger har funket helt fint og å si nei om jeg ikke gadd. En var helt rabiat og jeg måtte innføre naziregime, for fikk hun litt skulle hun ha alt. Det er altså umulig å si noe, syns jeg, om hvordan du bør gjøre ting, uten å vite noe om hvordan barnet er. Noen unger trenger at man gjør avtaler med dem, noen må bestemme litt, noen trenger strenge grenser etc. Finn ut hva som best passer med ditt barns personlighet. Og en treåring kan fint snakkes med. Tegn og forklar. Btw: ene min begynte å ha skumle drømmer i den alderen, du kan jo prøve å finne ut om det er en årsak til at kidden ikke vil sove.
andy capp Skrevet 7. februar 2012 #17 Skrevet 7. februar 2012 Man må kunne ha et samspill som er likeverdig. Mener du virkelig barn og foreldre skal ha er likeverdig samspill? I så fall, hva legger du i det?
kisskissbangbang Skrevet 7. februar 2012 #18 Skrevet 7. februar 2012 Mener du virkelig barn og foreldre skal ha er likeverdig samspill? I så fall, hva legger du i det? Hehe. Da jeg leste gjennom det har hadde skrevet vurderte jeg å endre på det, men konkluderte med at dere nok ville skjønne hva jeg mente.
andy capp Skrevet 7. februar 2012 #19 Skrevet 7. februar 2012 Hehe. Da jeg leste gjennom det har hadde skrevet vurderte jeg å endre på det, men konkluderte med at dere nok ville skjønne hva jeg mente. Jeg må spørre, for jeg opplever stadig oftere foreldre (spesielt mødre) som mener at det skal være likeverdige forhold mellom foreldre og barn. Ikke det at de nædvendigvis sier det rett ut, men det er tydelig gjennom hva de gjør og sier forøvrig. Trodde virkelig det var gjengs oppfatning om at barn trenger grenserog tydelige foreldre... For min del betyr det at du ikke går i forhandlinger med barna. Har desverre gjort det selv i perioder hvor overskuddet har vært lite. Det har straffet seg i ettertid da barna ser at det er mulig å tøye strikken lengre og lengre. Klare grenser, klare beskjeder og i utgangspunktet null forhandlinger. Opplever at barna setter mye større pris på det lille ekstra når det kommer fordi jeg mener de fortjener det, enn når det kommer ofrdi jeg ikke orker å stå imot. Opplever og at barna er mye mer harmoniske og fornøyde når de på forhånd vet hva de har å forholde seg til. 1
*Bumblebee* Skrevet 7. februar 2012 Forfatter #20 Skrevet 7. februar 2012 Oppdatering,ts her! ikveld sang jeg to sanger,forklarte at det ble to og så natt etter det.det gikk fint når eg gikk ut! Hun fikk ikke "anfall" ikveld.hun ville på do ca en time senere,så måtte jo ta hun opp da.(hun bruker bleier altså,har akkurat begynt å interessere seg for toalettet) det kom ingenting,men eg måtte jo la hun gå på dosiden hun spurte. vi får vel se om det blir den nye (u)vanen;)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå