Har du noengang opplevd økonomisk nød?

[AnonymBruker]

Ja, har angst så får ikke sosial støtte (pga at man må aktivt søke jobb og gå på intervju som ikke går for meg). Har ikke jobbet på 10 år og er avhenging av at venner og familie betaler for meg - den dagen de ikke gjør det har jeg ingen steder å gå.

trist da innvandrere, narkomane og folk som har vært i fengsel får mer hjelp til jobb enn det jeg kan få

Det MÅ da finnes hjelp for deg?? :klem.

[AnonymBruker]

Ja, har angst så får ikke sosial støtte (pga at man må aktivt søke jobb og gå på intervju som ikke går for meg). Har ikke jobbet på 10 år og er avhenging av at venner og familie betaler for meg - den dagen de ikke gjør det har jeg ingen steder å gå.

trist da innvandrere, narkomane og folk som har vært i fengsel får mer hjelp til jobb enn det jeg kan få

Hvilken hjelp tror du egentlig innvandrere og narkomane får for å komme i jobb? Enten må de på jobbsøkerkurs og søke jobber, eller de kommer til arbeidsavklaring, noe du helt sikkert også kan komme inn under siden du ikke har vært i jobb på 10 år.

Og hvis du ikke kan gå på intervjuer og søke aktivt, så regner jeg med at du har en diagnose på det, og kan få hjelp for det i tillegg.

Jeg beklager virkelig krasst svar, men du ser ut til å leve i troen om at alle får mer hjelp enn deg, noe som overhodet ikke er tilfelle.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg har aldri opplevd økonomisk nød, i den grad at man ikke har penger til mat. Men jeg har hatt en oppvekst der det ikke alltid var penger til å kunne være med på alt, eller henge med når motepresset tok overhånd.

Det synes jeg er helt greit, men synes det er litt merkelig dette med at "man bør ha opplevd økonomisk nød for å skjønne verdien av penger". Man setter kanskje mer pris på penger når man ikke har dem, men for folk flest handler penger om å få budsjettet til å gå opp.

[Capricorn]

Ja, har opplevd at de har tatt strømmen. Har ikke hatt penger til mat eller noe annet.

Kunne nok fått hjelp av foreldrene mine, men jeg var for stolt til å spørre. Ikke hadde jeg samvittighet heller siden de også hadde dårlig råd.

Nå har jeg greit med penger og det er deilig. Er ganske økonomisk. Jeg lærte nok litt av å gå uten strøm og minimalt med mat.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd økonomisk nød, i den grad at man ikke har penger til mat. Men jeg har hatt en oppvekst der det ikke alltid var penger til å kunne være med på alt, eller henge med når motepresset tok overhånd.

Det synes jeg er helt greit, men synes det er litt merkelig dette med at "man bør ha opplevd økonomisk nød for å skjønne verdien av penger". Man setter kanskje mer pris på penger når man ikke har dem, men for folk flest handler penger om å få budsjettet til å gå opp.

I det uttrykket mener jeg at jeg blir kjempe glad om jeg finner 10kr en dag. det er lykke for meg, mennesker som ikke har opplevd den økonomiske nød som jeg vil kanskje tenke juhuu 10 kr. jeg tenker det er rene lykken på jord. for 10kr får man en pastapose fra firstprice eller en stor pakke husmann knekkebrød. for meg vil det gjøre uka lettere med det noen tenker som bare 10kr. håper du har litt mer forståelse i hva jeg mener.

[Gjest kittycat]

Har du noengang opplevd å være i virkelig økonomisk nød, altså at du var så blakk eller fattig at du ikke ante hvordan du skulle få endene til å møtes og omtrent ikke hadde penger til mat engang? Hva skyldtes dette? Og hvordan kom du deg eventuelt ut av det?

Da snakker jeg ikke om å ved et ekstraordinært tilfelle være pengelens i et par dager før alt ordna seg, men en virkelig fortvilende økonomisk situasjon hvor du måtte snu og vende på hver eneste krone over en lengre periode.

Nå har jeg ikke flytta ut, men foreldrene mine har lenge hatt økonomiske problemer så jeg har mange ganger vært bekymret for hvordan det skulle gå. Sykt angst for at huset måtte selges osv.. Altså pappa stjal penger fra meg for å fikse opp i regninger Sugde for i Norge er vi liksom så heldig.. bullshit! fuck mainstream, fullt av fattige som tier fordi det ikke er lov å være det liksom. Nå er pappa blitt syk, ekstra utgifter siden vi måtte pusse opp og dyre medisiner. Mamma jobber ikke heltid.. Tror det skydltes at siden mamma har MS har hun bare jobbet 50 % på skole og pappa jobbet ræven av seg, men dårlig lønn. Ble helt fra meg da jeg sjekket skattelistenen. Nå er han for syk, så jobber ikke. Masse rot her, men blir så lei meg. Bor i fosterhjem nå, vet ikke hvordan det går med de. Før ble jeg skikkelig lei meg da pappa tok konfepengene mine, men nå vil jeg gjøre hva som helst for å hjelep siden han er så syk.

[AnonymBruker]

Ja, etter bruddet med min kjæreste led jeg økonomisk. Vi hadde barn sammen.

Plutselig tok samboeren min med seg tingene sine, og forlot oss. Jeg jobbet ikke, og var hjemme med sønnen vår. Jeg gikk på NAV for søke om stønad, men dette tok lang tid. Bare det å finne alle dokumenter som måtte inn tok lang tid.

Sosielstønad fikk jeg ikke, fordi jeg hadde jo sparepenger (!) Jeg ville ikke bruke pengene jeg hadde spart siden jeg var liten, til å leve på.

I to mnd kjøpte mine foreldre mat til oss, og min ex betalte husleigen.

Så kom omsider stønaden, og vi fikk det mye bedre

[AnonymBruker]

Ja, etter bruddet med min kjæreste led jeg økonomisk. Vi hadde barn sammen.

Plutselig tok samboeren min med seg tingene sine, og forlot oss. Jeg jobbet ikke, og var hjemme med sønnen vår. Jeg gikk på NAV for søke om stønad, men dette tok lang tid. Bare det å finne alle dokumenter som måtte inn tok lang tid.

Sosielstønad fikk jeg ikke, fordi jeg hadde jo sparepenger (!) Jeg ville ikke bruke pengene jeg hadde spart siden jeg var liten, til å leve på.

I to mnd kjøpte mine foreldre mat til oss, og min ex betalte husleigen.

Så kom omsider stønaden, og vi fikk det mye bedre

Det er ikke mer enn rett og rimelig at du ikke fikk sosialstønad. Den hjelpen er til de som ikke har penger. Ikke til de som har penger på bok.

[AnonymBruker]

Det er ikke mer enn rett og rimelig at du ikke fikk sosialstønad. Den hjelpen er til de som ikke har penger. Ikke til de som har penger på bok.

Det vet jeg