Jeg er ikke lykkelig.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke lykkelig. Jeg aner ikke hvordan det føles å være lykkelig. Jeg har heller aldri vært forelsket. De fleste rundt meg forteller hvor sykt forelsket de er i en person, og hvor lykkelige de er. Jeg må innrømme at jeg er en smule misunnelig for det ser veldig fint ut. Jeg har heller aldri elsket en person.

Har så innmari lyst å være lykkelig. Hva er galt med meg?

[Annie142]

Forelskelse fører ikke automatisk til et lykkelig liv. Det er en kortvarig rus som vil gå over. Det at du ikke har funnet noen å elske, betyr heller ikke at det aldri kommer til å skje.

Du bør heller fokusere på å ta tak i det i livet ditt du føler misnøye med. Du er kanskje ikke lykkelig, fordi du lever ikke livet ditt slik du egentlig vil.

Hva som gjør folk lykkelige er individuelt. Finn heller ut hva som gjør deg lykkelig, og imens blir det helt sikkert din tur en dag.

[Erotisk Flukt]

Først av alt, hvor gammel er du? Og kjønn?

-Domino

[Gjest NozMonster]

prøver du å gjøre noe for å oppleve lykke da?

man har selv ansvar for sin egen lykke!

Endret 2. februar 2012 av NozMonster

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 18 år. Jeg prøver å få gjort det som gjør meg glad. F.eks trening er noe som gjør at jeg føler meg glad. Jeg liker også å gå på randoski og generelt være aktiv ute. Men jeg blir aldri lykkelig. Jeg gjør det bare, og så blir jeg glad og så er det over.

Kanskje lykke bare er oppskrytt? At jeg egentlig er lykkelig uten å vite det? I så fall så syns jeg ikke det er verdt det. Da kunne det vært det samme om jeg ble født eller ikke.

Jeg kan forresten legge til at jeg tror ikke folk vet at jeg ikke er lykkelig, for jeg prøver å smile masse og gjøre andre glad. Folk sier de ser på meg som ei sprudlende jente.

[drosophilia]

Jeg er ei jente på 18 år. Jeg prøver å få gjort det som gjør meg glad. F.eks trening er noe som gjør at jeg føler meg glad. Jeg liker også å gå på randoski og generelt være aktiv ute. Men jeg blir aldri lykkelig. Jeg gjør det bare, og så blir jeg glad og så er det over.

Kanskje lykke bare er oppskrytt? At jeg egentlig er lykkelig uten å vite det? I så fall så syns jeg ikke det er verdt det. Da kunne det vært det samme om jeg ble født eller ikke.

Jeg kan forresten legge til at jeg tror ikke folk vet at jeg ikke er lykkelig, for jeg prøver å smile masse og gjøre andre glad. Folk sier de ser på meg som ei sprudlende jente.

Har du noe du drømmer om å oppnå?

Jeg er 23, og min lykkefølelse kommer av at jeg er nærmere målene mine (flinkere til å trene, mer kompetanse i fag, jobberfaring, etc).

Man kan bli lykkelig av opplevelser man liker.

Det er vanskelig når man er tenåring, fordi det er mye press rundt hva du skal sikte på og hva du skal like. Når jeg var på din alder sluttet jeg på skolen på grunn av det presset (jeg var ulykkelig! ). Jeg trengte å jobbe og finne ut hva JEG ville.

En ting som hjalp meg var å lese filosofi. Du kan titte litt på slikt. Å lage seg egne verdier som at hard jobbing fører til et mål (og selv om det er hardt, kan man være stolt), selvkontroll, utskeielser når det er noe som er viktig for DEG fører til en følelse av lykke ... hvertfall for meg.

[AnonymBruker]

Jeg drømmer om å gå på folkehøgskole med hundekjøring. Men jeg er redd det koster mer enn det smaker i mitt tilfelle. Jeg liker å reise, men når jeg først er ute å reiser så når det aldri forventningene mine. Når jeg tenker over det så gjør jeg sjeldent drømmene mine, fordi jeg har blitt skuffet så mange ganger før.

TS

[beruset]

Det jeg lurer på er hvorfor du poster det her under "seksualitet". Om det er seksuell tilfredsstillelse du er ute etter, er det ganske enkelt. Finn ut hva du liker, og finn en (eller flere) person(er) som kan gi deg det du liker.

Ellers kan du prøve å oppsøke en psykiater som kanskje kan gi deg et par morsomme piller om du er heldig.

Men sånn seriøst, slutt å tenke på lykke og alt rundt det. Jo mer du tenker at du ikke er lykkelig, jo mindre lykkelig vil du bli. Makes sense?

~beruset

Endret 3. februar 2012 av beruset

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg var lykkelig en gang, men jeg satte aldri pris på det. Kanskje det er slik at man aldri blir fornøyd?

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg satt det seksualitet var at jeg ikke fant noe annet som passet. Flytt den gjerne.

[drosophilia]

Jeg drømmer om å gå på folkehøgskole med hundekjøring. Men jeg er redd det koster mer enn det smaker i mitt tilfelle. Jeg liker å reise, men når jeg først er ute å reiser så når det aldri forventningene mine. Når jeg tenker over det så gjør jeg sjeldent drømmene mine, fordi jeg har blitt skuffet så mange ganger før.

TS

For det første er du 18, og liver byr på skuffelser. De må man komme forbi.

For det andre - et år på folkehøgskole kan du vel fint låne penger til hos Lånekassen? Det er helt vanlig å gjøre, og det blir ikke mye lån hvis du får stipend!

[AnonymBruker]

Da jeg var 18 var jeg dypt deprimert, hadde heller aldri vært lykkelig, skjønte egentlig ikke vitsen med å leve... Men ti år senere har jeg tatt noen avgjørelser, gjort noen feil, gjort mye som jeg hadde lyst til, jeg havna ikke helt der jeg hadde planlagt i livet... Men jeg er lykkelig.

Livet kan forandre seg fort. I mellomtida, prøv å finne små ting å glede deg over. Jeg syntes f.eks. skole bare var kjedelig og irriterende til det skjedde noe som gjorde det umulig å gå på skolen i flere år. Etter det gjorde det meg glad bare å være i stand til å gjøre ferdig skolen. Da satte jeg mye større pris på små ting, som å kunne jogge en tur.

[Erotisk Flukt]

Slik jeg ser det i denne tråden, så byr ikke livet direkte på skuffelser for TS. Isåfall må hun komme med noen eksempler, bedre enn de som finnes, for det jeg ser er ting hun klarer å oppnå, som glede og mål, men at det er hennes mindsets som ødelegger det hele.

Jeg ville godt til en psykolog for å finne ut hvorfor mindsetsene er slik som de er. Om de er fra barndommen og/eller tenårene. Det å sette seg høye forventninger for så å bli skuffet, eller det å ikke relatere glede til lykke.

-Domino

[AnonymBruker]

Hvorfor har du postet dette under seksualitet?