Kommer til å klappe sammen snart!

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å begynne med skolen skikkelig dette semesteret.

Føler meg utbrent og sliten. Vil egentlig bare ligge på sofaen samtidig som at det jeg egentlig vet at jeg vil gjøre er å komme i gang med et studie.

Jeg vurderte lenge medisin, men jeg ser at det å ta opp fag et år til kanskje ikke er så sunt for meg. Rettsvitenskap er et annet alternativ, og jeg kommer kanskje inn til høsten hvis jeg søker med karakterene jeg allerede har. Men hvordan legge fra seg det jeg har nå. Det kommer til å føles så mislykket. Jeg kan ikke det. Jeg er ikke sånn.

Jeg har aldri hatt realfag og begynte i høst. Det har gått kjempebra, men jeg jobbet intensivt og lenge hver eneste dag. Nesten hver eneste helg også. Alt for mye. Kanskje 10-12 timer om dagen. Tok meg aldri fri for å gjøre noe morsomt. Nå tar jeg meg nesten for mye fri. Jeg vet at jeg tar i litt, for jeg har jobbet, flyttet og i tillegg levert tre oppgaver siden 23.januar. Men jeg føler at det ikke er nok. Det er aldri nok. Jeg sier til meg selv at skoleoppgavene er små, jeg har ikke oversikt over pensum osv.

Jeg er en "flink pike." Og jeg er veldig lett for å få "flink pike" syndromet. Hva skal jeg gjøre for å komme ut av dette mønsteret?

Jeg kjenner at jeg begynner å nærme meg utbrenthet. Eller i hvertfall noe liknende.

Jeg trenger virkelig hjelp nå!

I dag burde jeg ha jobbet med matteoppgaver, men jeg føler meg slapp og sliten..

Hva slags teknikker kan jeg bruke?

Hjelp!

[AnonymBruker]

Ingen som kan hjelpe? :/

[Ego]

Klarer ikke se for meg at det finnes noen 'teknikker' for å overkomme flink-pike-syndromet. Du har begynt rett - med å trappe ned og ta deg fri. En ting er å sette av tid til alt man virkelig må gjøre (vaske klær, skrive oppgaver, handle mat etc), men det skumle er alle de tingene man føler man burde gjøre. Det er et grusomt ord - 'burde'. Om du står overfor en aktivitet som burde gjøres, prøv å stoppe opp litt og kjenn etter om du ikke heller ville hatt bedre av å gjøre noe du vil gjøre. De fleste 'burde'-gjøremål er uansett skapt av deg selv - i ditt eget hode - og jeg tviler på noen rundt deg vil ane noe om du velger å droppe dem.