Er jeg sær eller er dette akseptert?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid trivdes i eget selskap. Helt siden jeg var lita har jeg vært flink til å underholde meg selv. Jeg kjeder meg så godt som aldri og har alltid mange ting jeg har lyst å gjøre hvis jeg får et ledig øyeblikk (lesing, hobbyer etc), og skulle jeg være tom for ideer er det alltids noe husarbeid som trenger å bli gjort. Og for ikke å snakke om å bare ta seg en time-out fra verden, slappe av og lytte til litt dempet musikk.

Jeg har samboer og to stebarn som er her annenhver uke, så det er jo ikke sånn at jeg har mangel på gjøremål. Jeg synes det er kjempekoselig å møte venninner iblant, men for meg holder det med 2-3 venninneaktiviteter pr mnd, som kino, kafe, besøk osv. Da har jeg fått dekket mitt behov for sosialisering utover hjemmelivet. Samboeren min er ikke bare en jeg deler hus med, han er også min beste venn, så vi gjør mange ting sammen som jeg ellers kanskje ville gjort med venner.

Så til poenget, omsider:

Jeg får signaler fra enkelte venner om at jeg er aaaaltfor asosial, at jeg aaaaldri er med på noe osv. Særlig ei venninne er ekstrem på det der og mener at jeg er sær som trives så godt alene. De to andre sier det ikke rett ut, men jeg merker jo at de ønsker at vi skal treffes og finne på ting sammen mye oftere enn jeg selv ønsker. Et par andre venner av meg er mer på linje med meg i sitt sosialiseringsbehov.

Er jeg på vei til å bli en asosial einstøing (som den ene venninnen min mener)?

[Gjest ticket]

Nei, det synes jeg ikke. Jeg er litt som deg og føler meg ikke asosial av den grunn. Jeg er jo på jobb hele dagen og ser mennesker så da er det godt å være hjemme på kvelden.

[Gjest Cessie]

Det høres ut som du er mer sosial enn meg, i hvert fall...

[Mr. Jones]

Ikke ulikt meg. Tror ikke jeg hadde kjedet meg selv om strømmen gikk og jeg satt alene i mørket i flere dager.

Synes ikke, på noen måte, at du er sær.

[AnonymBruker]

Mulig du er en av oss som har en introvert personlighetstype.

Jeg kan gå flere mnd uten menneskelig kontakt annet enn på jobb, da jeg er i butikken. Heldigvis har jeg gode venner som har både forståelse og aksept på dette. En av mine beste venninner har jeg ikke sett siden i sommer for eksempel, tiltross for at vi bor 1 mil unna hverandre.